Kardinaldiakon, professor emeritus, religionsantropolog
Julien Ries ble født den 19. april 1920 i Fouches/Ofen nær Arlon/Aarlen i provinsen Luxembourg i den fransk-språklige regionen Vallonia i Belgia. Han var sønn av Firmin Ries og Clémentine Hardy og ble døpt i sognekirken Saint-Hubert i Fouches. Etter grunnskolen begynte han i 1933 på Séminaire Bastogne i Namur og tok eksamen i 1939. Fra 1939 studerte han i to semestre klassisk filologi og filosofi ved universitetet i Namur. I 1941 begynte han på det teologiske seminaret i bispedømmet Namur og studerte teologi og filosofi.
Prest: Han ble presteviet den 12. august 1945 i katedralen Saint-Alban i Namur av biskop André Charrue av Namur som sekularprest for bispedømmet Namur. Fra 1945 til 1950 var han kapellan i Saint-Martin i Martelange mens han studerte videre. Han immatrikulerte seg ved Université catholique de Louvain (UCL) i Leuven/Louvain for å spesialisere seg i teologi, filologi og historien til Østens religioner. Han tok lisensiat i teologi i 1948 og lisensiat i østlig filologi og historie i 1949. I 1953 mottok han en doktorgrad summa cum laude i teologi ved samme universitet med avhandlingen: «Innflytelsen på skriftene i Det nye testamente fra den koptiske manikeeren Eucologio Medinet Madi».
Fra 1950 til 1959 var han kapellan og religionslærer ved Athénee Royal d’Athus, og deretter var han fra 1959 til 1968 sogneprest for Saint Jacob i Messancy. Han var sogneprest i sognet Saint-Materne i Suarlée fra 1968 til 2000.
Det katolske universitetet i Leuven/Louvain, tre mil øst for Brussel, ga undervisning på fransk fra sin nygrunnleggelse i 1835 og på nederlandsk fra 1930. På 1960-tallet førte språkstriden mellom fransktalende vallonere og nederlandsktalende flamlendere til at universitetet ble splittet. I 1968 ble den nederlandskspråklige seksjonen et uavhengig Katholieke Universiteit Leuven, som ble værende i Leuven, mens det franskspråklige universitetet ble flyttet til en ny campus i Louvain-la-Neuve, to mil sørøst for Brussel i Vallonia, hvor fransk er det offisielle språket. Byggingen av den nye campus i Louvain-la-Neuve startet i 1971, og overføringen av fakultetene dit ble fullført i 1979. Dette største franskspråklige universitetet i landet heter Université Catholique de Louvain [de Louvain-la-Neuve].
Julien Ries underviste i religionshistorie ved Det katolske universitetet i Louvain-la-Neuve fra 1960 til 1985, og i 1968 overtok han lærestolen (professoratet) i dett faget. Etter sin pensjonering i 1985 var han gjesteprofessor frem til 1990. Han grunnla i 1970 Centre d’Histoire des Religions ved dette universitetet, og han er fortsatt senterets president. Sammen med Philippe Delhaye og Gustave Thils grunnla han i 1970 Revue Théologique de Louvain, og han var tidsskriftets sekretær til 1976. Fra 1975 til 1980 ledet han Institutt for orientalske studier i Louvain-la-Neuve. Julien Ries regnes også som grunnlegger av religionsantropologien på slutten av 1980-tallet. Dette er en underavdeling av religionsvitenskapen og befatter seg spesielt med religiøse grunnfenomener som det hellige, tro, myter, transcendens, riter eller symboler, samt de forbundne kognitive og ubevisste prosesser og deres antropogenetiske oppståen og utforming under forskjellige kulturelle rammebetingelser.
