Kardinalprest. Tidligere erkebiskop av Warszawa (1981-2006) og polsk primas (1981-2009).
Født: Józef Glemp ble født onsdag den 18. desember 1929 i Inowroclaw i regionen Kujawia i erkebispedømmet Gniezno i Polen. Han var sønn av Kazimierz Glemp og Salomea Kosmicka, og han ble døpt samme dag i kirken Marias bebudelse. Faren, som hadde deltatt i det storpolske opprøret i 1918-19, var fabrikkarbeider i Inowroclaw og senere gruvearbeider i en av saltgruvene der. Da Andre verdenskrig brøt ut høsten 1939 med det tyske angrepet på Polen, hadde den 10-årige Józef allerede fullført fjerde klasse i Koscielec Kujawski. Under den tyske okkupasjonen av Polen bodde han i Rycerzewo, der han og hans yngre søsken var tvangsarbeidere på en tyskdrevet bondegård.
Først etter krigen kunne han begynne på den statlige videregående skolen Jan Kasprowicz i Inowroclaw, hvor han under veiledning av gode lærere utviklet en kjærlighet til historie og gamle språk, spesielt latin. Han tok eksamen den 25. mai 1950. Først skrev han seg inn ved fakultetet for polske studier ved universitetet i Warszawa, men senere flyttet han over til universitetet Mikolaj Kopernik i Torun. Det var for, etter å ha lagt all nøling bak seg, å kunne begynne den 22. juli 1950 på presteseminaret i Gniezno. Den 1. oktober samme år døde hans far etter en langvarig og alvorlig sykdom, noe som økte hans ansvar for moren og de yngre søsknene, som nå hadde flyttet til Mogilno. Etter å ha fullført filosofistudiene i Gniezno fortsatte han den 30. september 1952 utdannelsen med å studere teologi på seminaret i Poznan.
Prest: Han ble presteviet den 25. mai 1956 i primatbasilikaen i Gniezno. På grunn av at erkebiskopen av Gniezno, kardinal Stefan Wyszynski, var satt i husarrest av de kommunistiske makthaverne, tillot de statlige myndighetene ikke at den nyordinerte presten kunne begynne arbeidet i sognet Marias bebudelse i Inowroclaw, som han hadde fått tildelt. I stedet assisterte han i familiens sogn St. Jakob i Mogilno.
Først den 7. desember 1956 var de politiske omstendighetene forandret så han kunne ta opp sine plikter som kapellan for dominikanersøstrene i Mielzyn nær Gniezno i deres institutt for barn med uhelbredelige sykdommer. Samtidig underviste han i religion på skolen i Ruchocinek og i hjemmet for ungdomsforbrytere i Witkowo, like utenfor Gniezno. Deretter var han kapellan for Søstrene av Sacré Coeur i Polska Wies nær Poboedziska, hvor de drev en videregående skole for unge kvinner. Han ble senere overført til sognet Marias opptakelse i Wagrowiek, hvor han var sogneprest og prefekt for den videregående skolen. Hans siste post var i Miasteczko Krajenskie, hvor han var sogneprest.
I 1958 sendte de kirkelige myndighetene ham til Roma for å studere sivilrett og kirkerett ved Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma, hvor han den 20. juni 1960 tok lisensiatgraden in utroque iuris - både sivil- og kirkerett. Han fullførte utdannelsen ved Lateranuniversitetet i 1962, og den 23. juni 1964 tok han doktorgraden in utroque iuris med avhandlingen "De evolutione conceptus fictionis iuris". Han fulgte deretter et kurs i stilistisk latin ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og fullførte også sine studier i kirkelig administrasjon ved Konsilkongregasjonen. I tre år hadde han også studert ved skolen til Den romerske Rota, og etter praktikum fikk han i 1964 også tittelen advokat ved Den romerske Rota.
