Den hellige Tryfon (Tryphon; ru: Trifon; Трифон) ble født en gang på 1500-tallet i landsbyen Nemigozjka i provinsen Arkhangelsk i Nord-Russland. Hans fromme foreldre hadde tenkt å gifte ham bort, men helt fra sin ungdom lengtet han etter det monastiske liv, så han forlot foreldrenes hjem i hemmelighet. Han dro til byen Velikij Ustjug (ru: Великий Устюг) i Vologda oblast, hvor han bosatte seg hos en sogneprest ved navn Johannes, som levde i streng faste og bønn. Deretter bodde han i byen Orletsa nær kirken, hvor han holdt ut sult og kulde.
Derfra flyttet han til klosteret Pysorsk ved elven Kama i Perm oblast. Der mottok han den monastiske tonsuren som munk under hegumen (abbed) Barlaam. Den 22-årige munken gikk ikke glipp av en eneste gudstjeneste i kirken, og hans arbeid var i bakeriet. Da han ble alvorlig syk, viste den hellige Nikolas seg for ham og helbredet ham og oppmuntret ham hans asketiske anstrengelser. Klosteret Pysorsk ble senere forlatt.
I sin jakt etter ensomhet dro munken rundt 1570 til elven Muljanka og slo seg ned ved foten av Uralfjellene der hvor byen Perm nå ligger. Der omvendte han de hedenske folkene khanty (ostjaker) og mansi (voguler) til kristendommen. Da Tryfon hogde ned et enormt grantre som var gjenstand for tilbedelse av hedningene, sa khanty-fyrsten Ambal til ham: «Gamle mann, jeg undres på hvordan du kunne gjøre dette? Våre fedre og vi har tilbedt dette treet som en Gud, og ingen kunne drømme om å ødelegge det. Selv mennesker av din tro våget ikke å røre det. Eller er du sterkere enn våre guder?» Tryfon svarte: «Gud, som jeg forkynner for dere, han hjalp meg i den dåden som forbløffet dere, hjalp meg for deres frelse». Hagiografien forteller at folket khanty senere, forbløffet over Tryfons mirakler, begynte å anta kristendommen. En av de nyomvendte var fyrst Ambals datter.
Etter dette trakk Tryfon seg tilbake til elven Tsjusovaja og grunnla et kloster til ære for Guds Mors Dormisjon (Innsovning). Dette klosteret ble også senere forlatt. I 1580 kom han til byen Khlynov (ru: Хлынов) i bispedømmet Vjatsk i det som nå er Kirov oblast. Byen var fra 1781 til 1934 kjent som Vjatka (ru: Вятка), og siden desember 1934 har den hatt navnet Kirov (ru: Киров) etter den russiske bolsjeviklederen Sergej Kirov (1886-1934), som ble myrdet den 1. desember 1934.
Der grunnla han også et kloster til ære for Guds Mors dormasjon, og der ble han utnevnt til arkimandritt. Tryfon var en streng asket og bar hårskjorte på kroppen i tillegg til tunge lenker. Den eldstes sjel lengtet etter å opplyse de fortapte med lyset av troen på Kristus. Han viet all sin energi til dette hellige arbeidet. Men munkene i hans kloster satte seg opp mot ham og drev ham ut. Da han kunne vende tilbake, tilga han ham som hadde avvist ham og utnevnte ham til og med til sin etterfølger.
Før sin død skrev Tryfon et siste testamente til sine brødre, hvor han formante dem til å elske hverandre (Joh 13,34) og bære hverandres byrder (Gal 6,2). Han døde i 1612 i høy alder og ble gravlagt i klosteret i Vjatka som han hadde grunnlagt. Der finnes hans relikvier fortsatt i en gjemt grav. Hans minnedag er 8. oktober.