Skytshelgen for salmakere
Den hellige Wolfhard (lat: Gualfardus) ble født ca 1070 i Augsburg i Bayern. Som ung lærte han salmakerhåndverket, og da han var ferdig med læretiden, dro han ut i verden, som det var vanlig på den tiden. Han havnet i Verona i Nord-Italia. Her arbeidet han i noen år hos en mester som satte stor pris på ham.
Den unge mannen deltok ikke i sine arbeidskollegers utsvevelser, han tilbrakte i stedet kveldene hos de fattige og nødlidende i Verona og brukte det meste av sin lønn på dem. Men da han oppdaget at han ble berømt i byen og betraktet som en helgen, dro han ut av Verona og slo seg ned i en skog hvor han kunne leve uforstyrret i bønn som eneboer i 20 år.
Ca år 1117 vendte han tilbake til Verona og gikk inn i klosteret S. Salvatore hos kamaldulenserne (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium Ordo Sancti Benedicti - OSBCam). Der lot han seg lukke inn i en celle, hvor han levde i ti år før han døde den 30. april 1127. Folket, som allerede holdt ham for hellig, gravla ham i en vakker kiste i klosterkirken S. Salvatore.
Den 27. oktober 1602 ble noen av hans relikvier overført til den nybygde kapusinerkirken St. Sebastian i Augsburg, og siden er hans fest feiret 27. oktober. Noen kilder nevner også dødsdatoen 30. april; en kilde skriver 11. mai. Relikviene i Verona ble senere overført til kirken S. Fermo Maggiore i byen.