| Relikvier av den hellige Theoktista i Ekatontapylianí («Kirken med hundre porter») på Paros |
Den hellige Theoktista (Theoctista, Theoctiste, Theoktiste, Theoctistes, Theoktísti) skal ha levd på 800-tallet, men hun er sannsynligvis en fiktiv skikkelse.
Legenden forteller at Theoktista ble født i 828 i Mithymna (Molivos; gammel form Methymna) på den greske øya Lesbos (Lezbia) i Egeerhavet. I tidlig alder mistet hun begge sine foreldre, og slektninger ga henne til et kloster for å bli oppdratt der. Hun følte seg tiltrukket av det monastiske liv, de lange liturgiene, den monastiske lydigheten, den strenge fasten og uopphørlige bønnen. Hun lærte utenat mye av hymnene, bønnene og Davidsalmene. Som syttenåring ble hun opptatt i kommuniteten som nonne.
I 846, da hun var atten år gammel, fikk hun tillatelse av sin abbedisse til å dra til en nabolandsby i påsken for å treffe sin kjødelige søster, og hun ble der over natten. Men arabiske angripere under ledelse av sjørøveren Niseri invaderte Lesbos om natten og tok alle kvinnelige innbyggerne til fange. De førte dem om bord på et skip for å selge dem som slaver på kysten av Nord-Afrika, og om morgenen var de allerede langt til havs. Men kvinnene ble svært sjøsyke, så på veien stanset skipet ved den avsidesliggende øya Paros og slapp dem i land så de kunne komme seg. Der klarte Theoktista å unnslippe og gjemme seg i skogen.
Etter det bodde Theoktista på øya i 35 år. Etter arabernes angrep var det ingen andre som lenger bodde på øya. En gammel kirke viet til Guds Mors Innsovning tjente som hennes bolig, og hennes føde var fiken, bær og solsikkefrø. Hele tiden tilbrakte hun i bønn.
Men så kom en gruppe kaninjegere fra Euboea (Eúboia, nå Evia) til øya, og en av dem, Simon, fulgte sitt bytte bort fra kysten og inn i skogene. Da kom han plutselig over den gamle kirken og gikk inn for å be en bønn. Etter bønnen så han i et mørkt hjørne ikke langt fra alteret noe som lignet på et menneske. Han gikk nærmere og hørte da en stemme: «Bli stående, bror, og kom ikke nærmere og gjør skam på meg, for jeg er en naken kvinne». Jegeren ga henne da kappen sin, og hun kom frem til ham. Han så en gråhåret kvinne med et slitt ansikt som kalte seg Theoktista. Med svak stemme fortalte hun om sitt liv fullstendig viet til Gud.
Da hun hadde fortalt ham sin historie, ba hun jegeren om at hvis han skulle komme tilbake til øya igjen, om han ville bringe henne en konsekrert hostie. For i alle disse årene hun hadde bodd alene i villmarken, hadde hun ikke en eneste gang fått anledning til å motta Kristi legeme.
Ett år senere kom jegeren tilbake til Paros, og han hadde da med seg en liten pyksis med en konsekrert hostie. Han møtte Theoktista i kirken, og hun falt om på bakken og ba lenge under mange tårer. Da hun reiste seg opp, mottok hun Herrens legeme med ærbødighet og gudsfrykt. Dagen etter da jegeren kom til kirken, fant han Theoktista liggende død midt i kirken. Dette var i år 881.
Etter å ha gravd en grunn grav, plasserte jegeren hennes legeme i den. Han skjønte at han hadde møtt en hellig kvinne, så han skar av henne den ene hånden som han ville ta med seg som en relikvie. Hele natten etterpå seilte hans skip mot en voldsom sjø, og om morgenen fant han at de var tilbake på samme sted hvor de hadde startet. Han skjønte at dette var Guds måte å vise sin misnøye på, så han tok med seg hånden og plasserte den sammen med resten av den helliges legeme. Etter dette kunne han seile uhindret derfra. På reisen fortalte han sine ledsagere om hva som hadde skjedd på øya. De bestemte seg alle for straks å vende tilbake til Paros for å ære levningen av den store asketen, men de kunne ikke finne hennes hellige legeme i graven.
Hennes biografi ble skrevet av Niketas Magistros, som skal ha hørt historien fra eremitten Symeon, som bodde på Paros på begynnelsen av 900-tallet. Den inneholder romanaktige trekk, men i tillegg synes fabelen om hennes siste kommunion og død å være bygd på historien om de siste dagene til den hellige Maria av Egypt (Maria Aegyptiaca). Men Niketas' historie var åpenbart så troverdig at det i tiden etterpå ble arrangert flere valfarter til Paros for å gå i sporene til den hellige Theoktista. Ifølge en legende befinner hennes relikvier seg på Ikaria. Niketas' fortelling er i det minste interessant som historisk kilde.
Theoktistas minnedag er 10. november, men 9. november nevnes også. Det er denne dagen hun feires på Paros, da hennes relikvier bæres i prosesjon gjennom gatene. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hennes grav befinner seg i den store kirken Ekatontapylianí («Kirken med hundre porter») på Paros, som ble bygd på 500-tallet.