Den hellige Ursicinus (fr: Ursicin) levde på 300-tallet i Gallia, det nåværende Frankrike. Han ble i 356 valgt til biskop av Sens etter Simplicius. I Gallia Christiana står det at han var den niende biskop av Sens. Han ble bispeviet på keiser Konstantius IIs tid (337-61), en keiser som var en forsvarer av arianismen og fiendtlig innstilt til konsilet i Nikea i 325. Ursicinus var derimot en motstander av arianismen. Den kristne kult hadde vært skjult i førti år, mens Sens og omegn var et samfunn i vekst.
Keiseren fordømte på konsilet i Béziers (Biterrae) i Languedoc våren 356 læren til den hellige Athanasius av Alexandria (ca 296-373), forsvarer av troen fra Nikea. Bare tre biskoper i Gallia våget å motsette seg keiseren, ledet av den hellige Hilarius av Poitiers (ca 315-67) og hans venn Rhodanius av Toulouse (350-58). Ursicinus var den tredje, og han ble også dømt til eksil i Frygia i øst.
I øst oppdager han den monastiske regelen til den hellige Basilios den store (329-79). Ved sin retur til Sens grunnla han klosteret Saint-Gervais-et-Saint-Protais utenfor murene som brukte Basilios’ regel. Samtidig grunnla den hellige Martin av Tours (ca 316-97) klosteret Marmoutier. Den korte regjeringstiden til keiser Julian den frafalne (361-63), som avbrøt den keiserlige støtten til kristendommen og arbeidet for å gjeninnføre kulten for de romerske gudene, var en vanskelig periode for de kristne kommunitetene, men uten at keiseren gikk så langt som en direkte forfølgelse.
Keiser Theodosius I gjorde med sitt edikt av 380 kristendommen til statsreligion i Romerriket med pålagt kristen kult, til skade for andre religiøse praksiser. Etter 375 omga Sens seg med voller for å beskytte seg mot barbarene og ble hovedstaden i Lyonnaise.
Landsbygdas apostel Ursicinus lovprises i eldre utgaver av Martyrologium Romanum som en mann av himmelske dyder og beundringsverdig fromhet. Han hadde embetet som biskop av Sens til sin død i 387 og ble etterfulgt som biskop av Theodor (fr: Théodore). Han ble gravlagt i sitt kloster Saint-Gervais-et-Saint-Protais. Hans levninger ble i 876 overført til basilikaen Saint-Pierre-le-Vif for å beskytte dem mot invasjoner. Hans relikvier er nå i skattkammeret i katedralen i Sens.
Bollandistene mente at historien om forvisningen av Ursicinus ikke fortjener mye troverdighet, og det samme gjaldt hans bygging av klosteret for Gervasius og Protasius, ettersom han ikke levde lenger enn til 356, mens relikviene av martyrene ble gjenfunnet først rundt 386. Men dette bygde på den antagelse at han var biskop av Sens fra 310 til 356, mens Gallia Christiana sier at han ble forvist sammen med Hilarius i 356, kom tilbake i 360 og grunnla klosteret i 386. Hans minnedag i det førkonsiliære Martyrologium Romanum er 24. juli:
Apud Senonas sancti Ursicini, Episcopi et Confessoris.
I Sens, den hellige Ursicinus, biskop og bekjenner.
Han står ikke i den nyeste utgaven av martyrologiet (2004). Han feires også lokalt den 5. november med 21 andre biskoper av Sens. Noen har ønsket å gjøre ham til en disippel av den hellige Polykarp av Smyrna (ca 69-ca 155), men det er mer historisk å legge ham til 300-tallet, ettersom hans nærvær ved et konsil i Béziers i 356 er attestert.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, fr.wikipedia.org, zeno.org, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. desember 1998 – Oppdatert: 24. desember 2017