VELASCO GARCÍA Ignacio Antonio, S.D.B. (1929-2003)

Født: 17. januar 1929 i Acarigua i staten Portuguese (bispedømmet Guanare), et fattig landdistrikt i Venezuela. Hans foreldre var José Antonio Velasco Rangel og Ramona García de Velasco. Han fikk sin grunnskoleutdannelse i hjembyen og avsluttet den på skolen Don Bosco de Valencia. I 1941 begynte han på gutteseminaret i La Vega, hvor han gikk på gymnaset og leste latin. Han sluttet seg til Salesianerne (Societas S. Francisci Salesii [Salesiani di Don Bosco]  - SDB) og påbegynte det salesianske novisiatet Santa María i Los Teques i 1944. Han avla sine første løfter den 25. august 1945. Deretter studerte han filosofi på salesianernes seminar i Bolea i Caracas i 1946, og mellom 1947 og 1949 hadde han sin undervisningspraksis på gutteseminaret i Bolea. Deretter ble han sendt til salesianernes universitet i Torino i Italia for å studere videre, og han tok lisensiatgrader i filosofi og pedagogikk. Han avla sine evige løfter den 30. juli 1951 i Valdocco i Torino. Deretter studerte han mellom 1952 og 1956 ved det pontifikale universitetet Gregoriana i Roma, hvor han tok en lisensiatgrad i teologi.

Prest: Han ble presteviet den 17. desember 1955 i Roma. Han vendte tilbake til Venezuela hvor han utførte pastoraltjeneste som kateket i gymnaset San José de Los Teques (1956-58). Fra 1958 til 1963 var han studierådgiver og kateket ved kollegiet Don Bosco de Valencia. I 1963 og 1964 var han kateket og professor i filosofi ved det salesianske presteseminaret i Altamira i Caracas. Fra 1964 til 1967 var han direktør for kollegiet Santo Tomás de Aquino de Valera. Fra 1967 til 1972 var han direktør for gymnaset San José. Han deltok på kongregasjonens spesialgeneralkapittel, hvor han ble utnevnt til inspektør for Venezuela. Han hadde denne stillingen til 1978, og etter et år med teologisk oppfriskning i Roma vendte han tilbake som direktør for kollegiet Son Bosco de Valencia, en stilling han hadde til 1984. Han ble valgt til delegat til kongregasjonens 12. generalkapittel, og der ble han valgt til leder (?) [elegido como encargado] for regionen Latin-Amerika/Stillehavet/Karibien og medlem av kongregasjonens generalråd til 1989.

Den 27. mai 1995 ble han utnevnt til erkebiskop av Caracas etter kardinal José Alí Lebrun Moratinos. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 14. juli 1995 i katedralen i Caracas i nærvær av alle de sivile myndigheter, alle biskoper og erkebiskoper i Venezuela, den apostoliske nuntius, kardinal Bernardin Gantin og kardinal Lebrun. Den 29. juni 1996 mottok han palliet fra pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Han er den 39. biskop og 14. erkebiskop av Caracas. Han har blitt kjent for sine sporadiske, men sterke intervensjoner i politiske saker, og det har oppstått en økende spenning mellom Den katolske kirke og styret til den populistiske tidligere militære lederen, president Hugo Chávez, når erkebiskopen har vært frittalende i sitt forsvar for Kirkens frihet mot presidentens antiklerikale stormløp.

Kardinal: Kreert til kardinal den 21. februar 2001. Hans utnevnelse viser Vatikanets støtte til en Kirke som blir begrenset av en fiendtlig stat. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering og den 18. mai 2001 til medlem av Det pavelige råd "Cor Unum" og til rådgiver for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika

Død: Han døde den 6. juli 2003, 74 år gammel.