L'Osservatore Romano, Vatikanet, 25. november 1998: Den Hellige Fars tale av 31. oktober 1998 til deltagerne på en internasjonal konferanse om eldre støttet av Det Pavelige Råd for Pastoral Assistanse til Helsearbeidere - se også den engelske teksten)
Deres eminenser,
Ærverdige brødre i episkopatet og presteskapet,
Mine damer og herrer.
1. Det er en glede å ønske å ønske alle dere som deltar på den internasjonale konferansen organisert av Det Pavelige Råd for Pastoral Assistanse til Helsearbeidere velkommen til et tema som er et av de tradisjonelle aspekter ved Kirkens pastorale omsorg. Jeg vil uttrykke min takknemlighet til de av dere som vier sitt arbeid til de omfattende problemer som møter de eldre, som blir stadig flere i alle verdens samfunn.
Jeg takker erkebiskop Javier Lozano Barragán for hans edle ord som gir uttrykk for hva dere føler. Konferansen deres har ønsket å ta for seg problemet med den respekt for eldre som skinner klart i Den Hellige Skrift når den viser oss Abraham og Sara (jfr. 1 Mos 17,15-22), når den beskriver velkomsten Simeon og Anna ga Jesus (jfr. Luk 2, 23-28), når den kaller prester eldste (jfr. Apg 14, 23; 1 Tim 4,14; 5,17; 5,19; Tit 1,5; 1 Pet 5,1), når den oppsummerer hele skapelsens ære i de 24 eldstes tilbedelse og til slutt når den beskriver Gud selv som "en som var gammel av dager" (Dan 7,9-22).
2. Deres studier understreker hvor stort og verdifullt menneskenes liv er. Det bevarer sin verdi i enhver alder og enhver tilstand. Studiene bekrefter med autoritet at livets Evangelium som Kirken, idet den trofast kontemplerer over Frelsens mysterium, anerkjenner med stadig fornyet beundring og føler seg kallet til å proklamere for mennesker i alle tider (jfr. Evangelium vitae, nr. 2)
Skriften lover et langt liv til den som oppfyller Guds lov
Konferansen tok ikke bare for seg de demografiske og medisinsk-psykologiske aspekter ved de eldre, men ønsket også å undersøke spørsmålet nærmere ved å fokusere på hva Åpenbaringen viser i denne sammenheng. Dette er sammenlignet med realitetene vi opplever. Kirkens arbeid gjennom århundrene har også blitt understreket på en historisk-dynamisk måte, men praktiske og passende råd for fornyelse av ethvert veldedig initiativ i ansvarlig samarbeid med sivile myndigheter.
3. Alderdommen er livets tredje årstid: Livet som fødes, livet som vokser, livet som når slutten er det tre stadier i eksistensens mysterium. Det er de tre stadier i det livet som "kommer fra Gud; .. er hans gave, hans bilde og hans avtrykk, delaktighet i hans livsånde" (Evangelium vitae, nr. 39).
Det Gamle Testamente lover langt liv til mennesker som belønning for å oppfylle Guds lov: "Frykt for Herren forlenger livet" (Ordsp 10, 27). Det er en vanlig oppfatning at forlengelsen av det fysiske liv til man når "en god alderdom" (Gen 25, 8) når en mann kan dø "mett av dager" (1 Mos 25,8) bør regnes som bevis for en særskilt velvilje fra Guds side. Denne verdi må også gis fornyet oppmerksomhet i et samfunn som svært ofte ser ut til å snakke om aldersom utelukkende som et problem.
Å vie sin oppmerksomhet til vanskeligheten i problemene som finnes i eldres verden betyr for Kirken å se et "tidens tegn" og å tolke dette i lys av Evangeliet. Dermed svarer den på en måte som er passende for hver generasjon, på det vedvarende menneskelige spørsmål om meningen med et nåværende og det kommende liv og deres innbyrdes forhold (jfr. Gaudium et spes, nr 4).
4. Vår tid kjennetegnes av det faktum at mennesker lever lenger, hvilket sammen med nedgangen i fruktbarhet har ført til en anselig økning av verdensbefolkningens gjennomsnittsalder.
For første gang i historien møter samfunnet en dyptgående omveltning i befolkningssammensetningen. Dette tvinger det til å endre sine veldedige strategier, noe som får følger på alle nivåer. Det er et spørsmål om ny sosial planlegging og om fornyelse av samfunnets økonomiske struktur, så vel som ens visjon om livssyklusen og samkvem mellom generasjonene. Det er en virkelig utfordring for samfunnet, hvis rettferd vises ved hvordan det oppfyller alle sine medlemmers veldedige behov. Samfunnets grad av sivilisasjon måles ved den beskyttelse det gir til de svakeste medlemmer av det sosiale nettverk.
