FITZGERALD Michael Louis, M.Afr. (1937- )

Kardinaldiakon, det pavelige diplomati, nuntius emeritus

Født: Michael Louis Fitzgerald ble født den 17. august 1937 i Walsall i erkebispedømmet Birmingham og grevskapet West Midlands i England (historisk en del av Staffordshire) i England. Han kom fra en katolsk familie av irsk avstamming. Først begynte han på Queen Mary’s Grammar School. Men ettersom han fra tidlig alder ønsket å bli prest og misjonær, begynte han tolv år gammel på gutteseminaret til kongregasjonen «Misjonærer av Afrika» (Missionarii Africæ – MAfr), også kjent som «De hvite fedre» (Patres Albi – PA), fransk: Pères Blancs, først i Skottland og deretter i Sør-England. Han studerte filosofi i to år, det første i England og det andre i Irland. Han gjennomførte sitt novisiat i Nederland fra 1956 til 1957, og han studerte teologi fra 1957 til 1961 i Tunisia, hvor han begynte å lære arabisk og å skaffe seg noe kunnskap om islam.

Prest: Han ble presteviet den 3. februar 1961 av kardinal William Godfrey, erkebiskop av Westminster i England. Deretter ble han sendt til Roma for å studere dogmatisk teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana. Blant hans lærere var den jesuittiske teologen Bernard Lonergan. Dette var under Andre Vatikankonsil (1962-65), noe som sørget for muligheten til å gå på forelesninger av teologer som Karl Rahner og Yves Congar, fremtidig kardinal. Fitzgerald fullførte sin doktorgrad i teologi i 1965 om misjonsintensjon i skriftene til de latinske apologetene. I 1965 begynte han på en BA i arabisk på Skolen for orientalske og afrikanske studier (SOAS) ved University of London. Han fullførte i 1968, og deretter ble han foreleser ved IPEA (Institut Pontifical d’Études Arabes), senere kalt Det pavelige instituttet for arabiske og islamske studier (PISAI). I tillegg til sitt morsmål engelsk snakker han fransk og italiensk, og dessuten har hankjennskap til arabisk og noe tysk.

Etter ett år som foreleser ved PISAI ble han i 1969 utnevnt til foreleser i avdelingen for religiøse studier ved universitetet i Makerere i Kampala i Uganda, hvor han holdt kurs om islam til både muslimske og kristne studenter. I 1971 vendte han tilbake til Roma for å fortsette sin undervisning og akademiske interesser ved PISAI. Fra 1972 til 1978 var han direktør for PISAI. I denne perioden var p. Fitzgerald involvert i å skape «Møte», dokumenter for kristen-muslimsk forståelse, og et tidsskrift om islam, og han ledet lanseringen av Islamochristiana, et akademisk tidsskrift spesialisert i kristen-muslimske relasjoner og interreligiøs dialog.

I 1972 ble han konsultor for Det pavelige rådet for interreligiøs dialog, da kjent som Sekretariatet for ikke-kristne. I 1978 vendte han tilbake til Afrika for å utføre sognearbeid i Sudan, i byen New Halfa i erkebispedømmet Khartoum. Hans plikter inkluderte tjeneste for den kristne befolkningen mens han også samarbeidet med det muslimske samfunnet. I 1980 ble han valgt inn i generalrådet i sin orden i Roma, hvor han tilbrakte seks år med ledelse og organisering. Den 22. januar 1987 ble han utnevnt til sekretær for det daværende Sekretariatet for ikke-kristne, fra 1988 Det pavelige rådet for interreligiøs dialog (PCID). I den egenskap bidro han til med et utkast til «Dialog og forkynnelse», et av Den katolske kirkes dokumenter om forholdet mellom dialog og evangelisering.

Biskop: Han ble den 16. desember 1991 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop av Nepte. Han ble bispeviet den 6. januar 1992 i Peterskirken av paven, assistert av erkebiskop Giovanni Battista Re (senere kardinal), sekretær for Bispekongregasjonen, og av erkebiskop Josip Uhac, sekretær for kongregasjonen for folkenes evangelisering. Den 1. oktober 2002 ble han utnevnt til president for det samme pavelige rådet og forfremmet til erkebiskop. Den 23. november 2002 utnevnte paven ham til medlem av Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, og i 2004 utnevnte paven ham til medlem av Det pavelige rådet for kulturen.

Han ble stadfestet i sitt verv som president av den nye paven Benedikt XVI den 21. april 2005. Den 15. februar 2006 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Egypt og delegat til Den arabiske liga. Denne posten beholdt han til han fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner den 23. oktober 2012, 75 år gammel. Som pensjonist ble han værende i kommuniteten hans orden hadde i Sainte-Anne i Jerusalem inntil tidlig i 2019, da han vendte tilbake til England for å arbeide i et sogn i Liverpool. Han har utgitt Signs of Dialogue (med Robert Caspar); Christian Encounter with Muslims (1992); Dieu rêve d’unité; Les catholiques et les religions: les leçons du dialogue; Entretiens avec Annie Laurent (2005), Interfaith Dialogue (med John Borelli), A Catholic View (2006) og utallige artikler i Concilium, Islamochristiana, Pro Dialogo, Gregorianum, Origins, blant andre.

Kardinal: Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans at han aktet å kreere tretten nye kardinaler den 5. oktober 2019. Hans navn sto som nummer elleve på listen, den første av de tre kardinalene over åtti år. Han ble kreert til kardinaldiakon av Santa Maria in Portico.

Kilder: Miranda - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. mars 2006 – Oppdatert: 5. oktober 2019