Redemptoris Mater

Noter

Innledning

1
Kfr. dogm. konst. Lumen gentium, 52 og hele kap. 8 med tittelen «Den Salige Jomfru Maria, Guds Mor i Kristi og Kirkens Mysterium.»
2
Uttrykket «tidens fylde» (pleroma tou chronou) tilsvarer lignende formuleringer i såvel bibelsk (kfr. 1. Mos. 29,21; 1. Sam. 7,12; Tob. 14,5) som i utenombibelsk jødedom, fremfor alt i Det nye testamente (kfr. Mk. 1,15; Lk 21,24; Joh. 7,8; Ef. 1,10). Formelt betraktet betegner det ikke bare avslutningen av en prosess i tiden, men fremfor alt dette at et tidsavsnitt blir fullmodent eller fullendt i en særskilt forstand, fordi det peker frem mot virkeliggjørelsen av en forventning som derfor får en eskatologisk karakter. Om man går ut fra Gal. 4,4 og dets sammenheng, er det Guds Sønns komme som åpenbarer at tiden så å si har nådd frem til sin hele fylde; det vil si at det tidsavsnitt som var preget av løftet til Abraham og også av Moseloven, har nådd sitt høydepunkt ved at Kristus nå har oppfylt det guddommelige løfte og overvunnet den gamle lov.
3
Kfr. Den Romerske Messebok, prefasjon til Festen for den uten arvesynd unnfangne Jomfru og Guds Mor Maria, den 8. desember; S. Ambrosius, De Institutione Virginis, XV, 93-94: PL 16,342; 2. Vatikankonsil, dogm. konst. om Kirken, Lumen gentium, 68.
4
2. Vatikankonsil, dogm. konst. Lumen gentium, (de Ecclesia: Kirken), 58.
5
Paul VI, encykl. Christi Matri (15.9.1966): AAS 58 (1966) 745-749; apost. brev Signum magnum (13.5.1967): AAS 59 (1967) 465-475; apost. brev Marialis cultus (2.2.1974): AAS 66 (1974) 113-168).
6
Det gamle testamente har på mangfoldige måter forkynt hemmeligheten om Maria: kfr. St. Johannes av Damaskus, Hom. in Dormitionem, I,8-9: S. Ch. 80, 103-107.
7
Kfr. Insegnamenti di Giovanni Paolo II, VI/2 (1983) 225 f.; PIUS IX, apost. brev Ineffabilis Deus (8.12.1854): Pii IX P.M. Acta, pars I, 597-599.
8
Kfr. pastor. konst. Kirken i verden av i dag, Gaudium et spes, 22: 2. Vatikankonsil.
9
Konsilet i Efesus: Consiliorum Oecumenicorum Decreta, Bologna 1973 , 41-44; 59-62 (DS 250-264); kfr. Konsilet i Kalkedon: s.s., 84-87 (DS 300-303).
10
2. Vatikankonsil, Gaudium et spes (=GS), 22.
11
2. Vatikankonsil, Lumen gentium (=LG), 52.
12
Kfr. s.s., 58.
13
S.s., 63; kfr. St. Ambrosius, Expos. Evang. sec. Luc., II,7: CSEL 32,4, s. 45; De Inst. Virginis, XIV, 88-89; PL 16,341.
14
Kfr. LG, 64.
15
S.s., 65
16
«Ta bort solen som opplyser verden: Hvor blir det da av dagen? Ta Maria bort, hun som er havets stjerne, ja, det store, vide havs: Hva blir det da, uten fullstendig tåke, dødsskygger og tetteste mørke?» St. Bernard av Clairvaux, In Nativitate B. Mariae Sermo - De aquaeductu, 6: St. Bernardi Opera, V (1968) 279; kfr. In laudibus Virginis Matris, Homilia II, 17: s.s., IV (1966) 34 f.
17
LG, 63
18
S.s., 63.

