Den salige Zacharias Chrysopolitanus levde på 1100-tallet i Frankrike. Han stammet fra Besançon i Frankrike, mens andre kilder sier Goldsborough (Goldsbury) i England. Han sluttet seg rundt 1150 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Martin i Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
Det er mulig at han tidligere hadde levd i et premonstratenserkloster i England. Han var kjennetegnet av sin arbeidsiver i klosterets stillhet, og han skrev full av begeistring om de første premonstratensiske kommunitetene. hans hovedverk bærer tittelen In unum quattuor og er en konkordans over de fire evangeliene. Dette verket hadde en stor suksess og ble utbredt i hele Europa.
I tillegg samlet han også en prekensamling. Zacharias førte sine lesere fra den rene teksten og til evangeliets innerste vesen, til enhet med Den Hellige Treenighet gjennom det inkarnerte Ords ord og gjerninger. Predikanten forkynner sin mening ikke bare gjennom ordet, men også gjennom sitt ytre – noe engelen ved oppstandelsen viste gjennom sine strålende klær.
Vi kjenner ikke noe dødsår for Zacharias og heller ingen minnedag.