Den salige Vilhelm Cools (Wilhelm; fr: Guillaume) ble født i 1743 i Geel i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i dagens Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i provinsen Antwerpen.
Han avla sine løfter der i 1765 og ble senere doktor i teologi ved universitetet i Leuven/Louvain (ty: Löwen). Han ble i 1772 utnevnt til professor i klosteret og i 1781 til skriftefar for det mye besøkte Mariakapellet i Duffel. Ti år senere ble han utnevnt til sogneprest av Duizel. Han var en lærd ordensmann som elsket de humanistiske vitenskaper like høyt som teologien og som gjerne underviste.
I de urolige årene etter Den franske revolusjon, da livsbetingelsene var harde og utdannelsesmulighetene få, tok Vilhelm mange unge mennesker inn i sin prestegård, hvor han forsørget dem og underviste dem. Mange av dem ble senere prester eller vitenskapsmenn.
Etter et fruktbart liv døde Vilhelm Cools den 15. februar 1827. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 15. februar.