De hellige Theodor, Filippa, Sokrates og Dionysius var kristne som levde på begynnelsen av 200-tallet i Perga (gr: Pergē, Περγη) i Pamfylia i Anatolia, nå i den tyrkiske provinsen Antalya. Theodor og Sokrates var soldater, Dionysius var en tidligere hedensk prest og Filippa var Theodors mor. I 220, under den romerske keiseren Elagabal (Heliogabalus) (218-22), dro rekrutteringsagenter gjennom Perga og ville innrullere Theodor i De keiserlige armeene.
Men straks han var merket med rekruttseglet, skrek han ut: «Jeg er merket med dåpens segl og nekter å tilbe avgudene». Han ble da slått til jorden og grusomt pisket med slag av oksesener. Deretter ble han bundet til ville esler som dro ham rundt på bakken. Hans mor Filippa satt i fengsel, men hun ble brakt til ham sammen med to andre fengslede kristne, Sokrates og Dionysius. De ble alle spikret opp på kors, og det gikk tre dager før de døde. Andre kilder skriver at Sokrates og Dionysius var to torturister som omvendte seg til troen på Jesus Kristus da de var vitne til Theodor og Filippa ble martyrdrept, og at de selv straks led samme skjebne. Andre sier at de var soldater og kaller Dionysius en tidligere hedensk prest. Noen kilder nevner også en viss Dioscorus, en tidligere hedensk prest.
I Martyrologium Romanum er gruppen delt i to, Theodor og Filippa med minnedag 19. april og Sokrates og Dionysios med minnedag 20. september (eller 19. september). I Østkirken feires de den 21. april.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. august 1999