SIN Jaime Lachica (1928-2005)

Kardinal. Erkebiskop emeritus av Manila (1974-2003).

Født: Jaime Lachica Sin ble født fredag den 31. august 1928 i New Washington i Aklan i bispedømmet Kalibo på øya Panay i det sørlige Filippinene. Han er av kinesisk avstamming og den syvende i en søskenflokk på 16. Han ble oppdratt av en strengt katolsk mor og en far som villig konverterte til katolisismen til sitt bryllup. Han fikk sin utdannelse ved seminaret Saint Vincent de Paul i Jaro og gjennomførte prestestudier i Iloilo City.

Prest: Han ble presteviet den 3. april 1954 i Jaro for bispedømmet Capiz. Mellom 1954 og 1957 utførte han pastoralt arbeid som misjonsprest i det nylig grunnlagte bispedømmet Capiz. Deretter var han lærer og den første rektor for seminaret St. Pius X i Roxas City (1957-67). Han ble utnevnt til monsignore den 26. februar 1960.

Biskop: Han ble den 10. februar 1967 utnevnt til titularbiskop av Obba og hjelpebiskop av Jaro av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 18. mars 1967 i Jaro av José María Cuenco, erkebiskop av Jaro. Han ble den 20. juni 1970 utnevnt til apostolisk administrator sede plena ("fullt sete", det vil si at bispestolen ikke er vakant) av Jaro. Han ble den 15. januar 1972 utnevnt til titularerkebiskop av Massa Lubrense og koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett av Jaro. Han overtok som erkebiskop av Jaro den 8. oktober 1972.

Han ble utnevnt til erkebiskop av Manila den 21. januar 1974 av pave Paul VI. Han fikk æresdoktorater i jus fra Adamson University og i humaniora fra De La Salle University, begge på Filippinene. Han har vært formann for rundt et dusin katolske institusjoner, blant dem San Juan de Dios Hospital, Radio Veritas, The Cardinal Santos Memorial Hospital, Board of Catholic Charities og The Pius XII Catholic Centre.

Kardinal: Han ble den 24. mai 1976 kreert til kardinalprest av Santa Maria ai Monti av pave Paul VI. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Kongregasjonen for katolsk utdannelse, Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, Den pavelige kommisjonen for sosial kommunikasjon og Sekretariatet for ikke-kristne. Han ble president for den filippinske bispekonferansen i 1977 (til 1981).

Han deltok på den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977 og var medlem av generalsekretariatet (1977-80). Han deltok i konklavene i august og oktober 1978. Han deltok på den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Puebla i Mexico våren 1979 og det første ekstraordinære kardinalkonsistoriet høsten 1979. Han deltok på den femte ordinære bispesynoden høsten 1980 og var medlem av generalsekretariatet (1980-83).

Han ble den 31. mai 1981 medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige Stol organisatoriske og økonomiske problemer. Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983 og var medlem av generalsekretariatet (1983-86) - medlemskapet ble forlenget til 1987. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987.

Han tok i mot pave Johannes Paul II på Filippinene i 1981 og 1995. Ved sistnevnte anledning deltok minst fire millioner troende i avslutningsmessen for den tiende Verdensungdomsdagen i Rizal Park i Manila. På grunn av sin herkomst har han stadig kontakt med alle befolkningsgrupper. Hans viktigste pastorale anliggender er sosial rettferdighet, Caritas og bekjempelse av korrupsjonen, men han avviser den såkalte frigjøringsteologien.

Roma er ikke overvettes begeistret når kirkeledere viser for stort politisk engasjement, men på Filippinene har store deler av Den katolske kirke ikke tatt hensyn til dette. Kardinal Sin er blitt verdensberømt på grunn av sitt politiske engasjement, fremfor alt under «Rosenkransrevolusjonen» i 1986 som fikk slutt på Marcos-regimet. Kardinalen oppfordret da befolkningen til å slutte seg til opprørsgeneralene og demonstrasjonene uten å ty til voldsbruk. Det må imidlertid bemerkes at han slett ikke var den første i bispekollegiet som gjennomskuet den korrupte president Ferdinand Marcos, og biskopene i noen av nabobispedømmene fortvilte over at kardinalen såpass lenge hadde vennskapelige forbindelser med Marcos-familien. I 1998 prøvde han å hindre valget av Joseph Estrada til president på grunn av hans tvilsomme livsførsel. I 2001 ledet han store gateprotester som førte til president Estradas fall etter anklager om korrupsjon og vanstyre.

Kardinal Sin fylte 75 år den 31. august 2003 og leverte da i henhold til kirkeretten inn sin avskjedssøknad til paven. Han hadde da slitt med stadig dårligere helse. Han har i flere år vært dialysepasient, og i slutten av mars 2003 fikk han et slag mens han feiret messen. Etter det virket han svært skrøpelig, og allerede den 15. september 2003 innvilget paven hans avskjedssøknad og utnevnte erkebiskop Gaudencio B. Rosales (71) av Lipa til hans etterfølger. Kardinalen fungerte som apostolisk administrator av Manila inntil hans etterfølger var installert.

Kardinal Sin døde på et sykehus i Manila tirsdag 21. juni 2005, 76 år gammel.