De hellige Votus og Felix av klippen (de la Peña) (d. ~750)

De hellige Votus (sp: Voto) og Felix (sp: Félix; kat: Feliu) levde på begynnelsen av 700-tallet og var brødre fra Zaragoza (Caesaraugusta) i Spania. De var kristne og kom fra en adelig familie. Tradisjonen forteller at Votus en dag var på jakt til hest i de aragonske Pyreneene da han kom over en hjort. Han jaget den med sine hunder da den hoppet utfor en klippe for å unnslippe forfølgerne. Votus red etter dyret i full fart og sto plutselig på kanten av stupet. Da han så undergangen i øynene, ropte han ut: «Hellige Johannes, stå meg bi!» Da ble hesten på mirakuløst vis stående på den harde klippen. Votus erkjente dette som et mirakel og takket derfor Kristus for sin redning på Johannes’ forbønn.

Han steg straks av hesten og bante seg vei gjennom buskaset med sitt sverd og kom på den stien som dyrene brukte når de skulle til vannet for å drikke. Da han hadde gått et stykke, kom han mellom klippene over et lite kapell som var reist til ære for den hellige Johannes Døperen. Da han gikk inn, så han en død mann liggende ved siden av alteret. Den døde hadde under hodet en trekantet stein hvor det var hogd inn:

Ego Ioannes. Primus. In hoc loco, heremita, qui ab amorem Dei, hac ecclesiam fabricavi, in honorem sancti Ioannis Baptiste. Hic, requiesco, Amen.

(Jeg, Johannes, første eremitt på dette sted, som av kjærlighet til Gud bygde denne kirken til ære for den hellige Johannes døperen. Her hviler jeg nå. Amen).

Legemet tilhørte den hellige eremitten Johannes av Atarés, som kom fra Atarés i Aragón og døde rundt 718. Da Votus hadde lest innskriften, felte han mange tårer, takket Gud, gravla den døde og la den trekantede steinen oppå graven. Overveldet av sin oppdagelse og sin mirakuløse redning, returnerte han til Zaragoza og fortalte sin bror Felix om det som hadde skjedd. Det endte med at de ga sine slaver friheten og solgte alt de eide, ga en del av pengene til de fattige og brukte resten til å kjøpe fri kristne fanger fra maurerne.

Deretter bega de seg til kapellet for Johannes Døperen for å leve som eremitter på det utilgjengelige tilfluktsstedet under den store klippen (Peña). De levde av røtter og urter og ble gjentatte ganger fristet av djevelen, men de motsto fristelsene og klarte å oppnå hellighet. Snart kom det disipler som ønsket å følge deres forbilde. I 754 døde de to brødrene, og et intenst lys kom ned fra himmelen og bekrefter deres hellighet.

De ble gravlagt ved siden av Johannes, og kort etter deres død vokste benediktinerklosteret San Juan de la Peña («St. Johannes av klippen») opp rundt hulen og kapellet. Dette stedet er berømt i Spanias historie, fordi dette klosteret ble vuggen for de kristne kongerikene Navarra og Aragón.

Votus og Felix deler minnedag med Johannes den 29. mai.