Klosteret i Zukowo (ty: Zuckau) i Pommern i det nåværende distriktet Kartuzy to mil sørvest for Gdansk i Polen, ble grunnlagt i 1209 av hertug Mestwin I (pl: Msciwój) av Pomerelia (ty: Pommerellen) (1207-20). Klosteret ble gitt til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Klosteret var et rent kvinnekloster og kanonissene ble hentet fra klosteret i Strzelno (ty: Strelno) i Pommern (i dag i Polen).
Den 12. oktober 1224 ble landet overfalt av prøyssere, som var fulle av hat til den kristne religion. Ti søstre fra klosteret i Zukowo vitnet om sin tro og sin kjærlighet til Gud da inntrengerne drepte dem på en høyde ved elven Radunia. Deres navn var Miloslava, Benedikta, Eva, Miroslava, Cecilia, Sofia, Eufemia, Bogdana, Eufrosyne og Elisabeth. De ble gravlagt på stedet for sitt martyrium, og der ble det reist et kapell som bevarte deres minne.
Martyrene fra Zukowo æres som salige av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 12. oktober.
I 1834 ble klosteret oppløst av Preussen, som området da tilhørte, og den siste søsteren døde i 1862. Likevel har minnet om premonstratenserinnenes ånd holdt seg levende i Zukowo. I kirken der kan man se et maleri av martyrene samt statuer av Norbert og andre av ordenens hellige.