1. del

19
Om Marias forutbestemmelse kfr. St. Johannes av Damaskus, Hom. in Nativitatem, 7; 10: S.Ch. 80, 65 og 73; Hom. in Dormitionem, I,3: S.Ch. 80, 85: «Det er jo hun som har unnfanget deg, hun som fra gammel tid var utvalgt, og hun gjorde det i kraft av Guds, Faderens forutbestemmelse og nåde; hun fødte deg (Guds Ord) utenfor tiden og uten å forlate seg selv eller forandre seg; det er altså hun som i denne siste tid har født deg og ernæret deg med sitt legeme
20
LG, 55.
21
Til dette uttrykket gis der i den patristiske tradisjon en bred og mangfoldig utleggelse: kfr. Origenes, In Lucam homiliae, VI,7: S.Ch. 87, 148; Severian av Ganbala, In mundi creationem, Oratio VI, 10: PG 56, 497 f.; St. Johannes Chrysostomos (Pseudonym), In Annuntiationem Deiparae et contra Arium impium: PG 62, 765 f.; Basilios av Seleukia, Oratio 39, In Sanctissimae Deiperae Annuntiationem, 5: PG 85, 441-446; Antipater av Bostra, Hom. II, In Sanctissimae Deiparae Annuntiationem, 3-11: PG, 1777-1783; Sophronios av Jerusalem, Oratio II, In Sanctissimae Deiparae Annuntiationem, 17-19: PG 87/3, 3235-3240; St. Johannes av Damaskus, Hom. in Dormitionem, 1,7: S.Ch. 80, 96-101; St. Hieronymus, Epistola 65,9: PL 22, 628; St. Ambrosius, Expos. Evang. sec. Lucam, 11,9: CSEL 32/4, 45 f.; St. Augustinus, Sermo 291, 4-6: PL 38, 1318 f.; Enchiridion, 36, 11: PL 40, 250; Petrus Chrysologus, Sermo 142: PL 52, 579 f.; Sermo 143: PL 52, 583; Fuigentius av Ruspe, Epistola 17, VI, 12: PL 65, 458; St. Bernard av Clairvaux, In laudibus Virginis Matris, Homilia III, 2-3: 5. Bernardi Opera, IV (1966) 36-38.
22
LG, 55.
23
S.s., 53
24
Kfr. PIUS IX, apost. brev Ineffabilis Deus (8,12.1854): Pii IX P.M. Acta, pers I, 616. LG 53.
25
Kfr. Germanos av Konstantinopel, In Annuntiatione Ss. Deiparae Hom.: PG 98, 327 f.; Andreas fra Kreta, Canon in B. Mariae Natalem, 4: PG 97, 1321 f.; In Nativitatem B. Mariae, I: PG 97, 811 f.; Hom. in Dormitionem St. Mariae, l: PG 97,1067 f.
26
Tidebønn til Festen for Marias opptagelse i himmelen, 15. august, Hymne til 1. og 2. vesper; Petrus Damiani, Carmina et preces, XLVII: PL 145, 934.
27
Guddommelige Kommedie, Paradiset, XXXIII, 1; kfr. Tidebønn, viet Maria, lørdag, 2. hymne til lesningen.
28
