Den hellige Ursus av Aosta (d. 529?)

Den hellige Ursus (it: Orso; fr: Ours) (= bjørn) levde på 500-tallet eller muligens noe senere og var av irsk opprinnelse. Han dro til det sørøstlige Gallia og forkynte mot arianerne i Digne i det nåværende departementet Alpes-de-Haute-Provençe i regionen Provençe-Alpes-Côte d’Azur, hvor arianismen sto sterkt. Deretter dro han over til Aosta-dalen i Italia, hvor han ble erkediakon og assisterte biskop Jucundus (it: Giocondo; fr: Joconde) av Aosta (Augusta Praetoria) og grunnla en kollegiatskirke. Det ser imidlertid til at den irske St Ursus er en ren oppfinnelse av kanniken og hagiografen Jean Ludovic Vaudan (1554). Faktisk er det ingen tidligere historie eller liturgiske tekst for denne datoen som henviser til hans påståtte irske opprinnelse.

Etter biskop Jucundus’ død kom arianeren Plocean (it: Ploziano) på bispestolen. Det førte til at Ursus og flere kanniker flyttet ut av kirken og til kirken San Pietro utenfor Aosta, som senere ble kollegiatskirken Santi Pietro ed Orso og nå Sant’Orso. Dagens område Sant’Orso ligger i sentrum av landsbyen Sant’Orso, noe som gjorde at sentrum av byen Aosta har to poler. Denne delingen har overlevd til denne dag.

Det fortelles at Ursus’ anstrengelser for å drive misjon og katekese i området var så effektive at selv tusen år senere var det ingen steder som var så rettroende som dette (bortsett fra i Roma). Aosta har mange minnesmerker over Ursus, inkludert et lime-tre som områdets råd møttes under, samt kapeller og hospitaler.

Han var en enkel mann, viet til bønn og veldedighet. Han evangeliserte også de omkringliggende områdene. Ifølge tradisjonen var det han som lagde og ga til de fattige de tradisjonelle treskoene for å beskytte seg mot kulde og snø. Ifølge tradisjonen lærte han kunsten å lage tresko av folket i Ayas i Valle d’Aosta, og treskomakerne i Ayas er nå kjent overalt i Aostadalen for sin dyktighet. Man har funnet gamle alterbilder hvor man ser Ursus omgitt av fattige mens han deler ut sko til dem.

Augústae Praetóriae in Alpibus Graiis, sancti Ursi, presbýteri.

I Aosta [Augusta Praetoria] i De grajiske alper, den hellige Ursus, prest.

17. juni nevnes også som minnedag i lokale kalendere. Han er en av de åndelige skytshelgenene for Aosta-dalen. Et sted er satt under hans beskyttelse: Saint-Ours (73410) i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. Han fikk en latinsk biografi av en anonym forfatter på 900- eller 1000-tallet, Vita Beati Ursi.

I kunsten avbildes Ursus som en erkediakon med en stav og en bok, mens han har fugler på skulderen. På bilder kan han også ha en pelisse (skulderjakke) av pels i en religiøs drakt, eller han slår frem kildevann fra en klippe. Det viktigste markedet i Aostadalen holdes i Aosta i dagene før hans minnedag den 1. februar, den 30. og 31. januar, og er viet til Ursus som det tradisjonelle Sant’Orso-markedet. Ifølge legenden ble det arrangert første gang i år 1000. Det er et marked for lokalt håndverk og en mulighet for folk til å møte håndverkerne og beundre deres verk av tre og stein, samt Aostadalens folkloregrupper. Dette markedet med sin varme, gjestfrihet, farger og livlighet tiltrekker seg hvert år tusenvis av besøkende, italienske, franske og sveitsiske. Et annet håndverksmarked er også viet til Ursus, det foregår i midten av januar i Donnas i den nedre Aostadalen.

Kollegiatskirken Sant’Orso i Aosta inneholder mange missaler og dyrebare relikvarer av uvurderlig verdi. Disse inkluderer Ursus’ relikvier, som hviler i krypten, som kalles St Ursus’ Confessio. Den har også relikvier av den hellige Gratus av Aosta (it: Grato) (d. ca 470). Kirkens klostergård har kapiteler utsmykket med figurer som viser Ursus’ liv. I katedralen i Torino finnes det et alter med et maleri av Ursus over. Ursus blir ofte avbildet med en fugl på skulderen for å minne om at han ga en del av innhøstingen fra sin åker til spurvene. Til ham er viet den historiske kirkegården i byen og kollegiatskirken samt markedet i slutten av januar. Så tidlig som på 1100-tallet spredte hans kult seg ut over Aostadalen, for eksempel til Annecy i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sørøst i Frankrike, men også til Ivrea i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia, hvor et hospits var viet til ham.

Han ble en av de mest populære helgenene i Val d’Aosta og skytshelgen for Cogne hvor den store engen kalt Prati di Sant'Orso, ble viet til ham. Han ble imidlertid ikke den fremste beskytter av hovedstaden Aosta, den tittelen gitt i stedet til Gratus, biskopen av byen som levde noen år tidligere.

Ursus er sammen med den hellige Brigida av Kildare skytshelgener for Ivrea, hvor deres felles festdag den 1. februar var en helligdag med kirkeplikt. Ursus påkalles i barsel og for barn som dør før dåpen, men også mot besvimelser, nyresykdommer og revmatisme. Han må ikke forveksles med den hellige Ursus av Toul (d. ca 500), en samtidig fransk biskop.