| Den salige Zdenka Schelingova (1916-55) |
Den salige Zdenka ble født som Cecilia Schelingova den 24. desember 1916 i Krivá na Orave i Otrava-dalen i Slovakia, som da fortsatt tilhørte den ungarske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter Første verdenskrig ble dobbeltmonarkiet oppløst og ble erstattet av en rekke selvstendige stater. Bøhmen og Morava (Mähren) fra den østerrikske delen og Slovakia fra den ungarske delen av riket slo seg i 1918 sammen til den nye republikken Tsjekkoslovakia.
Cecilia ble døpt den 27. desember 1916. Hun var den nest yngste av elleve barn av Pavol Schelingov og Zuzana Pánikova. Otrava-dalen var en av de tradisjonelt frommeste delene av Slovakia og søsknene ble oppdratt av foreldrene i en forbilledlig religiøs ånd. Hun gikk på den lokale grunnskolen fra 1922 til 1930. På skolen ble hun godt likt, hun var flittig, lydig og alltid villig til å hjelpe andre.
Allerede som barn og ung jente var Cecilia fascinert av levesettet til Korssøstrene (Barmhjertige søstre av Det hellige Kors), som kom til hennes sogn i 1929. Som 15-åring dro hun i 1931 sammen med sin mor til kongregasjonens moderhus i Podunajské Biskupice og ba om å få tre inn i ordenen, og foreldrene og søsknene var stolt av dette. Før hun kunne tre inn i novisiatet i 1936 ble hun sendt for å ta sin utdannelse til sykepleier. Hun avla sine første løfter den 30. januar 1937 og fikk ordensnavnet sr. Zdenka (Sidonia). Deretter begynte hun sitt arbeid som sykepleier i Humenné nordøst for Kosice i Slovakia. Fra 1942 arbeidet hun som laboratorieassistent i den radiologiske avdelingen på sentralsykehuset i Bratislava, den slovakiske hovedstaden. Hun viet seg de syke med «sjenerøsitet, omtenksomhet og dyktighet».
Etter den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia i februar 1948 ble sr. Zdenka på sin post, fast bestemt på å holde fast ved løftet hun hadde gitt til Kristus og hans Kirke. I februar 1952 ble en katolsk prest så hardt torturert av det kommunistiske hemmelige politiet at han måtte bringes til sykehuset, og sr. Zdenka gjorde det mulig for ham å rømme. Få dager senere, den 29. februar, ble den modige ordenssøsteren arrestert, og hennes «korsvei» begynte med å bli forhørt av medlemmer av kommunistenes hemmelige politi, som ikke hadde noen respekt for hennes verdighet. Hun ble torturert i flere dager for å få henne til å røpe flere navn, ved stadig å bli dukket under vann og ved å bli hengt opp naken og slått. Til slutt smadret de hennes høyre hånd og rev et bryst i filler. Før hun var kommet seg, ble hun sendt ut på tvangsarbeid.
Den 17. juni 1952 ble hun kjent skyldig i «høyforræderi» og dømt til tolv års fengsel og ti års tap av sine borgerlige rettigheter. Fra 1952 til 1955 ble hun sendt fra fengsel til fengsel. Fra arrestasjonen og til de siste øyeblikkene av sitt liv var sr. Zdenka alle sine lidelser med heroisk tålmodighet, fast bestemt på å være tro mot sine løfter og uten hat mot sine forfølgere. Da hun en gang nesten ble slått til døde, hvisket hun: «Tilgivelsen er det største i livet». En medfange gjenga senere martyrens ord.
Da hennes helsetilstand ble stadig dårligere, bestemte de kommunistiske justismyndighetene seg for et amnesti «slik at en nonne ikke skulle dø i fengsel». Hun hadde en ondartet svulst i det høyre brystet. Den 16. april 1955 ble hun satt fri av republikkens president. Da hun kom tilbake til kongregasjonens moderhus i Bratislava, fikk hun ikke adgang på grunn av den generelle frykten som hersket på den tiden og den konstante politiovervåkningen. Hun fikk heller ikke adgang til sykehuset i Bratislava. I stedet fikk hun bo hos en venn fra Trnava, og til slutt fikk hun bli innlagt på et sykehus i Trnava.
Allerede den 31. juli 1955 døde hun i Trnava etter å ha mottatt sakramentene. Den modige og alltid smilende sr. Zdenka ble bare 38 år gammel. Folket æret henne straks etter hennes død som en martyr for troen. Hennes jordiske rester hviler i dag i kirken Det hellige Kors i Podunajské Biskupice. Den 6. april 1970 erklærte regionalretten i Bratislava at sr. Zdenka var uskyldig dømt for høyforræderi i 1952.
Den 7. juli 2003 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret den 14. september 2003 i Petrzalka, en forstad til Bratislava sammen med den salige gresk-katolske («unerte») hjelpebiskopen Basilios Hopko, under pavens besøk i Slovakia. Hennes minnedag er dødsdagen 31. juli.