Kfr. St. Augustinus, De Sancta Virginitate, 111,3: PL 40, 398; Sermo 25, 7: PL 46, 937 f.
29
2. Vatikankonsil, dogm. konst. Om Guds åpenbaring = Dei verbum (=DV), 5.
30
Et klassisk tema, som allerede blir behandlet av Ireneus : «Ved en ulydig jomfru ble mennesket rammet, det styrtet og døde; på samme måte er mennesket blitt gjenfødt ved hjelp av den jomfru som var lydig mot Guds ord, gjennom liv til liv. For det er rett og nødvendig, ... at Eva ble gjenreist i Maria, for at en jomfru skulle gå god for jomfruen, og den enes ulydighet bli utslettet og ødelagt ved den annens lydighet»: Expositio doctrinae apostolicae, 33: S.Ch. 62, 83-86; kfr. også Adversus haeraeses, V, 19, 1: S.Ch. 153, 248-250.
31
DV, 5.
32
S.s., 5; kfr. LG, 56.
33
LG, 56.
34
S.s., 56.
35
Kfr. s.s., 53; St. Augustinus, De Sancta Virginitate, III, 3: PL 40, 398; Sermo 215, 4: PL 38, 1019; De peccatorum meritis et remissione, I, 29, 57: PL 44, 142; Sermo 25, 7: PL 46, 937 f.; St. Leo den Store, Tractatus 21, De natale Domini, 1: CCL 138, 86.
36
Kfr. Oppstigningen til Karmel berg, bok II, kap. 3, 4-6.
37
Kfr. LG, 58.
38
S.s. 58.
39
Kfr. DV, 5.
40
Om Marias deltagelse og «medlidelse» ved Kristi død kfr. St. Bernhard av Clairvaux, In Dominica infra octavam Assumptionis Sermo, 14: St. Bernardi Opera, V (1968) 273.
41
St. Ireneus , Adversus haereses, III, 22, 4: S.Ch. 211, 438-444; kfr. LG, 56, note 6.
42
Kfr. LG, 56, og de der i notene 8 og 9 siterte Fedre.
43
«Kristus er sannhet, Kristus er kjød: Kristus som sannhet i Marias ånd, Kristus som kjød i Marias skjød»: St. Augustinus, Sermo 25 (Sermones inediti), 7: PLI 46, 938.
44
LG, 60.
45
S.s., 61.
46
S.s., 62.
47
Som kjent skrev Origenes om Marias og Johannes' nærvær på Golgata: «Evangeliene er Den Hellige Skrifts førstegrøde, og Johannesevangeliet er det første blant evangeliene: ingen makter å fatte dets betydning som ikke har ligget med sitt hode ved Jesu bryst og ikke har mottatt Maria som sin mor av Jesus»: Comm. in Ioan. 1, 6: PG 14, 31; kfr. St. Ambrosius, Expos. Evang. sec. Luc., X, 129-131: CSEL 32/4, 504 f.
48
LG, 54 og 53; den andre konsiltekst er et sitat fra St. Augustinus, De Sancta Virginitate, VI, 6: PL 40, 399.
49
LG, 55.
50
Kfr. St. Leo den Store, Tractatus 26, De natale Domini, 2: CCL 138, 126.
51
LG, 59.

