Kardinal. Erkebiskop av Zagreb 1970-1997.
Født: Franjo Kuharic ble født tirsdag den 15. april 1919 i Pribic nær Krasic i erkebispedømmet Zagreb i Kroatia i det nyopprettede kongeriket Jugoslavia. Han var sønn av Ivan Kuharic og Ana Blazic og den yngste i en søskenflokk på 13 barn. Etter grunnskolen begynte han på gutteseminaret i Zagreb som 12-åring i 1931, og han fortsatte prestestudiene ved det teologiske fakultetet på universitetet i Zagreb.
Prest: Han ble presteviet den 15. juli 1945 i Zagreb av byens erkebiskop, den salige kardinal Alojzije Stepinac, og frem til 1964 utførte han pastoralt arbeid i erkebispedømmet Zagreb. I ti måneder var han vikarierende sogneprest i sognet Radoboj. Fra 1946 til 1957 ledet han to menigheter, Sv. Martin pod Okicem og Rakov potok, hvor kommunistene hadde henrettet den forrige sognepresten. Den 22. februar 1947 prøvde militante kommunister å drepe ham, men han unnslapp uskadet.
En periode ledet han også en tredje menighet, Sv. Marija Okicka, på grunn av prestemangelen. Fra 1957 til 1964 var han sogneprest i Samobor.
Biskop: Han ble den 15. februar 1964 utnevnt til titularbiskop av Meta og hjelpebiskop av Zagreb av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 3. mai 1964 i Zagreb av byens erkebiskop Franjo Seper (kardinal fra 1965). Han deltok på Det annet Vatikankonsil (1962-65) fra 1964. Han var apostolisk administrator av Zagreb mellom 1968 og 1970 etter kardinal Franjo Seper, som pave Paul VI (1963-78) hentet til Vatikanet som prefekt for Troslærekongregasjonen. Den 16. juni 1970 ble Kuharic utnevnt til metropolitterkebiskop av Zagreb av pave Paul VI. Han ble i september 1969 valgt til president for den jugoslaviske bispekonferansen for en femårsperiode, og han ble gjenvalgt tre ganger. I 1970 ble han æresdoktor i teologi ved det katolske teologiske fakultetet i Zagreb. Han deltok på den andre ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1971.
Under det kommunistiske styret i Jugoslavia gikk Kuharic med ettertrykk inn for borgerlige rettigheter og bevaring av trosfriheten i landet. Dermed kom han i konflikt med regimet og fikk heftige kampanjer mot seg i jugoslaviske medier. I pressen ble det til og med krevd at det aldri mer måtte bli noen kroatisk kardinal i Jugoslavia. Ved siden av sin innsats for religionsfrihet, borgerlige rettigheter og frie virkemuligheter for Kirken var det fremfor alt kravet om rehabilitering av kardinal Stepinac som brakte Kuharic i konflikt med regimet. Den daværende erkebiskopen av Zagreb ble i 1946 dømt til 16 års fengsel av Tito-regimet. Til slutt gjorde hans helseproblemer at han ble flyttet fra fengselet til sin kroatiske hjemby Krasic, hvor han satt i husarrest til sin død i 1960. (Kardinal Stepanic ble saligkåret i 1998).
Kardinal: Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinalprest av San Girolamo dei Croati av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av kongregasjonen for Gudstjenesten og sakramentsordningen og Kleruskongregasjonen. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1985 og bispesynoden for Europa høsten 1991. Han var pavens spesialutsending til åpningen av feiringen av 400-årsjubileet for Unionen i Brest-Litovsk og 350-årsjubileet for Unionen i Uzhorod i Maria-helligdommen Zarvanycia i Ukraina i mai 1995.
Den kommunistiske regjeringen i det tidligere Jugoslavia regnet Kuharic som "systemfiende" fordi han ofte fordømte Tito-kommunistenes religionsforaktende og diskriminerende politikk. Da pave Johannes Paul II kreerte ham til kardinal, regnet myndighetene i Beograd dette som en "fiendtlig handling". Etter utbruddet av krigen på Balkan ble kardinalen en energisk forsvarer for menneskerettighetene og krevde stadig at de utenlandske statene skulle drive en sanksjonspolitikk mot aggressorene.
Da det gamle Jugoslavia falt fra hverandre, krevde kardinal Kuharic flere ganger respekt for det kroatiske folkets selvbestemmelsesrett. Han fordømte den serbiske føderale hærens og serbiske militsgruppers aggresjon mot Kroatia og det kroatiske folk, men han tok like sterk avstand fra overgrep på kroatisk side. Samtidig var Kuharic svært opptatt av et forbedret forhold til den serbisk-ortodokse kirken, og møter med den serbiske patriarken Pavle sto i disse anstrengelsenes tegn. Der gikk de to kirkelederne sammen inn for en slutt på kampene i det tidligere Jugoslavia.
Etter opprettelsen av den selvstendige staten Kroatia ble Kuharic i juni 1993 valgt til den første presidenten for den kroatiske bispekonferansen. I september 1994 var han vert for paven under pastoralbesøket i den kroatiske hovedstaden.
Han gikk av som erkebiskop av Zagreb den 5. juli 1997, 78 år gammel. Han var pavens spesialutsending til avslutningsfeiringen av 850-årsjubileet for opprettelsen av bispedømmet Hvar i Kroatia i september 1997 og til 700-årsjubileet for opprettelsen av bispedømmet Sibenik i Kroatia i september 1998.
Neste konklave: Han mistet retten til å delta i neste konklave da han fylte 80 år den 15. april 1999.
Død: Kardinal Kuharic døde mandag morgen den 11. mars 2002, 82 år gammel.