Den hellige Wigbert (lat: Wigbertus) ble født ca 680 i Wessex i England. Han var en av den hellige Bonifatius' mange engelske hjelpere i evangeliseringen av Tyskland, og en av sju ved navn Wigbert. En annen St. Wigbert ble misjonær i Friesland. Han ble abbed i Fritzlar ved Kassel i Hessen, hvor hans mest berømte disippel var Sturmius, den fremtidige abbed for Fulda. Han grunnla også klosteret Ohrdruf i Thüringen, som også var den første misjonsskolen der. Han døde i Fritzlar ca 738 og ble gravlagt i klosterkirken der.
Noen relikvier blir fortsatt oppbevart i et relikvieskrin i domkirken der, men under krigene med sakserne i 774 ble størstedelen av hans relikvier overført til Buraburg og deretter den 13. august 780 til Hersfeld, som han ble skytshelgen for.
Hans minnedag er 13. august. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Avbildningene av ham stammer hovedsakelig fra legender. Han fremstilles som abbed, ofte med en fugl, for en paradisfugl skal ha føyet rundt hans døde legeme. Han avbildes også med en kalk og en drue, da han en gang det ikke var mer messevin, angivelig bare skal ha klemt på en frue. Fra en annen drue som han stakk i jorden, vokste det året etter en vinstokk.