Svar på noen spørsmål angående visse aspekter ved Kirkens lære

Det følgende er en uoffisiell norsk oversettelse av kongregasjonen for troslærens dokument, foretatt fra engelsk og tysk versjon.

Innledning

Det annet vatikankonsil med dets dogmatiske konstitusjon Lumen gentium og dets dekreter om økumenikk (Unitatis redintegratio) og De orientalske kirker (Orientalium Ecclesiarum), har på en avgjørende måte bidratt til fornyelsen av katolsk ekklesiologi. Pavene har også villet utdype dette, ikke minst hva gjelder den praktiske rettledning: Paul VI i sin encyklika Ecclesiam Suam (1964) og Johannes Paul IIs i encyklikaen Ut unum sint (1995).

Teologenes påfølgende utforskning av ekklesiologiens mange sider har ført til en rik oppblomstring av litteratur innen emnet. Tematikken viste seg å være svært fruktbar. Men det ble også tidvis nødvendig å klargjøre enkelte punkter, slik som i erklæringen Mysterium Ecclesiae (1973), brevet Communionis notio (1992) til Den katolske kirkes biskoper, og erklæringen Dominus Iesus (2000), alle publisert av Kongregasjonen for troslæren.

Grunnet saksfeltets svært store omfang og det faktum at mange av de tilknyttede temaer er ferske, fortsetter det å utfordre til teologisk refleksjon. Blant de mange nye bidrag innen feltet er det også noen som inneholder feilaktige tolkninger, og som dermed vekker forvirring og tvil. Noen av disse tolkningene er blitt fremlagt for Kongregasjonen for troslæren. Gitt det universelle ved Den katolske lære om Kirken, ønsker kongregasjonen å besvare disse spørsmålene gjennom å klargjøre den autentiske betydning av visse av læreembedets ekklesiologiske uttrykksmåter, som i den teologiske diskusjon står i fare for å bli misforstått.

Svar på spørsmålene

Første spørsmål: Forandret Annet Vatikankonsil den katolske lære om Kirken?

Svar: Det annet vatikankonsil verken forandret eller aktet å forandre denne lære; det snarere utviklet, fordypet og forklarte den mer tydelig.

Dette var nettopp hva Johannes XXIII sa da konsilet begynte1. Paul VI bekreftet det2 og uttrykte seg slik ved promulgeringen av konstitusjonen Lumen gentium: "Den beste kommentar man kan komme med, er vel å si at denne promulgering ikke forandrer noe av den tradisjonelle lære. Det Kristus ville, vil også vi. Det som var, består fortsatt. Hva Kirken har lært gjennom århundrene, lærer også vi. Enkelt uttrykt er det som før var implisitt forstått nå blitt eksplisitt, det som var uklart er nå klargjort, det som ble meditert over, diskutert og noen ganger gjenstand for strid, er nå sammenfattet i en klart formulert lære"3. Biskopene har uttrykt og oppfylt denne intensjonen gjentatte ganger4.

Annet spørsmål: Hva er betydningen av utsagnet at Kristi Kirke (på latin:) "subsistit in" Den katolske kirke?

Svar: Kristus opprettet en eneste Kirke her på jorden, og gjorde den til "den synlige forsamling og åndelige fellesskap"5 som fra sitt opphav og gjennom historien alltid har eksistert og alltid vil eksistere. Bare i denne Kirke finnes alle de elementer som Han selv innstiftet6. "Dette er Kristi ene Kirke, som vi i vårt Credo bekjenner som én, hellig, katolsk og apostolisk []. Denne Kirke, som samfunn grunnlagt og ordnet i verden, eksisterer konkret i ("subsistit in") Den katolske kirke, styrt av Peters etterfølger og de biskoper som er i kommunion med ham"7.

I nummer åtte av den dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium betyr 'subsistens" denne vedvarende historiske kontinuitet og permanens av alle de elementer som er innstiftet av Kristus i Den katolske kirke8, hvori Kristi ene Kirke finnes konkret på denne jord.

I henhold til katolsk lære kan man med rette fastholde at Kristi Kirke er nærværende og virksom i de kirker og kirkelige felleskap som ennå ikke er i full kommunion med Den katolske kirke, i kraft av de elementer av helliggjørelse og sannhet som er tilstede i dem.9 Ikke desto mindre kan begrepet 'subsistit in' utelukkende anvendes på Den katolske kirke, nettopp fordi det referer til det enhetens kjennetegn som vi bekjenner i troens symboler (Jeg tror på én Kirke); og denne "ene" Kirke eksisterer konkret i Den katolske kirke.10

Tredje spørsmål: Hvorfor ble uttrykket "subsistit in" tatt i bruk i stedet for det enkle ordet "er"?