I Roma skaffet han seg mye personlig erfaring og kunnskap om den moderne verden og Kirken. Han var vitne til begynnelsen på forandringen i Kirken i den salige pave Johannes XXIIIs pontifikat (1958-63), og spesielt forberedelsene til og starten på Det annet Vatikankonsil (1962-65) samt ideen om post-konsiliær fornyelse.
I 1964 vendte han tilbake til Polen, hvor han i tre år var sekretær for det øverste presteseminaret samtidig som han arbeidet i erkebispedømmet Gniezno som notar i kurien og i erkebispedømmets tribunal. Senere ble han utnevnt til Forsvarer av ekteskapets bånd og deretter til konsultor i primaterkebispedømmets tribunal for saker som gjaldt dispensasjon for inngåtte, men ikke fullbyrdede ekteskap. Han var også kapellan for fransiskaner- og dominikanersøstrene og religionslærer på barnehjemmet. Han holdt også kurs for prester i erkebispedømmet Gniezno i postkonsiliære studier, og i det akademiske år 1966-67 var han pro-synodal eksaminator i dette området.
Den 1. desember 1967 ble han forflyttet til Warszawa og utnevnt til en av sekretærene for kardinal Stefan Wyszynski, erkebiskop av Warszawa og samtidig erkebiskop av Gniezno, og dermed den polske Kirkes primas. Han var kardinalens sekretær for saker vedrørende erkebispedømmet Gniezno. Som kardinalens personlige kapellan fulgte han ham på reiser innen Polen og til utlandet. Han skrev en rekke bøker og satt i mange viktige kirkelige kommisjoner. En tid var han også sekretariatets pressesekretær. Han fortsatte også sitt arbeid i tribunalet i Gniezno. Den 29. november 1972 ble han utnevnt til monsignore. Den 15. januar 1975 ble han utnevnt til sekretær for bispekommisjonen for polske institusjoner i Roma. Samme år ble han medlem for bispekommisjonen for revidering av kirkeretten, og i 1976 ble han utnevnt til kannik i kapittelet i erkebispedømmet Gniezno.
Samtidig med sitt arbeid i kardinalens sekretariat var Glemp også kurator for Kongregasjonen av fransiskanersøstre, Tjenere av Korset i Laski og Kongregasjonen av Søstre av Jesu helligste navn. Senere ble han utnevnt til dommer i saligkaringsprosessen for Wladyslaw Kornilowicz. Han viet også mye tid til pastoralt arbeid i sognekirken St. Martin og i pastoralsenteret i universitetskirken St. Anna i Warszawa. Fra 1970 hadde han ansvaret for sjelesorgen for advokater og jurister i Warszawa.
Til tross for sine mange plikter ble han også frivillig assistent ved fakultetet for kirkerett ved Det katolske teologiske akademiet i Warszawa, hvor han fra februar 1968 underviste i sivilrett. Det akademiske året 1973-74 underviste han i kirkelig ekteskapsrett. Han deltok på en rekke møter for kirkerettseksperter, for eksempel Den tredje internasjonale kirkerettskongressen i Pamplona i oktober 1976.
Biskop: Han ble den 4. mars 1979 utnevnt til den 48. biskop av Warmia av pave Johannes Paul II (Warmia ble erkebispedømme i 1992). Han ble konsekrert den 21. april 1979 i Warszawa av kardinal Stefan Wyszynski, erkebiskop av Gniezno og Warszawa, primas av Polen. Medkonsekratorer var erkebiskop Franciszek Macharski og biskop Jan Oblak. Han valgte som bispemotto Caritati in Iustitia (kjærlighet i rettferdighet). Han ble leder for den polske bispekonferansens Kommisjon for Rettferdighet og Fred, en særdeles viktig kommisjon i denne fasen av Polens historie. Han ble også medlem av kommisjonene for pastoral omsorg for arbeidere, revisjon av kirkeretten og for de polske institusjonene i Roma.
