Den hellige Viktor (lat: Victor) ble født rundt 430 i Kartago i Nord-Afrika, i dag en forstad til hovedstaden Tunis i Tunisia. Han var med sikkerhet virksom som prest i Kartago mellom 480/481 og 484. Han ble valgt til biskop av byen Vita i den afrikanske provinsen Byzacena i området rundt byen Sousse i det som nå er Tunisia. Han kalles gjerne Victor Vitensis etter sitt bispesete Vita. Han var ikke biskop av Utica, som noen hevder, blant annet den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, som skriver Episcopus Uticensis i stedet for Vitensis.
Da Viktor i 487 ble sendt i eksil av kong Hunerik på grunn av hans katolske tro, dro han til Konstantinopel. Der antar man vanligvis at han rundt 490 skrev sitt hovedverk, historien om forfølgelsene under vandalkongene Geiserik (428-77) og Hunerik (477-84), Historia persecutionis Africanae Provinciae, temporibus Geiserici et Hunirici regum Wandalorum. Den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker som reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, identifiserte ham i alle fall, riktignok uten noe bevis, med den forfatteren Viktor av Vita som skrev dette verket.
Dette er hovedsakelig en samtidig beretning om de grusomhetene som ble uført mot de ortodokse (katolske) kristne i Nord-Afrika av de arianske vandalene. Tideligere var dette verket delt opp i fem bøker, men det utgis nå gjerne i tre. Det første bindet behandler regjeringstiden til kong Geiserik (427-77) og er utledet fra andres verker. Men det andre og tredje bindet som dekker regjeringstiden til Hunerik (477-84), er en strengt samtidig beretning om hendelsene, som forfatteren i all hovedsak var øyenvitne til. Til tider overdriver han, men han beretter om lite som ikke hendte.
Viktor kaster mye lys over de sosiale og religiøse forholdene i Kartago og over den afrikanske liturgien i perioden. Hans historie inneholder mange dokumenter som ellers ikke er tilgjengelige, for eksempel den Trosbekjennelsen som ble satt opp for de ortodokse biskopene av Eugenius av Kartago og presentert for Hunerik ved konferansen av katolske og arianske biskoper i 484. To documents, Passio beatissimorum martyrum qui apud Carthaginem passi sunt sub impio rege Hunerico (die VI. Non. Julias 484) og Notitia Provinciarum et Civitatum Africae (Liste over provinsene og byene i Afrika), som tidligere var et appendiks til alle manuskripter og nå inkorporert i de trykte utgavene, er trolig ikke skrevet av Viktor. Førstnevnte kan være skrevet av en av hans samtidige, mens sistnevnte var en liste over de katolske biskopene som ble innkalt til konferansen i 484 og deres bispeseter i de latinske provinsene i Nord-Afrika, arrangert i henhold til provinser i denne rekkefølgen: Proconsularis, Numidia, Byzacena, Mauretania Caesariensis, Mauretania Sitifensis, Tripolitana, Sardinia. Listen navngir også biskoper i eksil og vakante seter, og den er en viktig autorativ kilde for den afrikanske Kirkens historie og for geografien til disse provinsene.
Vi vet ikke når og hvordan Viktor døde, men det antas at det skjedde rundt 490 (andre sier rundt 535) og hans minnedag er 23. august. Han har vært æret som hellig siden 1584, da kardinal Baronius reviderte Martyrologium Romanum.
Kilder: Benedictines, Bunson, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juli 2012