Svar: Bruken av dette uttrykket, som tilkjennegir Kristi Kirkes fulle identitet med Den katolske kirke, forandrer ikke læren om Kirken. For det har sin grunn i sannheten, og bringer klarere til uttrykk det faktum at "flere elementer av hellighet og sannhet også finnes utenfor dens organisasjon, elementer som, fordi de er Kristi Kirkes særegne gaver, trekker i retning av den katolske enhet"11.

"Til tross for de mangler vi tror de lider av, savner de atskilte kirker eller fellesskap på ingen måte vekt eller betydning i frelsens mysterium. Kristi Ånd har nemlig ikke vegret seg for å bruke dem som midler til frelse, midler som henter sin kraft fra den nådens og sannhetens fylde som er blitt betrodd den katolske Kirke."12

Fjerde spørsmål: Hvorfor bruker Det annet vatikankonsil uttrykket "Kirke" med hensyn på de orientalske Kirker som er atskilt fra full kommunion med Den katolske kirke?

Svar: Konsilet ønsket å bruke begrepet slik det tradisjonelt er blitt anvendt. "Fordi disse kirker, selv om de er adskilte, har de virkelige sakramenter, og særlig fordi de, i kraft av den apostoliske suksesjon, har prestedømmet og eukaristien som fremdeles knytter dem til oss med de sterkeste bånd"13, fortjener de å kalles "del- eller lokalkirker"14, og kalles for de katolske kirkers søsterkirker15.

"Guds Kirke bygges opp og vokser når nattverden feires i disse enkelte kirker"16. Men ettersom kommunion med Den katolske kirke, hvis synlige overhode er biskopen av Roma og Peters etterfølger, ikke er en blott ytre tillegg til en delkirke, men heller er en av dens indre konstituerende prinsipper, mangler disse ærverdige kristne fellesskap noe som delkirker17.

På den annen side innebærer splittelsen mellom kristne at den fylde av universalitet som særkjenner Kirken ledet av Peters etterfølger og biskopene i kommunion med ham, ikke er fullstendig virkeliggjort i historien18.

Femte spørsmål: Hvorfor benytter ikke konsilstekstene eller læreembedets postkonsiliære tekster tittelen "Kirke" om de kirkelige fellesskap som er utgått fra det 16. århundres reformasjon?

Svar: Ifølge katolsk lære nyter disse fellesskap ikke den apostoliske suksesjon av ordinasjonssakramentet, og mangler derfor et av Kirkens konstituerende elementer. Disse kirkelige fellesskap, som særlig på grunn av det sakramentale prestedømmes fravær ikke har bevart det eukaristiske mysteriums opprinnelige og hele innhold,19 kan i henhold til katolsk lære ikke kalles "Kirker" i egentlig forstand20.

Under en audiens gitt til den undertegnende kardinalprefekt for Kongregasjonen for troslæren, ratifiserte og bekreftet pave Benedikt XVI disse svar som var blitt vedtatt under Kongergasjonens plenarforsamling, og beordret dem publisert.

Roma, fra Kongregasjonen for Troslærens kontorer, den 29. juni 2007, Høytiden for de hellige apostler Peter og Paulus.

William kardinal Levada
Prefekt

+ Angelo Amato, S.D.B.
Titulærerkebiskop av Sila
Sekretær

Noter

1

JOHANNES XXIII, Tale 11. oktober 1962: «Konsilet ønsker å gi videre den katolske lære helt og fullstendig, uten endring eller avvik Men under vår tids omstendigheter er det nødvendig at den kristne lære i sin helhet, uten at noe taes bort, blir tatt i mot med fornyet hengivenhet og klar og rolig tilslutning det er nødvendig at denne samme lære blir forstått bredere og dypere av alle dem som inderlig holder fast ved det kristelige, katolske og apostoliske. det er nødvendig at denne sikre og uforanderlige lære, som er skyldig troens lydighet, blir utforsket og fremstilt på en måte som svarer til vår tid. Selve troens skatt og de sannheter som vår ærverdige lære rommer er én ting, noe ganske annet er de sett og vis som disse sannheter blir uttrykt på, så lenge den samme mening og betydning bevares.»: AAS 54 [1962] 791-792.

2

Jfr. PAUL VI, Tale 29. september 1963: AAS 55 [1963] 847-852.

3

PAUL VI, Tale 21. november 1964: AAS 56 [1964] 1009-1010.

