Den hellige Valerian av Cumiana (d. ~286)

Den hellige Valerian (it: Valeriano) æres som martyr i Cumiana i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hans minnedag er 14. april. Han æres også andre steder i Piemonte. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Valerian var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at han ble tatt og drept senere. I henhold til tradisjonen dro han til området rundt Cumiana og forkynte evangeliet der. Han ble halshogd av en gruppe soldater som oppdaget hans gjemmested. Før Valerian døde, knelte han ned, og på steinen ble det avtrykk av hans knær. På stedet for martyriet, rundt en kilometer fra landsbyen Tavernette i fjellsiden ved monte Piuerne, ble det reist et votivkapell, som fortsatt eksisterer, om enn i en nyere ombygging. Der kan man fortsatt se avtrykkene av martyrens knær.

Et stykke unna kapellet ligger den egentlige helligdommen. Dagens bygning ble fullført i 1787, men den er dokumentert allerede fra 1454, da biskopen av Torino ga detaljert avlat til alle som bidro med penger eller arbeidskraft til utsmykking av helligdommen. Bak høyalteret finner man fortsatt spor av de freskene som trolig stammer fra denne første dokumenterte fasen av byggingen. Dessverre har de tre bildene som utsmykket kirkens interiør og som avbildet mange episoder fra Valerians liv, blitt stjålet i løpet av de siste tiårene, sammen med relikvaret med en betydelig relikvie av martyren.

Valerian æres også på det stedet som bærer hans navn i Borgone di Susa, hvor et kapell som inneholder spor av en romansk fase, ble bygd nær stedet hvor Valerian skal ha levd. Denne Valerian må ikke blandes sammen med martyren av samme navn som skal ha vært forlovet med den romerske martyren Cecilia, selv om deres minnedag feires samme dag.