Den salige Wigger ble født en gang på slutten av 1000-tallet i Thüringen i Tyskland. Han kom fra en adelsfamilie i det nordlige Thüringen og sluttet seg som en av de første til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
Da Norbert i 1126 ble valgt til erkebiskop av Magdeburg i Sachsen, ble Wigger med ham dit. Norbert ga kirken Vår Frue i Magdeburg til premonstratenserne, og der ble Wigger i 1129 prost. I denne stillingen engasjerte han seg for å grunnlegge klostre for sin orden øst for elven Elben. I 1138 ble Wigger utnevnt til biskop av restdelen av bispedømmet Brandenburg, som var blitt igjen etter vendernes opprør i 983. I Leitzkau opprettet han til og med et provisorisk domkapittel, klosteret Leitzkau, og begynte å bygge opp en bispedømmeforvaltning. Rundt 1147 grunnla han et premonstratenserkloster ved Brandenburg, og dit ble domkapitlet flyttet snart etter hans død i 1161.