I Warmia opprettet han mange sogn og pastorale og kateketiske sentre. Han opprettet presteråd og pastoralråd og reaktiverte bispedømmets kommisjon for kunst, rådet for publikasjoner og den liturgiske kommisjonen. Den 19. mars 1980 annonserte han starten på forberedelsesfasen for pastoralsynoden for bispedømmet Warmia, hvor det sist hadde vært en synode i 1922. Han ga også nye impulser til saligkåringsprosessen for kardinal Stanislaw Hozjusz.
Etter at kardinal Wyszynski døde den 28. mai 1981, ble Glemp den 7. juli 1981 utnevnt til hans etterfølger som den 8. metropolitterkebiskop av Gniezno og den 56. primas for Polen. Den gangen ble erkebiskopen av Gniezno automatisk i tillegg tildelt erkebispedømmet Warszawa pro illa vice et ad personam som en "personalunion". Han ble den 14. overhode for erkebispedømmet Warszawa og den 12. metropolitterkebiskopen. Han tok begge erkebispedømmene kanonisk i besittelse den 9. juli 1981.
Da Glemp ble utnevnt til erkebiskop av Gniezno og Warszawa og dermed til polsk primas, ble han også automatisk president for den polske bispekonferansen. Den 18. september 1981 ble han også ordinarius (tilsynsbiskop) for de bysantinsk-ukrainske katolikkene i Polen (1981-89) for landets armenske katolikker (1981-92) og for de polske katolikkene av østlige riter som ikke har egen ordinarius i landet (1981-2007).
Tittelen primas av Polen ble gitt til erkebiskopen av Gniezno av pave Martin V (1417-31) i 1418 og stadfestet av pave Leo X (1513-21) i 1515. Siden 1600 har alle polske primaser, selv om de ikke er kardinaler, rett til å bære en kardinals røde "zucchetto" (kalott), et privilegium som ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58) i 1749.
Ved nyordningen av de polske kirkeprovinsene den 25. mars 1992 oppløste pave Johannes Paul II personalunionen mellom erkebispedømmene Gniezno og Warszawa. Glemp ble erkebiskop av Warszawa, mens Henryk Muszynski ble erkebiskop av Gniezno. Paven bestemte at tittelen primas av Polen skulle forbli knyttet til den hellige Adalberts arv i erkebispedømmet Gniezno, og han stadfestet at kardinal Glemp, som var vokter av Adalberts relikvier som æres i Gniezno, skulle fortsette å bære tittelen primas av Polen.
Kardinal: Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinalprest av Santa Maria in Trastevere av pave Johannes Paul II, samme titularkirke som kardinal Wyszynski også hadde hatt. Han ble medlem av Kongregasjonen for østkirkene, Det pavelige rådet for kulturen og Det pavelige rådet for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax).
Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983, den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987, den første bispesynoden for Europa høsten 1991 som presidentdelegat og på den andre bispesynoden for Europa høsten 1999. Han var pavens representant til begravelsen av kardinal Julijonas Vaivods, apostolisk administrator av Riga og Liepaja i Latvia i mai 1990.
Han er storkansler for Det katolske teologiske akademiet i Warszawa og æresdoktor (honoris causa) ved Det katolske teologiske akademiet i Warszawa (1983), Villanova University i Philadelphia (1985), Det katolske universitetet i Lublin (1985), universitetet Santo Tomas i Manila (1988), universitetet i Bari (1990), Seton Hall University i South Orange i New Jersey (1991), Det pavelige teologiske fakultet i Warszawa (1995) og Loyola University i Chicago (1998). Han har gjennomført pastorale visitasjoner i Argentina og Brasil (1984), Frankrike (1986), Belgia (1987), flere ganger i Storbritannia, USA, Russland, Irland, Australia, New Zealand, Canada, Mexico og Norge. Han har besøkt polske misjonærer som arbeider i Algerie og Elfenbenskysten (1987) og polske karmelittsøstre i Nord-Norge og medlemmer av den polske forskningsekspedisjonen på Svalbard.
