Den hellige Torger er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen i Värmland.
I likhet med de fleste andre svenske landskap kan Värmland oppvise en hjemlig helgen. Om denne värmlandske helgenen vet man imidlertid ikke mer enn navnet samt det stedet hvor han levde, døde og ble gravlagt. Hans navn var Torger. Han er nevnt i en av sagaene om Norges konger som er skrevet på Island. Vi husker jo at den mest verdifulle historiske litteraturen fra Skandinavias eldre middelalder har blitt til på Island. Snorre Sturlasson er det største navnet blant de islandske historieskriverne. Men også Snorres brorsønn, Sturla Tordsson (1214-84) var historieskriver, og det er han som opplyser oss om Torger.
Sturla har forfattet Hákonar saga Hákonarsonar, hvor den norske kongen Håkon Håkonssons regjering skildres. Sturla forteller blant annet om kong Håkons krigstog gjennom Värmland. I 1225 gikk kongen over grensen til Värmland og dro frem gjennom de värmlandske bygdene mens han herjet og plyndret. Hans ferd er beskrevet med en slik geografisk nøyaktighet og med en slik angivelse av stedsnavn at man kan følge den på kartet. På ferden langs Glafsfjorden overnattet kongen hos bonden Gils på en gård ved navn Strand, som lå i det nåværende Älgå sogn. «Värmlendingene sier at en hellig mann ved navn Torger ligger gravlagt der», forteller Sturla, eller for å sitere den islandske originalen: «Svá segja Vermar, at thar hvíli heilagr madr er Thorgeirr hét.»
Den geografiske presisjonen i skildringen gir oss anledning til å anta at Sturlas fortelling bygger på en skildring av noen av de mennene som fulgte kongen på ferden. Denne mannen har også husket den Torger som var gravlagt i Strand og nevnt ham for Sturla. Intet annet middelaldersk dokument har noe å opplyse om denne Sankt Torger, som värmlendingene ærer som helgen. Ingen forklaring ble gitt på hvorfor han ble øret som helgen i traktene rundt Arvika.
Uten støtte i noen eldre kilder har topografiske forfattere fra 1700- og 1800-tallet villet gjøre gjeldende at Torger har vært en misjonær som forkynte den kristne troen i Värmland og der blitt drept av hedningene. Erik Fernow kaller i sin Beskrifning öfwer Wärmeland i 1773 Torger for värmlendingenes apostel og påstår at han var døpt av Olav Tryggvason og ble drept av värmlendingene for sin fanatiske misjonsivers skyld. Noen større respekt for Torger viser ikke Fernow:
En vidskeplig eftervärld gjorde honom till et helgon som länge dyrkades både i Värmland och Norge, fast han i sin livstid lär på båda ställena uträttat ingenting, om icke att giva dem en avsky för kristendomen.
Hvordan Fernow visste dette, avslørte han ikke. Selv om han ikke kunne vise til noen kilder, tok senere historikere opp hans teori og ga den videre. Da Nils Gabriel Djurklo fortalte om sine reiser i Värmland på 1860-tallet, skrev han at Torger nok var den første som forkynte den kristne troen i Värmland.
Det interessante er imidlertid at det i samme Älgå sogn hvor Torgers gravsted Strand er å finne, ligger en offerkilde som kalles Torgeskilden (Torgeskällan). Den ligger nær landeveien mellom gårdene Sulvik og Ränkesed, rundt en halv mil fra Strand, på neset mellom sjøene Ränken og Glafsfjorden, langs den gamle pilegrimsveien mot Nidaros. Naturligvis er den oppkalt etter stedets helgen Torger. Hver eneste eldre svensk helgen har jo fått en eller flere kilder oppkalte etter seg. Disse kildene har som regel vært ment å være sprunget frem der helgenens blod har flytt for ugjerningsmennenes hender eller der bærerne stanset med helgenens lik på vei til begravelsesstedet. De har slik som tilfellet er med Torgeskilden blitt offerkilder, besøkte for sitt helsebringende vann. Ingenting er til hinder for at offerkilden i Värmland er nettopp en slik helgenkilde og at folkesagnet en gang har knyttet den til hendelser ved Sankt Torgers død eller jordferd.
Om de kildene som er oppkalte etter Sankt Sigfrid og Sankt David, gjelder det imidlertid at de har blitt ansett for å være de kildene hvor Sigfrid eller David har forrettet dåpen. Om Torger virkelig, slik som forfatterne fra 1700- og 1800-tallet påsto, har vært en misjonær, kan jo Torgeskilden ha vært det stedet hvor han pleide å døpe hedninger. Og det var nettopp på det viset man forklarte navnet Torgeskilden da man for noen tid siden reiste en minnestein på stedet. På minnesteinen står det nemlig: «Offerkilde. Torger døpte her.» Kilden er i dag fredet som fornminne. Kilden nevnes i en skriftlig kilde fra 1651, og den ble restaurert i 1930.
Det er trolig denne kilden som Urban Hjärne siktet til da han i 1680 talte om S:t Olofs kilde i Köla sogn, hvor man drakk vann og ofret penger «med hedniskt gyckleri och avgudisk vidskepelse». I sin beskrivelse av Värmland omkring 1700 forteller prosten Erland Hofsten at kilden opprinnelig ble kalt «Thorgudz källa» og altså var en offerkilde til guden Tor. På prostens egen tid hette kilden Torgeskällan. I den lokale tradisjonen skal man dog ennå på 1800-tallet ha kalt den «Tore guss källa».
I Sydthy årbok 1986 har Gunnar Iversen skrevet en artikkel om den hellige Tøger av Vestervig. Der sier han at Torgeskilden ligger i nærheten av det området som Margrete Fredkulla («fredspiken»), den «kloke og høysinnede» svenskfødte dronningen til den svake og udyktige danske kongen Niels Svendssøn (1104-34), fikk i medgift. Han foreslår at Margrete Fredkulla har ønsket at denne helgenen skulle minnes i Vestervig i Danmark (hun fikk også opprettet et nonnekloster i Vestervig), og at den hellige Torger der har blitt til den hellige Tøger.
Torger kalles i likhet med Tøger også Teodgar (Theodgar) av noen forfattere. Benediktinerne i Odense i Danmark var fra Evesham nær Glastonbury. De skrev den hellige Torgers «Lidelseshistorie» for å motivere hans opphøyelse. En del munker var engelske og i likhet med Torger utlending og skrev om den oppofrelse det var å misjonere blant (ville) nordboere. I tillegg skulle den ærverdige kandidatens fortjenester heves til skyene. Det var ytterst vanlig i latinske tekster å plagiere tidligere forfattere så langt tilbake som fra Antikken, og det var også et sikkert kort å bruke meninger og motiver som hadde lyktes før. Helgenlegender kopierte man friskt, og for eksempel brukte munkene i Odense tekstene om Torger for den senere Knut den Hellige.
Den hellige Torger har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.