Fra 1979 til 1985 var han medlem av Det pavelige rådet for religiøs dialog, som da het Sekretariatet for de ikke-kristne. Fra 1984 til 1993 var han medlem av utgivelsesrådet for Dictionnaire des Religions. I 1990 ble han pensjonert fra universitetet i Louvain-la-Neuve, sytti år gammel. I 1986 tildelte Académie Française ham prisen Dumas-Millier for hans vitenskapelige verk, og i 1987 tildelte de ham prisen Furtado. I 1996 ble han hedret med Premio Capri-San Michele i Milano. Fra 2000 har han vært kapellan for den religiøse familien Das Werk i Villers Saint Amand. Han mottok en æresgrad fra fakultetet for utdannelse ved Université Catholique de Louvain-la-Neuve. Han donerte i 2009 sine bøker og papirer til Università Cattolica Del Sacro Cuore (UCSC) i Milano. I 2010 ble han ved dette universitetet utnevnt til doktor honoris causa i filosofi for området bioetikk. Universitetets rektor beskrev da hvordan Julien Ries’ forskning viser at «religion ikke tilhører et stadium av den menneskelige historien som vil bli passert eller gå tapt, i stedet representerer den en essensiell dimensjon av mennesket og som en strukturell eksistens og utvides med tiden».
Han er styremedlem i tidsskriftene The Museon (Louvain) og L'aventure humaine (Milano og Paris). Han er medlem av følgende vitenskapelige selskap: Société asiatique (Paris); Société Ernest Renan (Paris); Association internationale des études patristiques (Oxford); International Association for the History of Religions (Beirut); International Association for Coptic Studies (Roma); Association des écrivains croyants d'expression française (Paris); Deutsche Vereinigung für Religionsgeschichte (Darmstadt); Società italiana di storia delle religioni (Roma); Forschungsgruppe fü Anthropologie und Religionsgeschichte (Saarbrücken); Association internationale pour l'étude des religions préhistoriques et ethnologiques (Valcamonica); Association belgo-luxembourgeoise d'histoire des religions; Accademia internazionale di scienza e cultura (Milano). Han er offiser av Ordre de Léopold, storoffiser av Ordre de Léopold II og ridder av Ordenen for Den hellige grav i Jerusalem. Julien Ries er forfatter, utgiver og medutgiver av rundt førti bøker og har offentliggjort over 650 arbeider, utgitt på femten språk. Rundt 400 av dem er bidrag til religionshistorien, blant dem også tallrike vitenskapelige artikler om manikeismen, gnostisismen, sammenlignende religionsvitenskap samt temaet «dialog mellom religioner og kulturer». I 2010 utnevnte pave Benedikt XVI ham til pavelig æresprelat med tittelen monsignore.
Biskop: Den 6. januar 2012 ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI ville kreere Msgr Ries til kardinal. Han sto som nummer tyve på listen. Han tilhører den gruppen av eldre, fortjente teologer som i hvert konsistorium blir utnevnt til kardinaler etter at de har fylt åtti år. Slike teologkardinaler har vært kreert siden 1983, og frem til 2003 hadde alle søkt og fått dispensasjon fra plikten til å bli bispeviet før de mottok kardinalhatten. Etter det har de fleste valgt å bli bispeviet. Msgr Ries ble den 23. januar 2012 utnevnt til titularerkebiskop av Belcastro. Han ble bispeviet den 11. februar 2012 i sognekirken Notre-Dame de la Visitation i Villers-Notre-Dame av Giacinto Berloco, titularerkebiskop av Fidene og pavelig nuntius i Belgia, assistert av biskopene Remy Victor Vancottem av Namur og Guy Harpigny av Tournai. Hans bispemotto er Caritas Christi Urget Nos.
Kardinal: I konsistoriet den 18. februar 2012 ble han kreert til kardinaldiakon og fikk som titularkirke Sant’Antonio da Padova a Via Salaria. Han fylte åtti år allerede den 19. april 2000, så han har aldri hatt stemmerett ved pavevalg.
Død: Han døde lørdag den 23. februar 2013, 92 år gammel.
Kilder: de.wikipedia.org, Miranda, studyitaly.it, rtbf.be - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. januar 2012