Den salige Maria Vincentia Chávez Orozco (1867-1947)

Den salige Maria Vincentia (sp: María Vicenta) ble født som Vicenta Chávez Orozco den 6. februar 1867 i Cotija i Michoacán i Mexico. Hun var den yngste av fire søsken og ble kalt «Vicentita». Som barn var hun kjent for sin hengivenhet til Jesusbarnet. Hun pleide å lage små altere og inviterte andre barn til å be der. Familien Chávez Orozco bodde i området Mexicaltzingo, som var preget av nød og befolket av ufaglærte arbeidere. Omsorgen for de troende ble gitt til p. Agustin Beas, en nidkjær prest som viet sin oppmerksomhet til de syke fattige. For å ta seg av dem improviserte han et hospital i menighetshuset, hvor han satte seks senger i et rom og kalte det Den hellige Treenighets hospital. De syke ble pleid av kvinner fra St. Vincent de Paul-selskapet.

Den 20. februar 1892 måtte Vicentita innlegges på dette hospitalet for å behandles for lungebetennelse, og det var akkurat i det øyeblikket hun fikk inspirasjon til å vie sitt liv til Gud personifisert av de fattige og syke. Den 10. juli fikk hun helsen tilbake og vendte tilbake til Den hellige Treenighets hospital for å tjene de syke med ekstraordinær nestekjærlighet resten av sitt liv.

Hun avla private løfter sammen med Catalina Velasco og Juana Martin del Campo i 1895. Den 12. mai 1905 grunnla hun kongregasjonen «De fattiges tjenerinner», senere omdøpt til Siervas de la Santísima Trinidad y de los Pobres, «Den hellige Treenighets og de fattiges tjenerinner» (Congregatio Ancillarum a SS Trinitate et a Pauperibus – SS.T.PP.). Vicentita tok ordensnavnet Maria Vincentia av den hellige Dorotea, men hun fortsatte å bli kalt Vicentita. Hun avla sine kanoniske løfter i 1911 og ble i 1913 utnevnt til generalsuperior. Denne tjenesten utførte hun i tretti år som instituttets sjel og leder.

Hun var en mønstersuperior gjennom sin moralske autoritet og genuine nestekjærlighet, og hun visste hvordan hun skulle veilede sine døtre til å legge sine liv i Herrens hender. Hun var inderlig i bønn og så lydighet som den største form for offer. Hun levde til fulle sin konsekrerte kyskhet og praktiserte heroisk de teologiske og moralske dyder, spesielt ydmykhet, enkelhet og nestekjærlighet.

Moder Vicentita måtte lide mye under Den meksikanske revolusjonen. I 1914 installerte Carranzas tropper seg i katedralen i Guadalajara og fengslet prester og ordensfolk. I 1926 ble kongregasjonens sykehus St. Vincent i Zapotlán omgjort til et militært hovedkvarter. Søstrene overså farene og fortsatte å pleie de sårede med stor hengivenhet. En gang da søstrene måtte søke tilflukt i hjemmet til noen vennlige mennesker som beskyttet dem, ble Moder Vicentita etterlat alene sammen med en postulant for å ta seg av de sårede, og hun måtte tåle fornærmelser og til og med dødstrusler. Kommandanten som senere ankom, ga soldatene en reprimande for deres utidige oppførsel, og dermed priste han implisitt storheten til den modige nonnen.

Flertallet av de syke som ble pleid av søstrene, gikk til skrifte og mottok sakramentene. Herren velsignet instituttet med tallrike kall og 17 nye grunnleggelser (hospitaler, klinikker og barneavdelinger). I 1942 begynte den 75-årige Moder Vicentita å få vanskeligheter med øynene. Hun hadde store lidelser, men holdt tålmodig ut og klaget aldri. Til tross for sin alder var hun den første i kapellet klokken 4 hver morgen.

Den 29. juli 1949 klarte hun ikke å komme seg til kapellet og hennes tilstand forverret seg. Hennes bleke hudfarge og svake puls indikerte at situasjonen var alvorlig. Kapellanen, p. Roberto Lopez, ga henne sykesalvingen, og kort etter hørte erkebiskop José Garibi Rivera (Mexicos første kardinal) hennes skriftemål og feiret messen. Da erkebiskopen hevet hostien etter forvandlingen, døde Moder Vicentita fredelig. Det var den 30. juli 1947 på Den hellige Treenighets hospital i Guadalajara, og hun var 80 år gammel.

Den 21. desember 1991 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 1997 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 9. november 1997 i Peterskirken i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 30. juli.