2. del

52
St. Augustinus, De Civitate Dei, XVIII, 51: CCL 48, 650 (2. Vatikankonsils sitering).
53
LG, 8.
54
S.s., 9.
55
S.s., 9.
56
S.s., 8.
57
S.s., 9.
58
S.s., 65.
59
S.s., 59.
60
Kfr. DV, 5.
61
Kfr. LG, 63.
62
Kfr. s.s., 9.
63
Kfr. s.s., 65.
64
S.s., 65.
65
S.s., 65.
66
Kfr. s.s., 13.
67
Kfr. s.s., 13.
68
Kfr. s.s. 13.
69
Kfr. Den Romerske Messebok (=Den Hellige Messe Utgitt i Oslo, 1971, St. Olav Forlag), ord ved kalkkonsekrasjonen i Eukaristisk Bønn (I - IV).
70
LG, 1.
71
S.s., 13.
72
S.s., 15.
73
2. Vatikankonsil, dekret om Den katolske kirke og de kristnes enhet, De oecumenismo (= Unitatis redintegratio, =UR), 1.
74
LG, 68; 69. Om Maria som fremmer av de kristnes enhet og om Mariadyrkelsen i de østlige kirker, kfr. Leo XIII, Rundskriv Adiutricem populi ( 5.9.1895); Acta Leonis, XV, 300-312.
75
UR, 20.
76
Kfr. s.s., 19.
77
S.s., 14.
78
S.s., 15.
79
LG, 66.
80
Det Økumeniske Konsil i Kalkedon, Definitio fidei: Conciliorum Oecumenicorum Decreta, Bologna 1973, 86 (DS 301).
81
Kfr. boken Weddase Maryam (Marilovsang), som slutter seg til det etiopiske Psalterium og inneholder hymner og bønner til Maria for hver dag i uken. Kfr. også boken Matshafa Kidana Menrat (Boken om barmhjertighetens pakt); man må understreke den betydning som blir tildelt Maria i den etiopiske hymnologi og liturgi.
82
Kfr. Efraem Syreren, Hymn. de Nativitate: Scriptores Syri, 82: CSCO 186.
83
Kfr. Gregor fra Narek, Le livre de prières: S.Ch. 78, 160-163; 428-432.
84
2. Økumeniske Konsil i Nikea: Conciliorum Oecumenicorum Decreta, Bologna 1973, 135-138 (DS 600 - 609).
85
Kfr. LG, 59.
86
Kfr. UR, 19.
87
LG, 8.
88
S.s., 9.
89
Som kjent inneholder Magnifikat tallrike steder fra Det gamle testamente, eller antyder dem.
90
DV, 2.
91
Kfr. f.eks. St. Justinus, Dialogus cum Tryphone Iudaeo, 100: J.C. de Otto, Corpus Apol., II, 358; St. Ireneus, Adversus haereses, III, 22, 4: S.Ch. 211, 439-445; Tertullian, De carne Christi, 17/4-6: CCL II, 904 ff.
92
Kfr. St. Epifanios, Panarion, III, 2; Haer. 78, 18: PG 42, 727-730; St. Ambrosius, Expos. Evang. Lucae, II, 86: CSEL 32/4, 90 f.
93
Troskongregasjonen, Instruksjon om kristen frihet og befrielse (22. mars 1986), 97.

