Den hellige Viktorinus ble født en gang på 200-tallet. Han var opprinnelig greker og retoriker før han ble valgt til biskop av Poetavium (Pettau) ved elva Drava i Steyr i øvre Pannonia (i dag Ptuj i Slovenia), og han var kjent som en dyktig ekseget. Han led martyrdøden en 2. november rundt 303 under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser. Hans minnedag er 2. november, men 3. november nevnes også. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Andre martyrologier skriver at han led martyrdøden en 2. desember.
Viktorinus var dyktig i både latin og gresk og regnes som den første ekseget eller Bibelfortolker i vesten. Men han mente at Kristus ville komme tilbake en andre gang for så å regjere i tusen år (millenarianisme). Dette ble senere betraktet som en feiltakelse og til og med kjetteri. Dessverre var resultatet at knapt noen av Viktorinus' skrifter har overlevd, for det hjalp ikke at han var en hellig mann og martyr så lenge hans synspunkter ble betraktet som fordervet. Alt vi har, er en kommentar han skrev til Johannes' åpenbaring og en annen bok, en blanding av spekulasjoner og teologi, om verdens skapelse.
Viktorinus var faktisk den første kristne som skrev latinske fortolkninger av Skriften. Den hellige Hieronymus beundret ham og forteller at han skrev om mange av bøkene både i Det gamle og Det nye Testamentet. Dermed har en unødvendig sensurering hindret oss i å få tilgang til tenkningen til en av våre tidlige kristne forfedre. Selv beretningen om hans lidelse og død har forsvunnet.
Det lille vi vet om ham, er det vi kan utlede fra skriftene til Hieronymus, Optatus av Milevis og Cassiodorus. På et tidspunkt ble han, på grunn av en feilaktig latinisering av navnet på hans bispesete, med urette antatt å ha vært den første biskop av Poitiers i Frankrike (Victorinus Pictaviensis i stedet for Victorinus Petravionensis).