De hellige Theodor og Theofanes var brødre fra Kerak på den andre siden av Dødehavet, tidligere moabittenes land. Derfra flyttet deres foreldre til Jerusalem. De ble begge i ungdommen munker i klosteret (laura) Mar Saba i Palestina, og deres utvikling i lærdom og dyder ga dem et stort ry. Patriarken av Jerusalem påla Theodor å motta prestevielsen.
Da keiser Leo V Armeneren (813-20) gjenopptok ikonoklasmen (billedødeleggelsen) i 814, sendte patriarken Theodor til Konstantinopel for å protestere og mane keiseren til ikke å forstyrre freden i Kirken. Leo fikk ham pisket og forviste ham sammen med Theofanes til en øy ved munningen av Svartehavet, hvor de led mye under sult og kulde.
Men de ble ikke der lenge, for i 820 brøt det ut opprør i Konstantinopel og keiser Leo V ble myrdet under morgenbønnen i slottskapellet. Mikael II Frygeren (820-29), grep makten og ble den første keiseren i den frygiske keiserslekten (820-67), som betydde en indre stabilisering i Bysants. Keiser Mikael var selv billedstormer, men mer tolerant, så Theodor og Theofanes ble løslatt og kunne vende tilbake til sitt kloster i Konstantinopel. Men da den ikonoklastiske forfølgeren keiser Theofilos (829-42) kom på tronen, fikk han de to brødrene pisket og forvist enda en gang.
To år senere ble de brakt tilbake til Konstantinopel, og da de fortsatt sto fast på at de ikke ville være i kommunion med ikonoklaster, fikk keiseren skåret inn i pannene deres 12 linjer av et jambisk dikt som var skrevet for anledningen av en hoffmann. De ble lagt på benker og bokstavene ble skåret eller stukket inn i huden deres. Denne barbariske torturen tok lang tid, og ble avbrutt da natten falt på, men den fortsatte dagen etter til diktene var ferdige. Derfor kalles de Graptoi eller Graph (= «de som er skrevet på»).
De ble nok en gang forvist, denne gang til Apamea i Bitynia, hvor Theodor døde som en følge av sine lidelser ca år 841. Keiser Theofilos døde i 842, og hans enke, keiserinne Theodora, erstattet den ikonoklastiske patriarken Johannes med den ortodokse Methodios. Enkekeiserinnen styrte det østromerske riket i mer enn 13 år. Hun innkalte et konsil i 842 som igjen bestemte at ikonene skulle holdes i ære i den østromerske kirken. I 843 feiret østkirken i denne anledning for første gang «ortodoksiens fest».
Theofanes ble da hedret for sin bekjennelse av troen og i følge den forrige utgaven av Martyrologium Romanum (før 1970) ble han biskop av Nikea, hvor han mer effektivt kunne arbeide for å bekjempe det kjetteriet han allerede hadde triumfert over. Han var poet og skrev mange hymner, en om sin bror Theodor. Han overlevde ham med noen år, og døde den 11. oktober 845. Grekerne kaller ham «Poeten».
Deres minnedag er 27. desember. Deres navn står i Martyrologium Romanum.