Den hellige Valerius (fr: Valère, Valéry) står på bispelisten i Trier (fr: Trèves) i Gallia Belgica, nå i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland, som den andre biskopen etter den hellige Eucharius. Lite er kjent om ham, men tradisjonen beskriver ham som en god og veltalende predikant. Hans eksistens er attestert av en inskripsjon som en gang var i kirken St Matthias i Trier.
Etter sin død skal han angivelig ha blitt gravlagt ved siden av Eucharius i kirken St Eucharius i Trier, i dag klosteret St Matthias. To senromanske steinsarkofager fra middelalderen, som sies å inneholde relikviene av byens to første biskoper, kan fortsatt ses i St Matthias i Trier. Etter historikernes beregninger må de ha levd på begynnelsen av 300-tallet, men på bispelisten i Trier står begge oppført som «etter 250». En middelaldersk katalog over Triers biskoper nevner bare deres navn og gir ikke ytterligere opplysninger. Tradisjonen sier at Eucharius var biskop i 23 år, mens Valerius var biskop i femten år.
Med den hensikt å flytte tidspunktet for kristningen av den gamle romerske militærkolonien Trier til apostlenes tid, ble det en gang på 400-tallet skrevet en fantasifull legende som gjør Valerius til en av Jesu 72 (70) disipler og en disippel av den hellige Peter, som skal ha sendt Valerius og Eucharius som misjonærer til Trier sammen med en tredje mann ved navn Maternus. Eucharius skal ha vært biskop, Valerius diakon og Maternus subdiakon.
Rundt år 1000 kom boken Gesta episcoporum Tungrensium, som utsmykket legenden med en mengde detaljer og mirakler. Blant annet skal Valerius ha vakt opp sin myrdede medhjelper Maternus fra de døde gjennom å berøre ham med Peters bispestav, som apostelen hadde sendt til Trier til dette formål. Eucharius, som døde før Valerius, skal ha vist seg for ham i en drøm og forutsagt hans død, som ifølge legenden inntraff den 29. januar i år 88. Dessverre er legenden ren diktning, og det eneste som kan stemme, er navnet og dødsdagen 29. januar. Biskop Cyrillus av Trier (450/58) opprettet på midten av 400-tallet en grav hver til Eucharius og Valerius med innskrift i benediktinerklosteret St Matthias i Trier. Der oppbevares hans relikvier fortsatt i en sarkofag i sen romansk stil. Man mener at det er Valerius som er avbildet på Triers første bysegl på 1200-tallet.
Valerius’ minnedag er fortsatt den angivelige dødsdagen 29. januar i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):
Tréviris in Gállia Bélgica, sancti Valérii, epíscopi, qui secúndus hanc sédem ténuit.
I Trier i Gallia Belgica [nå i Tyskland], den hellige Valerius, biskop, som var den andre som hadde dette setet.
I bispedømmet Limburg feires Valerius sammen med Eucharius og Maternus av Köln den 11. september. 29. januar er dagen etter den hellige biskop Valerius av Zaragoza, noe som har ført til en del forvirring. Valerius fremstilles i kunsten som biskop, både med og uten mitra, men på alle avbildninger har han bok og bispestav. De ortodokse feirer ham den 10. november.
Pave Innocent III (d. 1216) ble en gang spurt om hvorfor biskopene av Roma ikke bærer bispestav, og han svarte: «Biskopen av Roma bærer ikke bispestav fordi den hellige apostelen Peter ga sin til Eucharius, den første biskopen av Trier, som han sendte ut sammen med Valerius og Maternus for å forkynne evangeliet for det tyske folk». Den eneste gangen man ser en pave bære en stav, er når han feirer messe i Trier, for eksempel Eugenius III (d. 1153). Peters bispestav ble æret i Köln og Trier før den på 1300-tallet ble brakt til Praha.
Kilder: Benedictines, Bunson, Eilertsen, Engelhart, Schauber/Schindler, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, bistum-augsburg.de, bistum-trier.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. mars 2004 - oppdatert: 11. januar 2016