Den salige Ulrik (Ulrich) ble født rundt 1214 i Blücher i Ludwigslust i den nåværende delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Han tilhørte adelsslekten von Blücher og sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Ratzeburg i den nåværende delstaten Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland og presteviet.
I 1257 ble Ulrik utnevnt til den tiende biskop av Ratzeburg etter at bispesetet ble gjenopprettet i 1154, og dette embetet hadde han i 27 år til sin død. Han var spesielt opptatt av de fattige i sitt bispedømme, og til dem delte han ut alt kornet han hadde i sine lader. Overleveringen forteller at forrådene på underfullt vis likevel ikke minket. Ulrik utmerket seg gjennom sin iver og fromhet. Han led mye under tidens onder og ble en gang tatt til fange av plyndrere.
Biskop Ulrik fulgte kirkeretten nøye, og derfor avviste han før sin død valget av sin nevø som sin etterfølger. Han døde en hellig død den 16. januar 1284 i Ratzeburg. Han ble etterfulgt som biskop av Konrad (1284-91), som ble etterfulgt av Hermann von Blücher (1291-1309).
Ulrik æres som salig av premonstratenserne med minnedag 4. juli.