| Den salige Villana de'Botti av Firenze (1332-1361) |
Den salige Villana de'Botti ble født i 1332 i Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Hun var datter av den rike florentinske kjøpmannen Andrea di Lapo de'Botti. Som barn var hun usedvanlig from, og som trettenåring rømte hun hjemmefra for å gå i kloster. Men faren motsatte seg dette og fikk henne hentet tilbake. Ikke lenge etter fikk han henne i juli 1351 giftet bort til Rosso di Piero Benintendi.
Etter at hun giftet seg, virket hun fullstendig forvandlet. Hun henga seg fullstendig til verdslighet og forfengelighet og til og med utsvevelser. Men det sies at hun en dag var på vei ut kledd i en fantastisk kjole utsmykket med perler og edelsteiner. Da så hun seg i speilet, men i stedet for sitt eget speilbilde så hun en demon (en annen versjon sier at hun så sin flekkede sjel). Det samme bildet viste seg i et andre og et tredje speil. Da omvendte hun seg på stedet. Hun rev av seg kjolen og iførte seg det enkleste antrekket hun fant. Deretter dro hun til dominikanerkirken Santa Maria Novella og avla generalskriftemål. Ikke lenge etter sluttet hun seg til dominikanertertiarene (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD).
Hennes omvendelse var fullstendig, men hun forble trofast mot sine ekteskapelige plikter. Men all fritid tilbrakte hun i bønn og lesing av åndelig litteratur, og studerte spesielt helgenbiografier og Paulus' brev, og hun gjorde store fremskritt i det åndelige liv. Hun prøvde å tigge for de fattige i gatene, men ble hindret i dette av sin skrekkslagne familie. Hun ser ut til å ha hatt visjoner og ekstaser, og til tross for motstand i visse leire, ble hun lokalt æret som helgen til og med før hun døde. Etter at hun ble enke, måtte hun tåle bakvaskelse fra noen av sine ledsagere.
Hun døde den 29. januar 1361 i Firenze mens ordene fra Kristi lidelseshistorie: Et inclinato capite emisit spiritum («Han bøyde sitt hode og oppga ånden») ble lest for henne etter hennes oppfordring. Hennes legeme ble båret til kirken Santa Maria Novella, hvor det i en måned ble beleiret av store menneskemengder som kjempet om å få tak i biter av hennes klær og gjorde det umulig å få foretatt noen begravelse. Hun ligger gravlagt der i en marmorgrav som er lagd av Bernardo Rossellino.
Hun ble saligkåret den 27. mars 1824 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Leo XII (1823-29). Hennes minnedag i det nye Martyrologium Romanum (2001) er 29. januar, mens hun tidligere ble feiret den 28. februar.