3. del

94
LG, 60.
95
S.s., 60.
96
Kfr. formuleringen: Formidlerske «ad Mediatorem» («til Formidleren» hos St. Bernhard av Clairvaux, In Dominica infra oct. Assumptionis Sermo, 2: St. Bernardi Opera, V (1968) 263. Som et klart speil leder Maria all forherligelse og hyllest hun mottar, hen til Sønnen; den samme, In Nativitate B. Mariae Sermo - De aquaductu, 12: Ed. cit., 283.
97
Kfr. LG, 62.
98
S.s., 62.
99
S.s., 61.
100
S.s., 62.
101
S.s., 61.
102
S.s., 61.
103
S.s., 62.
104
S.s., 62.
105
S.s., 62; også i sine bønner anerkjenner og feirer Kirken Marias «moderlige virksomhet»: hennes oppgave å «utbe tilgivelse, utvirke nåde, formidle forsoning og fred» (kfr. Prefasjon i Messe for Den Salige Jomfru Maria, Mor og Nådeformidlerske, i: Collectio Missarum de Beata Maria Virgine, ed. typ. 1987, I,120.
106
LG, 62.
107
S.s., 62; kfr. St. Johannes av Damaskus, Hom. in Dormitionem, I, 11; II, 2,14; III, 2: S.Ch. 80, 111 f.; 127-131; 157-161: 181-185; St. Bernard av Clairvaux, In Assumptione Beatae Mariae Sermo, 1-2: St. Bernardi Opera, V (1968) 228-238.
108
LG, 59; kfr. Pius XII, apostolisk konstitusjon Munificentissimus Deus (1.11.1950): AAS 42 (1950) 769-771; St. Bernard av Clairvaux fremstiller Maria som innhyllet i glansen av hennes Sønns herlighet: In Dominica infra oct. Assumptionis Sermo, 3: St. Bernardi Opera, V (1968) 263 f.
109
LG, 53.
110
Om dette enkeltaspekt ved Marias formidlertjeneste som nådeformidlerske hos sin Sønn og Dommer kfr. St. Bernard av Clairvaux, In Dominica infra oct. Assumptionis Sermo, 1-2: St. Bernardi Opera, V (1968) 262 f.; Leo XIII, encykl. Octobri Mense (22.9.1891): Acta Leonis, XI, 299-315.
111
LG, 55.
112
S.s., 59.
113
S.s., 36.
114
S.s., 36.
115
Til tittelen «Dronning Maria» kfr. St. Johannes av Damaskus, Hom. in Nativitatem, 6; 12; Hom. in Dormitionem, I, 2, 12, 14; II, 11; III, 4: S.Ch. 80, 59 f.; 77 f.; 113 f.; 117; 151 f.; 189-193.
116
LG, 62.
117
S.s., 63.
118
S.s., 63.
119
S.s., 66.
120
Kfr. St. Ambrosius, De Institutione Virginis, XIV, 88-89: PL 16, 341; St. Augustinus, Sermo 215, 4: PL 38, 1074; De Sancta Virginitate, II, 2; V, 5; VI, 6: PL 40, 397; 398 f.; 399; Sermo 191, II, 3: PL 38, 1010 f.
121
LG, 63.
122
S.s., 64.
123
S.s., 64.
124
S.s., 64.
125
S.s., 64.
126
Kfr. DV, 8; St. Bonaventura, Comment. in Evang. Lucae, Ad Claras Aquas, VII, 53, Nr. 40; 68; Nr. 109.
127
LG, 64.
128
S.s., 63.
129
Kfr. s.s., 63.
130
Som kjent utsier uttrykket eis ta idia i den greske tekst (Joh. 19,27) mer enn at Maria ganske enkelt ble tatt med hjem til Johannes der han bodde, for at hun der skulle få et slags ytre tak over hodet og livsopphold. Tvert om betegner det et livsfellesskap som danner seg mellom de to på grunn av den døende Kristi ord: kfr. St. Augustinus, In Ioan. Evang. tract., 119, 3: CCL 36, 659: «Han tok henne til seg, ikke som eiendom, fordi han eide ikke noe for seg selv, men som den som tok ansvar for henne, et oppdrag han utførte med hengivenhet».
131
LG, 62.
132
S.s., 63.
133
GS, 22.
134
Kfr. Paul VI, Tale den 21. nov. 1964: AAS 56 (1964) 1015.
135
Paul VI, Høytidelig trosbekjennelse (30.6.1968), 15: AAS 60 (1968) 438 f.
136
Paul VI, Tale den 21. nov. 1964: AAS 56 (1964) 1015.
137
S.s., 1016.
138
GS, 37.
139
Kfr. St. Bernard av Clairvaux, In Dominica infra oct. Assumptionis Sermo: St. Bernardi Opera, V (1968) 262-274.
140
LG, 65.
141
Kfr. encykl. Fulgens Corona (8.9.1953): AAS 45 (1953) 577-592; Pius X hadde med encyklikaen Ad diem illum (2.2.1904) til 50-årsminnet om den dogmatiske definisjon av Den Salige Jomfru Marias ubesmittede unnfangelse, forkynt et overordentlig jubileum av flere måneders varighet: Pii X P.M. Acta I, 147-166.
142
LG, 66-67.
143
Kfr. boken Traité de la vraie dévotion à la sainte Vierge. Med rette kan man stille denne helgen på høyde med den hl. Alfons Maria de Liguori. Vi feirer i år 200-årsdagen for hans død. Kfr. blant hans verker Le gloire di Maria.
144
LG, 69.
145
Homilie, den 1. januar 1987.
146
LG, 69.

Avslutning

147
Kfr. DV, 2: «Det vil si at den usynlige Gud ... i denne åpenbaring, ut fra sin kjærlighets fylde, henvender seg til menneskene som til venner ... og søker omgang med dem ... for å innby dem til fellesskap med seg og oppta dem i dette fellesskap».