Den hellige Theodor av Novgorod (1218-1233)

Den hellige Theodor Jaroslavitsj ble født i 1218 i Pereslavl-Zalesskij, som kan oversettes som «Pereslavl bak skogene», en by i Jaroslavl oblast i Russland. Byen ble kalt Perejaslavl frem til 1400-tallet. Han var sønn av fyrst Jaroslav Vsevolodovitsj av Pereslavl. På den tiden var Russland delt i rundt et dusin fyrstedømmer, og Jaroslav II var den fremste av fyrstene. Han var fjerde sønn av storfyrst Vsevolod III av Vladimir-Suzdal (1176-1212) og bror av den hellige storfyrst Jurij Vsevolodovitsj (1212-16; 1218-38), og i 1238 skulle han selv bestige storfyrstetronen som Jaroslav II av Vladimir-Suzdal (1238-46).

Alexanders mor, Theodosia Igorevna, en prinsesse fra Ryazan, var Jaroslavs tredje hustru, og fyrst Theodor var deres eldste sønn. Deres andre sønn var den hellige Alexander Nevskij (1220-63). De to brødrenes barndom ble tilbrakt i Pereslavl-Zalesskij, hvor deres far var fyrste. Men i 1227 ble fyrst Jaroslav Vsevolodovitsj etter anmodning fra folket i Novgorod sendt av sin bror, storfyrst Jurij av Vladimir, for å herske som fyrste i Novgorod. Han tok med seg sine sønner Theodor og Alexander. Men folket i Novgorod var ikke fornøyd med Vladimir-fyrstene, så de inviterte snart i stedet den hellige Mikael av Tsjernigov, og i februar 1229 dro Jaroslav og de to sønnene tilbake til Pereslavl. Saken endte imidlertid fredelig, for i 1230 ble Jaroslav og hans sønner kalt tilbake til Novgorod, hvor hungersnød og epidemier herjet. Den 30. desember 1230 var de tilbake i byen.

Jaroslav ble ikke værende lenge, for to uker senere installerte han sine sønner i Novgorod og dro selv til Pereslavl-Zalesskij. I 1232 ble den fjortenårige Theodor allerede kalt til å tjene Gud ikke bare i bønn, men også med sverd. Han deltok i et hærtog av russiske tropper mot de hedenske mordoviske fyrstene.

I 1233 ble Theodor etter farens ønske forlovet med Mikael av Tsjernigovs datter Theodosia. Men dagen før bryllupet, da gjestene allerede hadde samlet seg, døde den unge brudgommen plutselig, bare femten år gammel. Etter sin forlovedes plutselige død gikk Theodosia i kloster og mottok tonsuren i et av klostrene i Suzdal. Hun ble senere berømt som den hellige nonnen Eufrosyne av Suzdal.

Theodor ble gravlagt i klosteret Jurijev i Novgorod. I år 1614 plyndret svenskene klosteret, og deretter brøt de opp fyrstens grav. De fant hans legeme helt og intakt, og de spottet de hellige relikviene og etterlot dem på kirkegården. Flere år senere overførte metropolitt Isidor av Novgorod relikviene til Novgorods katedral Hagia Sofia (hellige visdom) og plasserte dem i kapellet for den hellige profeten, forløperen og døperen Johannes. Der ble de værende til 1919, da de ble fjernet av bolsjevikene.

Theodors minnedag er 5. juni. En liturgi for ham ble skrevet i 1787 av metropolitt Gabriel av Petersburg og Novgorod (d. 1801).