Den hellige Torsten av Bjurum (1100-t)

Den hellige Torsten er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen i Vättlösa sogn i Kinne herred i Västergötland.

En av de mest verdifulle kildeskriftene for vår kunnskap om de svenske helgenene stammer fra Johannes Vastovius (d. 1642), som var sønn av en borgermester i Västervik og gikk over til den katolske tro, fulgte den avsatte kong Sigismund til Polen og endte sine dager som dennes hoffkapellan. Han lot i 1623 i Köln trykke boken Vitis Aquilonia («Det nordiske vintreet»), hvor han hadde samlet biografier over de middelalderske svenske menn og kvinner som en gang ble æret som helgener. Vastovius bygger på de historiske dokumentene som var tilgjengelige for ham og hvorav de fleste også står til disposisjon for oss, men også på folkesagn som vi ikke kjenner fra noen annen kilde. Et av de folkesagnene som han gir oss, er legenden om St. Torsten, gjetergutten som ble martyr for sin kristne tro. Den latinske legenden lyder slik i oversettelse:

Torsten var storfegjeter hos en rik mann på gården Bjurum i Västergötland. Han hadde for vane når han gikk til beitemarkene med sin buskapsflokk, å slippe dyrene løs uten tilsyn mens han selv vandret gjennom åkrer og lunder bort til en stein som han hadde utvalgt til sitt alter. Der pleide han å tilbringe nesten hele dagen med bønner til Kristus, og når kvelden kom, fant han alltid igjen buskapen i vel behold og uskadet.

Men Torstens husbonde var hedning og likte dårlig sin gjetergutts kristne tro. Han krevde å få se en okse som han selv hadde bundet fast i et tre inne i skogen, og da oksen ikke ble funnet igjen, fikk han dermed en anledning til å rette en falsk anklage mot gjeteren for å ha forsømt buskapen. Husbonden drepte senere Torsten på steinen, «som et offer til Kristus». Men forbrytelsen forble ikke ustraffet. Kreaturene begynte etter hvert å forsvinne, slik at matmoren ikke nølte med å tale om det med sin man og å kalle den drepte for en helgen.

Så hendte det at husbonden stelte til en stor kreatursslakt, og han hadde foran seg en okse som akkurat holdt på å bli slaktet og flådd til føde for husfolket. Da han nå hørte sin klagende hustru fortsette å berømme Torsten og bebreide ham selv, ble han vred, brast ut i hånlatter og sa: «Din Torsten som du anser for å være hellig og leve i himmelen, holder jeg for like levende som denne oksen, som du nå ser skjæres i stykker!» Men knapt hadde han talt ferdig før oksen straks reiste seg på sine føtter og ble levende, til forbauselse og bestyrtelse for alle de nærværende. Et kapell har senere blitt reist på stedet, og der har mange under skjedd, i særdeleshet helbredelse av syk buskap.

Vastovius oppgir i en rubrikk at Torsten hadde lidd martyrdøden på samme tid som den hellige Botvid, altså i begynnelsen av 1100-tallet. Denne antakelsen får vel stå for Vastovius' egen regning. Om Torsten virkelig har levd, er det umulig å presisere tidspunktet.

Torsten er en vestgøtisk lokalhelgen, nærmere bestemt hjemmehørende i Vättlösa sogn i Kinne herred. Ved Lilla Bjurums gård i Vättlösa har St. Torstens kapell ligget, og i nærheten av kapellet («et bueskudd unna») har det ligget en berømt offerkilde, St. Torstens kilde, ved Kvindebyske. Vastovius' ord gir oss anledning til å formode at denne kildens vann ble ansett for å være spesielt helsebringende for syk buskap. Etter reformasjonen fikk det lille kapellet forfalle. Da det ble omtalt i et brev i 1707, heter det at bare «rudera» (ruiner) gjenstår av det.

Stedet har likevel tiltrukket seg oppmerksomhet fra stormaktstidens lærde. Offerkilden har fått ære av å bli avbildet på et kopperstikk i Erik Dahlbergs store plansjeverk Suecia antiqua et hadierna, utført i 1693. Der presenteres den under navnet Torstani fons (Torstens kilde). Den vedlagte teksten sier at kilden i fordums tid har vært berømt for sin evne til å lege syke, at votivgaver (penger og andre metallgjenstander) var blitt ofret der og at folk valfartet dit fra nær og fjern. Kilden er omgitt av en steinmur, overdekket av et sponkledd saltak båret av fire søyler. Utenfor muren sto et latinsk kors og lengre bort et Andreaskors. I nærheten utbrer den bladrike skogen seg.

På begynnelsen av 1700-tallet planla den kjente lærdomshistorikeren Erik Benzelius d.y. (senere erkebiskop) et nytt og kommentert opplag av Vastovius' Vitis Aquilonia og ba av den grunn i et brev om opplysninger om St. Torstens kapell og kilde av prost Sven Bjerchenius i Götene. I et brev av den 24. oktober 1707 beskriver Bjerchenius i korthet kapellruinens og kildens daværende utseende. Om kilden skriver han blant annet:

«Bemälte kjella är belägen vid Bjurum uti Kinnehärad och Wätthalösa Sochn uti Skogen, är så stor som ett Embar i fyrkant, stensatt uti botn och runt om, dock icke med huggen sten, är knapt en aln djup, med rent och klart vattn, fryser intet om vinteren.»

De opplysningene som Bjerchenius ga, kom til nytte for kommentarene i det nye opplaget av Vitis Aquilonia som Benzelius fikk i stand i 1708. En beskrivelse av Skara stift fra 1813 forteller følgende om Sankt Torstens kilde:

S. Torstens kilde ved Lille Bjurum, en halv alen i firkant, steinsatt i bunnen og rundt omkring og hvor penger i fordums tid har blitt ofret. Den har vært omgitt av en mur, og et steinkast derfra har det vært en kirke eller kapell, som er i ruiner og som gamle folk forteller om. Denne kirken kalles Birum eller Bjurum.

Torsten var lenge glemt bort, men da man på 1930-tallet felte trær på den såkalte Kapellmarken nord for landeveien mellom Bjurum og Vättlösa, traff man på en kilde med bunnløs gytje, omgjerdet av en moseanløpt tørrstensmur. Straks sør for kilden finnes fortsatt kirkeruinen med meterhøye murer, som ble frilagt og konservert i 1964. En minnestein ble reist med teksten: «Her sto Bjurums middelalderkirke. Ruinen ble restaurert i 1964».

Bjurums kirke var liten og målte rundt 10 x 5 meter. Den ble oppført på 1200-tallet, men ble rasert i 1737 da man tok stein fra den forfalne kirken til hovedbygningen på Lilla Bjurums gård. Der har man også funnet steiner og søylekapiteler fra Sankt Torstens kirke. Den middelalderske døpefontens fot ligger igjen i ruinen, men selve fonten er borte. Kanskje finnes den i likhet med atskillige andre fonter som blomsterkrukke i en herregårdshage. Det sies at to nå tapte steinbilder av Adam og Eva, som er funnet i Ledsjö, skal ha kommet fra denne kirken. At en kirkeklokke i Bredsäters kapell kom derfra, er nok ganske sikkert. Før den ble støpt om, kunne man på den se innskriften BIRUM.

Stedet for St. Torstens kapell og kilde kan ennå besøkes. Den er å finne omkring en kilometer vest for Lilla Bjurums gård, i Kapellmarken. Dette er ikke langt unna den hellige Helena av Skövdes kirke og kilde i Götene.

Den hellige Torsten har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.