De hellige Utica-martyrene (Massa Candida) (d. ~260)

De hellige Utica-martyrene var en stor gruppe kristne som led martyrdøden rundt 260 under keiserne Valerian (253-60) og Gallienus (260-68). Tidspunktet for massakren kan plasseres mellom 253, da Gallienus ble medkeiser med sin far, og 260, da Valerian ble tatt til fange av kong Shapur av Persia. Det skjedde i Utica ved Kartago i Afrika, som i dag en forstad til Tunis i Tunisia.

Utica var en gammel by nordvest for Kartago nær utløpet av elven Magradas (Medjerda) i Middelhavet, tradisjonelt betraktet som den første kolonien grunnlagt av fønikerne i Nord-Afrika. Navnet Utica kommer fra fønikisk «gammel by» i kontrast til den nyere kolonien Kartago, som betyr «ny by», Byen Utica ble ødelagt for godt av araberne rundt år 700, og i dag eksisterer bare ruiner, som ikke lenger ligger ved kysten, men ti kilometer lenger inn i landet, et resultat av avskogingen og jordbruket lenger opp elven, som førte til massiv erosjon og tilsanding av den opprinnelige munningen av elven Magradas. Ruinene er i Bordj bou Chateur.

Den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum hadde under 24. august:

I Kartago, tre hundre hellige martyrer i Valerians og Gallienus’ tid. Blant annen tortur ga guvernøren ordre om at en røsteovn med kalk skulle tennes og at brennende kull med røkelse skulle settes like ved, og deretter skulle man si til disse troens bekjennere: «Velg enten dere vil ofre røkelse til Jupiter eller å bli kastet ned i kalken». Væpnet med sin tro bekjente de Kristus, Guds Sønn, og ved en rask innskytelse kastet de seg i flammene, hvor de i røyken fra den brennende kalken ble redusert til pulver. Derfor har denne gruppen i hvite kledninger blitt verdige til navnet Missa Candida.

Deres martyrium skjedde fordi de var lojale mot sin biskop Quadratus og nektet å ofre til de hedenske gudene. Martyrologium Romanum oppga antallet til 300, men moderne forskere begrenser det til 153 martyrer, det antallet som nevnes i en preken om salme 144 man tidligere tilskrev den hellige Augustin av Hippo (354-430). Den hellige Kyprian av Kartago (ca 200-58) viet en kirke til dem.

Augustin kaller alle disse martyrene som «Missa Candida av Utica», noe som indikerte at de ble spesielt minnet der. Utica lå bare fire mil fra Kartago, som var hovedstaden i et tett befolket distrikt, og martyrene kan ha blitt brakt fra Utica for å bli dømt av procurator Galerius Maximus.

Berømmelsen til Massa Candida har blitt udødeliggjort spesielt gjennom to tidelige referanser til dem fra Augustin og Prudentius (Aurelius Prudentius) (348-ca 413), den kristne latinske dikteren på 300-tallet. Sistnevnte har i den trettende hymnen i sin samling Liber Peristephanon («Martyriets kroner»), som består av fjorten lyriske dikt om spanske og romerske martyrer, tolv linjer om deres martyrium:

Han beskriver «den gropen som ble gravd midt på sletten, fylt nesten til kanten med kalk som avga kvelende damp», hvordan «steinene kastet ut ild, og det snøaktige støvet brenner». Etter å ha fortalt hvordan de møtte denne prøvelsen, konkluderer han: «Hvithet [candor] eier deres legemer; renhet [candor] bærer deres sinn [eller sjeler] til himmelen. Derfor har den [den «hodekulse svermen» som poeten har referert til i en tidligere linje] gjort seg fortjent til for alltid å kalles Massa Candida».

Deres minnedag er 18. august, men deres navn står i Martyrologium Romanum under 24. august.

Bollandistene mente at uttrykket Massa Candida («hvit masse») som brukes om dem, skyldtes at de ble kastet levende i en glødende kalkovn (fornax calcaria), mens andre mente at det henviste til det faktum at deres legemer etter martyriet ble overstrødd med kalk og dermed ble en eneste hvit masse.

Men disse poetiske detaljene kan skyldes en misforståelse. Ordet Massa kan bety «masse», men også «gård», så nå mener man at de rett og slett ble henrettet eller gravlagt på et sted nær Utica som het Massa Candida, «Den hvite gården».

Den hellige Januarius led martyrdøden under keiserne Valerian (253-60) og Gallienus (260-68) i Kartago i Nord-Afrika. Sammen med ham ble også seks ledsagere drept, nemlig de hellige Nabor, Felix, Marinus, Castus, Aemilianus og Jocundus. Deres minnedag er 24. august.

Bollandistene nevner i Acta Sanctorum den 24. august blant de helgenene som er utelatt (praetermissi) i den allmenne kirkelige helgenkalenderen, den hellige Januarius av Kartago og seks ledsagere, med den bemerkning at Ferrarius regner dem som de fremste (duces) blant de 300 martyrene som i Martyrologium Romanum kalles Massa candida.