Født: Berhaneyesus Demerew Souraphiel ble født den 14. juli 1948 i Tchela Claka nær Harar i det østlige Etiopia. Seks av hans syv søsken bor fortsatt i Etiopia. Hans familie hadde vært katolikker flere generasjoner og tilhørte den katolske «unerte» Østkirken i full enhet med Roma, Den etiopisk-katolske kirke, også kalt Den geez-alexandrinske kirke eller den geez-katolske kirke av aleksandrinsk ritus, tidligere kjent som Den unerte abyssinske kirke. Denne kirken ble etablert i 1930 og har medlemmer i Etiopia og Eritrea. Den er en katolsk særkirke av aleksandrinsk tradisjon i likhet med den egyptiske (koptiske) katolske kirke.
Souraphiel studerte ved gutteseminaret i Guder, som ble drevet av Misjonskongregasjonen (Congregatio Missionis – CM), populært kjent som lasarister eller vincentianere. Deretter begynte han på presteseminaret i Makanissa, hvor han tok et lisensiat i filosofi, og han trådte selv inn i Misjonskongregasjonen. Han studerte også teologi ved King’s College i London.
Prest: Han ble presteviet den 4. juli 1976 i Addis Abeba som lasarist og utførte deretter pastoralt arbeid i Addis Ababa fra 1976 til 1980. Han arbeidet som misjonær i den sørvestre delen av landet og ble fengslet i Jimma i syv måneder under en aksjon mot religiøse ledere fra det kommunistiske militærregimet. Mengistu Haile Mariams junta drepte mange tusen av sine motstandere, fengslet mennesker av religiøse grunner og konfiskerte eiendom.
Etter at han ble satt fri fra fengselet, dro Souraphiel til Roma og tok doktorgraden i sosiologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana (1981-83) før han vendte tilbake til Etiopia. Der utførte han pastoralt arbeid i Addis Abeba (1983-90). Han var valgt delegat til lasaristenes generalforsamling i Roma (1980-83), og i 1990 ble han provinsialsuperior for lasaristene i Addis Abeba. Etter at juntaen ble styrtet i 1991 og etiopiere igjen fritt kunne praktisere sin religion, underviste han på seminaret der. Han var biskoppelig vikar av Kaffa og Illubabor, og den 10. juni 1994 ble han utnevn til den første apostoliske prefekten for det apostoliske vikariatet Jimma-Bonga. Han uttalte at det var godt å være tilbake i Jimma, hvor han hadde opplevd undertrykkelse og fengsling.
Biskop: Den 7. november 1997 ble han utnevnt til titularbiskop av Bita og hjelpebiskop i Addis Abeba, Han ble bispeviet den 25. januar 1998 av kardinal Paulos Tzadua (1921-2003), erkeepark av Addis Abeba (1977-98), assistert av biskop Yohannes Woldegiorgis (1921-2002), titularbiskop av Forma og apostolisk vikar av Meki i Etiopia, og biskop Woldetensaé Ghebreghiorghis OFMCap (f. 1940), titularbiskop av Asuoremixta og apostolisk vikar av Harar i Etiopia.
Kardinal Tzadua gikk av som erkeepark den 11. september 1998, 77 år gammel. Souraphiel ble utnevnt til Apostolisk administrator sede vacante av Addis Ababa, og den 7. juli 1999 ble han utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til ny erkeepark av Addis Abeba og dermed leder for den etiopisk-katolske kirke. Han mottok sitt pallium den 29. juni 1999 fra pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma.
Souraphiel er president for den katolske bispekonferansen i Etiopia og Eritrea, og i juli 2014 ble han valgt til president for bispekonferansene i Øst-Afrika (AMECEA), basert i Nairobi i Kenya, under deres attende plenumsmøte i Malawi. Han er også kansler for Det katolske universitetet i Øst-Afrika. Han er også medlem av den vatikanske Østkirkekongregasjonen.
De fleste kristne i Etiopia og Eritrea tilhører Den etiopisk-ortodokse kirke og Den eritreisk-ortodokse kirke. Katolikker utgjør i dag en svært liten del av befolkningen i begge land, og enda mindre er andelen av romerske katolikker. I Eritrea ble det romersk-katolske vikariatet opphevet i 1995, slik at de få romersk-katolske troende blir tatt hånd om i det etiopisk-katolske hierarkiet. I Etiopia er det romersk-katolske bispedømmet Emdeber et suffraganbispedømme under det etiopisk-katolske erkeeparkiet Addis Abeba.
Kardinal: Den 4. januar 2015 kunngjorde pave Frans at Berhaneyesus Demerew Souraphiel ville bli kreert til kardinal i et høytidelig konsistorium i Vatikanet den 14. februar 2015. Han sto som nummer tre på listen. Hans titularkirke er San Romano Martire.
Kilder: Annuario Pontificio, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, catholicherald.co.uk, Miranda, Kathpress 5.1.2015 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. juli 2003