Den hellige Timolaus av Caesarea og syv ledsagere (d. 303)

Den hellige Timolaus (it: Timolao) og hans syv ledsagere, de hellige Agapius (it: Agapio), Alexander (it: Alessandro) (2 stk), Dionysius (it: Dionigi) (2 stk), Pausis (it: Pauside) (eller Publius) og Romulus (it: Romolo) ble halshogd i Caesarea Palaestinae (i dag sør for Haifa i Israel) i 303, i det andre året av forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) og prefekten Urban. Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller om deres martyrium i «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae).

Under en av de hedenske festene begynte hedningene å torturere og henrette kristne som nektet å ofre til avgudsbilder.

Martyren Timolaus (19. august) ble dømt til å brennes, og martyrene Agapius og Tekla (19. august) ble dømt til å rives i stykker av ville dyr. En gruppe unge kristne: Publius, Timolaus, Alexander, an annen Alexander, Dionysius og Romulus, subdiakon i kirken i Diospolis, bestemte seg for å bekjenne sin tro og lide for Kristus.

Som et tegn på sin frivillige handling bandt de sine egne hender bak ryggen og trådte frem for guvernør Urban. Da han så deres ungdom, prøvde han å overtale dem til å revurdere sin avgjørelse, men forgjeves. Han kastet dem da i fengsel, hvor det allerede var to kristne, Agapius og hans tjener Dionysius. Alle disse helgenene ble utsatt for fryktelig tortur og ble halshogd.

Deres minnedag er 24. mars i Martyrologium Romanum, som skriver at Agapius og den ene Dionysius opprinnelig ikke tilhørte samme gruppe, men ble halshogd sammen med de seks andre. 15. mars nevnes også som minnedag.