5. Selv om de ofte bare regnes som mottagerne av veldedig hjelp, må eldre også kalles til å delta i dette arbeidet. Gjennom årene kan den eldre delen av befolkningen oppnå større modenhet i form av intelligens, balanse og visdom. Av denne grunn gir Sirak rådet: "Still deg der det er mange gamle, slutt deg til deres visdom" (Sir 6,34) og videre: "Forkast ikke de gamles lærdommer, for også de har lært av sine fedre; av dem kan du lære innsikt og å gi svar i rette tid" (Sir 8,9). Det er klart at eldre ikke bør sees som bare et objekt for bekymring, nærhet og tjeneste. De har også verdifulle bidrag til livet. Takket være den rike erfaring de har samlet gjennom årene kan og må de være kilder til visdom og vitner om håp og kjærlighet (jfr. Evangelium vitae, nr. 94).
Forholdet mellom familie og eldre må sees som et forhold der man gir og får. Eldre gir også: Deres år med erfaring kan være en kilde til veiledning for deres slektninger idet de representerer en kontinuitet i gruppeånden, i tradisjoner, yrkesvalg, religiøse oppfatninger osv. Vi kjenner alle til det spesielle forhold som finnes mellom eldre og barn. Voksne kan også, dersom de vet hvordan man skaper en atmosfære av respekt og kjærlighet omkring eldre, trekke av deres visdom og dømmekraft for å kunne ta gode avgjørelser.
6. Det er i dette perspektiv samfunnet må ha en fornyet bevissthet om solidaritet mellom generasjonene: en fornyet bevissthet om meningen med høy alder i en kultur som er så altfor dominert av myten om produktivitet og fysisk kapasitet. Vi må la eldre leve i sikkerhet og verdighet, og deres familier må hjelpes, også økonomisk, slik at de kan fortsette å være det naturlige sted for forhold mellom generasjonene.
Ytterligere observasjoner må også gjøres I forhold til helsevesenet og rehabilitering, som ofte er nødvendig. Framgangen innen medisinsk teknologi forlenger livet, men øker ikke nødvendigvis dets kvalitet. Det er nødvendig å utvikle veldedige strategier som prioriterer eldres verdighet og som hjelper dem å i så stor grad som mulig beholde en følelse av selvrespekt, slik at de ikke føler at de er en ubrukelig byrde og endre opp med å ønske og be om døden (jfr. Evangelium vitae, nr. 94).
Livet er Guds have og må alltid beskyttes
7. Idet den er kalt til profetiske oppgaver i samfunnet forsvarer Kirken livet fra dets begynnelse til det slutt i døden. Det er særlig i dette siste stadiet, som ofte varer i måneder og år og skaper mange alvorlige problemer, at jeg i dag appellerer til familienes følelser og ber dem om å følge sine kjære til slutten av deres jordiske pilegrimsferd. Hvordan kan vi unngår å minnes de ømme ordene i Skriften: "Min sønn, ta deg av din far når han eldes, og krenk ham ikke så lenge han lever. Bær over med ham om hans åndsevner svikter, forakt ham ikke, du som ennå er sterk og sunn. For godhet mot en far skal ikke bli glemt […] På nødens dagskal Herren de til deg, dine synder skal forsvinne som rim for sol" (Sir 3, 12-15).
8. Den respekt vi er skyldig å vise eldre tvinger meg til å igjen heve min røst mot alle de metoder for å forkorte livet som kalles eutanasi.
Omgitt av en sekularisert tankegang som ikke respekterer livet, særlig når det er svakt, må vi understreke at det er en gave fra Gud som alle er forpliktet til å beskytte. Denne plikten gjelder særlig helsearbeidere, hvis spesielle oppdrag er å bli "livets presteskap" i livets alle plan, særlig de som er kjennetegnet av svakhet og sykdom.
Fristelsen til å benytte eutanasi er er enda et alarmerende trekk ved den "dødens kultur" som utbrer seg, først og fremst i velstående samfunn (jfr. Evangelium vitae, nr. 64).
Eutanasi er et angrep på livet som ingen menneskelig myndighet kan rettferdiggjøre, fordi et uskyldig menneskes liv er et umistelig gode.
9. Nå jeg nå vender med til alle eldre i verden ønsker jeg å si til dem: "Kjære brødre og søstre, ikke mist motet: Livet slutter ikke her på jorden; i stedet starter det bare her. Vi må være vitner til oppstandelsen. Glede må karakterisere de eldre; en høytidelige glede, fordi tiden kommer og belønningen Herren Jesus har gjort klar for sine trofaste tjenere nærmer seg. Hvordan kan vi unngå å tenke på de rørende ord fra apostelen Paulus? "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja ikke bare til meg , emn alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet." (2 Tim 4,7-8)
Med disse følelser lyser jeg en kjærlig velsignelse over dere, over deres kjære og spesielt over de eldre.
Engelsk tekst: © L'Osservatore Romano, Editorial and Management Offices, Via del Pellegrino, 00120, Vatican City, Europe, Telephone 39/6/698.99.390.
Anmerkning: Bibelsteder er sitert fra Det Norske Bibelselskaps 1994-utgave (1978/85-oversettelsen + Apokryfene).