Den hellige Warin (Warinus, Guarinus, Garinus) ble født rundt år 800 i hertugdømmet Sachsen i det nåværende Tyskland. Han var sønn av den saksiske greven Egbert I (Ekbert, Eckbert) fra familien egbertinerne, som var en del av den berømte slekten ludolfingerne, som de senere saksiske keiserne gikk ut fra, og hans frankiske og hellige hustru Ida av Herzfeld (~775-825). Ekteparet bodde i landsbyen Hovestadt (Hoverstadt, Hofstadt) ved elven Soest i Sachsen, som nå ligger i kommunen Lippetal i kretsen Soest i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Av deres fem barn gikk tre i kloster, blant dem Warin. Hans fire søsken skal ha vært: 1) Ludolf (Liudolf) (ca 805-66), senere hertug av Sachsen (ca 840-66), som grunnla klosteret Gandersheim og var stamfar for ludolfingerne. 2) Grev Cobbo den yngre (Kobbo). 3) Den salige Hedvig av Herford (Hedwig, Hadwig, Hadwiga, Hadwigis, Hadewig, Haduwy) (ca 810-87), som først var gift med Amelung II, og etter hans død rundt 811 ble hun i 858 abbedisse av Herford (Herivordien), hvor hun døde i hellighets ry. 4) Adela var nonne i det samme klosteret.
Noen kilder sier at Cobbo og Hedvig ikke var barn, men barnebarn av Egbert og Ida og barn av grev Asig (Esiko) i saksiske Hessengau og hans hustru Ida, datter av Egbert og Ida. Cobbo skal ha etterfulgt sin far Asig som greve. Noen kilder skriver at Warin var bror av abbedissen Addila av Herford (d. 858), som var forgjenger til Hedvig som abbedisse av Herford, og at Warin var Hedvigs onkel.
Grev Egberts eiendommer gikk over til Ludolf og hans fromme hustru Oda. De fikk tolv barn, og av dem ble de hellige Hathumoda og deretter Gerberga de to første abbedissene av Gandersheim, og deres hellige bror Bruno døde som martyr i Ebsdorf (se de hellige Ebsdorf-martyrene) (d. 880).
Warin fikk sin første utdannelse ved keiserhoffet. Selv om stammet fra adelen, ga han avkall på den karrieren som var tiltenkt ham ved det frankiske hoffet, og han brøt også forlovelsen med en vakker og fornem jomfru. I stedet ble han munk i det strenge benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Corbie ved elven Somme i Picardie. Først var han elev på skolen under den hellige studiemesteren Paschasius Radbertus (ca 790-865), som også var novisemester.
I 822 flyttet han over til datterklosteret Corvey (Nova Corbeia; «nye Corbie») ved elven Weser ved Höxter i Sachsen, i dag i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, som var blitt grunnlagt samme år av den hellige Adelard av Corbie (ca 753-827), abbed av Corbie (781-814; 821-27) og hans halvbror, den salige Wala av Corbie (ca 773-836), som skulle bli hans etterfølger som abbed (827-36). Klosteret var vigslet til protomartyren Stefan. I begynnelsen hadde Corbie og Corvey samme abbed, så de to første abbedene av Corvey var Adelard (822-27) og Wala (827-31). Kildene viser Warin først som lærer i Corvey.
I 831 ble det bestemt at Corvey skulle ha sin egen abbed, og da ble Warin valgt (831-56), den første valgte abbed av Corvey. Mange kilder skriver at valget skjedde den 26. april 626, men på listen over abbeder står han fra 831. Abbedvalget ble anerkjent i 833 av keiser Ludvig den fromme (814-40), som også utnevnte ham til abbed av Rebais (kalt Jerusalem) i bispedømmet Meaux, noe som fremmet Corveys selvstendighet i forhold til moderklosteret Corbie. Warin levde opp til de forventningene som var satt til ham, og fra de opprinnelige ni munkene steg antall brødre under hans ledelse til 57.
Warin førte Corvey til stor betydning for kristningen av det nordvestre Tyskland, da han i 834 opprettet en misjonsstasjon i Meppen i Sachsen, nå i den tyske delstaten Niedersachsen nær grensen til Nederland. Senest fra år 855 var også misjonscellen Visbek i Niedersachsen underlagt klosteret Corvey. Denne cellen var blitt grunnlagt av den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) og nevnes i dokumenter første gang i 819. Den ble skjenket til klosteret av kong Ludvig den tyske (843-76) av Øst-Franken.
De gamle forbindelsene til Corbie opphørte ikke på noen måte, selv om de etter delingen av frankerriket var underlagt ulike herskere. Warins lærer Paschasius Radbertus, som nå var abbed av Corbie, ga Warin tilnavnet Placidius og viet sitt verk De Corpore et Sanguine Domini («Herrens legeme og blod») (831-33) til Warin og sendte ham også sitt skrift De fide, spe et caritate («Om tro, håp og kjærlighet») (826-33).
Som abbed tok Warin vennlig imot abbed Hilduin av Saint-Denis (Hilduwin) (814-40) i den tiden han var landsforvist (830-31). Som takk skjenket abbed Hilduin i 836 klosteret Corvey relikviene av den hellige Vitus (ca 293-ca 305), som Warin høytidelig overførte til Corvey fra 19. mars til 13. juni via Meaux, Aachen og Soest. Vitus ble etter dette æret som en helt spesiell skytshelgen for Sachsen.
Warin døde den 20. september 856 i Corvey. Hans store anseelse vises av at hans tre etterfølgere i Corvey, Bovo I (879-90), II (900-16) og III (942-48), var nære slektninger av ham. Hans statue befinner seg fortsatt ved siden av de andre hellige fra klosteret Corvey i kirken der. Men likevel er ikke noen kult påvisbar, og hos bollandistene står hans navn blant praetermissi («de utelatte»). Men den tyske presten og historikeren Heinrich Johann Kampschulte (1823-78) kaller ham hellig i sitt verk Die Westfälischen Kirchenpatrocinien (Paderborn 1867, s. 991), så etter det har han vært regnet som helgen. Hans minnedag er dødsdagen 20. september.
Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, Allgemeine Deutsche Biographie (Leipzig 1875) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. januar 2016