4

Konsilet ønsket å bringe til uttrykk Kristi Kirkes identitet med Den katolske kirke. Dette fremgår av diskusjonene rundt dekretet Unitatis redintegratio. «Schemaet» [utkastet] for dekretet ble fremlagt i aulaen den 23. september 1964 sammen med en Relatio (Act Syn III/II 296-344). Endringsforslagene fra biskopene i de påfølgende måneder ble besvart av Sekretariatet for de kristnes enhet den 10. november 1964 (Act Syn III/VII 11-49). Her siteres fire tekster fra dette Expensio modorum vedrørende dette første spørsmål:

A) [I nr. 1 (Prooemium) Schema Decreti: Act Syn III/II 296, 3-6]: "Pag. 5, lin. 3-6: Videtur etiam Ecclesiam catholicam inter illas Communiones comprehendi, quod falsum esset.; R(espondetur): Hic tantum factum, prout ab omnibus conspicitur, describendum est. Postea clare affirmatur solam Ecclesiam catholicam esse veram Ecclesiam Christi" (Act Syn III/VII 12).
B) [I Caput I in genere: Act Syn III/II 297-301]: "4 - Expressius dicatur unam solam esse veram Ecclesiam Christi; hanc esse Catholicam Apostolicam Romanam; omnes debere inquirere, ut eam cognoscant et ingrediantur ad salutem obtinendam; R(espondetur): In toto textu sufficienter effertur, quod postulatur. Ex altera parte non est tacendum etiam in aliis communitatibus christianis inveniri veritates revelatas et elementa ecclesialia" (Act Syn III/VII 15). Jfr. likeså ibid punkt 5.
C) [I Caput I in genere: Act Syn III/II 296s]: "5 - Clarius dicendum esset veram Ecclesiam esse solam Ecclesiam catholicam romanam; R(espondetur): Textus supponit doctrinam in constitutione 'De Ecclesia" expositam, ut pag. 5, lin. 24-25 affirmatur" (Act Syn III/VII 15). På denne måten bringer den kommisjon hvis oppgave det var å evaluere svarene til dekretet Unitatis redintegratio klart til uttrykk Kristi Kirkes identitet ned Den katolske kirke og likeså dens unikhet, og forstod denne lære som fundamentert i den dogmatiske konstitusjon Lumen gentium.
D) [I nr. 2 Schema Decreti: Act Syn III/II 297s]: "Pag. 6, lin. 1- 24: Clarius exprimatur unicitas Ecclesiae. Non sufficit inculcare, ut in textu fit, unitatem Ecclesiae.; R(espondetur): a) Ex toto textu clare apparet identificatio Ecclesiae Christi cum Ecclesia catholica, quamvis, ut oportet, efferantur elementa ecclesialia aliarum communitatum".; "Pag. 7, lin. 5: Ecclesia a successoribus Apostolorum cum Petri successore capite gubernata (cf. novum textum ad pag. 6, lin.33-34) explicite dicitur 'unicus Dei grex" et lin. 13 'una et unica Dei Ecclesia" " (Act Syn III/VII).; De to uttrykk som er sitert er fra Unitatis redintegratio 2.5 og 3.1.

5

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Den dogmatiske konstitusjon Lumen gentium, 8.1.

6

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 3.2; 3.4; 3.5; 4.6.

7

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Den dogmatiske konstitusjon Lumen gentium, 8.2.

8

Jfr. KONGREGASJONN FOR TROSLÆREN, Erklæringen Mysterium Ecclesiae, 1.1: AAS 65 [1973] 397; Erklæringen Dominus Iesus, 16.3: AAS 92 [2000-II] 757-758; Bekjentgjørelse om Leonardo Boff O.F.M.s bok "Chiesa: carisma e potere": AAS 77 [1985] 758-759.

9

Jfr. JOHANNES PAUL II, Encyklikaen Ut unum sint, 11.3: AAS 87 [1995-II] 928.

10

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Den dogmatiske konstitusjon Lumen gentium, 8.2.

11

ANNET VATIKANKONSIL, Den dogmatiske konstitusjon Lumen gentium, 8.2.

12

ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 3.4.

13

ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 15.3; jfr. KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN, Brevet Communionis notio, 17.2: AAS, 85 [1993-II] 848.

14

ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 14.1.

15

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 14.1; JOHANNES PAUL II, Encyklikaen Ut unum sint, 56 f: AAS 87 [1995-II] 954 ff.

16

ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 15.1.

17

Jfr. KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN, Brevet Communionis notio, 17.3: AAS 85 [1993-II] 849.

18

Ibid.

19

Jfr. ANNET VATIKANKONSIL, Dekretet Unitatis redintegratio, 22.3.

20

Jfr. KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN, Erklæringen Dominus Iesus, 17.2: AAS 92 [2000-II] 758.