Den hellige Ternan av Culross (500-t?)

Aberdeen-breviaret sier at Ternan ble døpt av den hellige Palladius av Irland (d. 432) og ble hans disippel. Han skal ha blitt bispeviet av Palladius i 432 som den hellige Ninians (ca 360-ca 432) etterfølger, men han skal ha besøkt Roma og kan også ha fått sitt oppdrag direkte derfra. Ternan skal ha vært en av Ninians etterfølgere og tredje abbed av Candida Casa (Whithorn). Ternan skal ha fulgt etter den korte abbedsperioden til den hellige Caranoc den store. Selv skal han ha blitt etterfulgt som abbed av Nennio, den lille munken. Etter at Ternan hadde vært abbed for Candida Casa, grunnla han en banchor (et sted for kristen lærdom), hvor byen Banchory i dag ligger, og det finnes rester av en keltisk grunnleggelse nær den gamle kirkegården. Det var der Ternan skal ha undervist sin konvertitt, den hellige pikteren Erchard.

Det fortelles om Palladius’ (d. 432) dåp av Ternan i lesningene på Palladius’ festdag, og den nevnes også av kronikøren John Fordun. Imidlertid ble det også sagt at han studerte under den hellige pave Gregor I den store (590-604), ble ordinert av ham, og deretter skal han ha brakt tilbake til Skottland en klokke gitt til ham av paven; dette var den klokken som var bevart i Banchory-Ternan.

Ternan nevnes av noen som grunnlegger av klosteret Culross i Fifeshire – andre sier at Culross er et av de klostrene som ble grunnlagt av den hellige Serf av Culross (Servan; lat: Servanus), lærer til den hellige Kentigern av Glasgow (Mungo) (ca 518-ca 603). Pikterne ble ikke konvertert før rundt 570 gjennom den hellige Kolumba av Ionas innsats. Kentigern døde rundt 603 og Serf av Culross døde i 583, så det mest trolige var at Ternan var en samtidig av Serf og levde på 500-tallet. Ternan skal ha avgått ved døden i Abernethy. Han ble gravlagt i Liconium, eller Banchory Ternan i Kincardineshire, hvor det fortsatt holdes et årlig marked på hans festdag. Hans minnedag er 12. juni. Han må ikke blandes sammen med den hellige biskop Trumwin av Abercorn.

Hans kult spredte seg til Irland, og hans navn opptrer i flere gamle irske kalendere, men det finnes ingen pålitelige bevis for at han noensinne besøkte Irland. Hans minnedag 12. juni er den samme som den like obskure irske helgenen St Torannán. Han minnes også i de irske martyrologiene som Torannán, hvor det ble sagt at han var en 500-talles helgen fra Skottland. Martyrologiet fra Donegal erklærer at han var abbed av Bennchor og av Tulach Foirtceirn i Leinster. Det antydes også at han var en eldre samtidig av den hellige Kolumba av Iona.

Ternan og Torannán kan godt være identiske, siden de irske martyrologiene beskriver at han levde «over sjøen» og knytter ham til Alba (Skottland), og spesifikt med Banchory-Ternan, mens minst én skotsk kilde kaller Ternan «erkebiskop av Irland». Det er snakk om en fragmentarisk grunnleggelseslegende for Laurencekirk (også i Mearns), bevart i en Canterburykilde fra sent på 1000-tallet, som kaller Ternan archipontifex Hiberniae, og beskriver hvordan han hadde en disputt med erkebiskop Laurentius, Augustins etterfølger i Canterbury, om påskespørsmålet i eller nær Fordoun, hvor han aksepterte Laurentius’ argumenter.

Noen sier at Ternan trolig er en legendarisk skikkelse som oppsto fra den irske Torannán, som ble innført i det østre Skottland etter den gæliske erobringen av pikterne på 800-tallet. Hans kult ble viktig og populær, noe som gjorde at han ble assosiert med andre helgener med dedikasjoner i det samme området.

Noen mener at det er mulig at det er snakk om to forskjellige personer, en som levde på 400-tallet (Tervanus eller Ternan) og en som levde og arbeidet på 500-tallet (Torannán eller Ternan). Men trolig var det bare én Ternan. Han var en pikter fra The Mearns i Alba, også kjent som grevskapet Kincardine eller Kincardineshire, på kysten av det nordøstre Skottland, mellom Aberdeenshire i nord og vest, og Angus i sør. Han ble omvendt under Ninians piktiske misjon. Han ble utdannet i Candida Casa og ble døpt i tidlig manndom av Ninians disippel ved navn Pawl Hen eller Paulus den gamle, som de romerske forfatterne blander sammen med Palladius. Paulus var en britisk misjonær som arbeidet sammen med Ninian. Han levde til de første årene på 500-tallet og levde dermed lenge nok til å møte den hellige David, men han kunne ikke se ham, ettersom han i sin høye alder var blitt blind.

Hovedkilden for legender om Ternan er Breviarium Aberdonense fra tidlig på 1500-tallet. Lesningene for hans festdag lokaliserer hans fødested i Mearns (kanskje i Arbuthnott) og assosierer ham med den hellige Palladius (skytshelgen for Fordoun, noen kilometer vest for Arbuthnott), og den hellige Machar av Aberdeen. De knytter ham også til en ellers ukjent konge eller adelsmann ved navn Convecturius (kanskje fra gælisk coinmedoir, skatteinnsamler), en hedning som han angivelig konverterte.

Noen av Ternans relikvier ble æret i katedralen i Aberdeen, som man mener opprinnelig var viet til ham. Flere kirker i den delen bærer eller bar en gang hans navn. Han minnes i Skottland blant annet i Banchory-Ternan i den nedre Dee-dalen og i Arbuthnott. Ved siden av kirkene i Banchory-Ternan og Arbuthnott var også den i Fordoun viet til Ternan og det var også et kapell som bar hans navn i Findon i sognet Banchory-Devenick i The Mearns. Sistnevnte var bygd på en klippe og nær det var en kilde kjent som St Tarnan’s Well. Et kapell viet til St Ternan sto en gang i sognet Belhelvie nord for Aberdeen, og et kapell fantes også i Taransay i Harris. Det sto nær et stykke land kalt St Ternan’s land. Sognet Slains i Aberdeenshire hadde Ternan som skytshelgen med en annen St Ternan’s Well i hagen til prestegården.

Det man mente var Ternans hodeskalle og hans kopi av Matteusevangeliet i et omslag (cumdach = bokskrin), rikt utsmykket med sølv og forgyllinger, skal ha blitt bevart i Banchory helt til frem 1500-tallet, for rundt år 1530 så den som samlet Aberdeen-breviaret, hans hodeskalle der. Det samme var tilfelle med hans klokke kalt Ronecht, som tradisjonen sier han skal ha fått i Roma av paven og som på mirakuløst vis skal ha fulgt ham til Alba. Disse relikviene var i kirken frem til reformasjonen.

Den ble voktet av en arvelig vokter i likhet med lignende relikvier assosiert med keltiske helgener. Dens vokter (dewar) hadde i kraft av embetet et stykke land kjent som Deray Croft of Banquhori-terne. Under byggingen av den gamle jernbanen i Deeside ble en liten firkantet klokke i støpejern gravd opp av arbeiderne nær den nåværende jernbanestasjonen i Banchory, men den gikk dessverre senere tapt. Dette kan ha vært Ternans Ronecht, så omhyggelig bevart i middelalderen. Et bilde av Ternan, kledd i intet mindre enn erkebiskoppelige klær, er bevart på en av de største skattene fra Alba, Arbuthnott-missalet fra 1400-tallet.