Kardinal Glemp fylte 75 år den 18. desember 2004 og leverte da i henhold til kirkeretten sin avskjedssøknad til pave Johannes Paul II (1978-2005). Men to uker før paven døde, den 20. mars 2005, kunngjorde den apostoliske nuntius i Polen, erkebiskop Jozef Kowalczyk, at paven hadde bestemt at Glemp skulle fortsette som erkebiskop av Warszawa til 2006. Med denne avgjørelsen ville paven gjøre det mulig for kardinalen å sitte i sitt embete ved feiringen av sitt 50-årsjubileum som prest den 25. mai 2006 og sitt 25-årsjubileum som erkebiskop av Warszawa den 7. juli 2006.
Frem til 1994 var den polske primas automatisk president for den polske bispekonferansen, men da ble reglene endret slik at presidenten skulle velges av biskopene med en funksjonsperiode på fem år. Glemp ble valgt til president i 1994 og igjen i 1999, men i 2004 frasa han seg gjenvalg, og ny president for bispekonferansen ble erkebiskop Jozef Michalik av Przemysl.
Kardinal Glemps avskjedssøknad ble innvilget av pave Benedikt XVI den 6. desember 2006. Paven bestemte imidlertid at han fikk beholde ærestittelen som polsk primas, Primas Poloniae, frem til sin åttiårsdag. Til ny erkebiskop av Warszawa utnevnte han den 67-årige biskop Stanislaw Wojciech Wielgus av Plock.
Men erkebiskop-elekten kom raskt i hardt vær da det ble påstått at han hadde samarbeidet med Polens hemmelige politi i kommunisttiden. Han bedyret sin uskyld, men lørdag den 7. januar 2007, bare timer før han skulle innsettes i sitt nye embete, leverte han paven sin avskjedssøknad. I en uttalelse vedgikk han at han i sin ungdom samarbeidet med det hemmelige politi. Innrømmelsen kom etter at Polens historiske kommisjon fredag den 6. januar kunngjorde bevis for at den da unge presten samarbeidet med de hemmelige tjenestene og ministeriet for indre anliggender.
Pave Benedikt XVI innvilget straks avskjedssøknaden og utnevnte kardinal Jozef Glemp til apostolisk administrator for erkebispedømmet Warszawa «inntil videre». Stanislaw Wielgus fikk som offisiell tittel «erkebiskop emeritus av Warszawa». Den 3. mars 2007 utnevnte pave Benedikt XVI biskop Kazimierz Nycz av Koszalin-Kolobrzeg til ny erkebiskop av Warszawa.
Den 9. juni 2007 gikk kardinal Glemp av som biskop for de troende av østlig ritus i Polen, det vil si ordinarius (tilsynsbiskop) for de katolikker av østlige riter som ikke har egen ordinarius i landet. Dette vervet ble også overtatt av erkebiskop Nycz. Kardinal Glemp fylte åtti år den 18. desember 2009 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Samtidig mistet han tittelen som polsk primas. Etter at han gikk av som erkebiskop av Warszawa i mars 2007, innebar dette embetet bare symbolske oppgaver som fjernsynstaler eller ledelse av valget på president for bispekonferansen. Ny polsk primas etter Glemp ble erkebiskop Henryk Muszynski av Gniezno. Dermed er man tilbake til «normalordningen» som ble bestemt i 1992, at erkebiskopen av Gniezno er polsk primas.
På slutten av sitt liv engasjerte kardinal Glemp seg sterkt for polsk-russisk forsoning. Han var medundertegner av forsoningserklæringen mellom den polske bispekonferansen og Moskva-patriarkatet i august 2012.
Død: Glemp ble i februar 2012 operert for en svulst i lungen, og han døde den 23. januar 2013 i Warszawa. Polens president Bronislaw Komorowski beordret at det skulle flagges på halv stang fra alle offentlige bygninger i landet. Kardinal Glemp ble etter eget ønske gravlagt i katedralen i Warszawa.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, perytnet.pl, vatican.va, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden