Spirituali Militum Curae

Apostolisk Konstitusjon med innføring av ny kanonisk organisering av det åndelige ansvar for militært personell, Spirituali Militum Curae * 21. april 1986. Oversettelse til norsk: Torbjørn Olsen.

Forord

JOHANNES PAUL BISKOP
Guds tjeneres tjener
Til evig erindring

Ivaretagelse av feltprestansvaret før 1951

Kirken har alltid med usedvanlig omsorg villet sørge for ivaretagelse av det åndelig ansvar for militært personell - slik den har ansett det for hensiktsmessig på forskjellig vis ut fra tingenes tilstand. For personellet krever en konkret og spesifikk form for hyrdeansvar, både fordi de danner en bestemt sosial gruppe og "på grunn av deres særskilte livsvilkår",4 enten de frivillig og fast lar seg innlemme i de væpnede styrker eller de ved lov innkalles dit for et bestemt tidsrom. I den forløpne tid har det geistlige Hierarki - og særlig den Romerske Pave - som sitt tjenesteoppdrag eller sin "diakoni"5 i enkelte tilfeller på særlig egnede måter tatt seg av disse behov ved en jurisdiksjon bedre tilpasset personene og omstendighetene. Derfor har det etter hvert også blitt dannet kirkelige strukturer for de enkelte land som en Prelat utrustet med passende fullmakter forestod.6

Fra 1951 til 2.Vatikankonsil

Den Hl. Konsistorialkongregasjon gav vise bestemmelser vedrørende dette i Instr. Sollemne semper den 23. april 1951.7 Men nå må tiden sies å være kommet til å revidere de førnevnte bestemmelser slik at de kan få større kraft og virkning. 2.Vatikankonsil fører i første rekke frem til dette da man der åpnet veien for bedre tilpassede tiltak for å ivareta en særskilt pastoral innsats8 foruten at man overveide Kirkens virksomhet i verden i vår tid, også hva angår arbeidet for å fremelske og påskynde fred i hele verden. Her sa man at de som befinner seg i militær sammenheng, skal regne seg selv "som tjenere for folkenes sikkerhet og frihet" fordi de "også faktisk bidrar til å trygge freden så lenge de på rett vis ivaretar dette oppdrag".9

Begrunnelse for nye bestemmelser

Hertil påskynder også den store forandring som har funnet sted, ikke bare hva angår militæryrket og livssituasjonen for det militære personell, men også den felles holdning i dagens samfunn vedrørende de væpnede styrkers natur og oppdrag i det mellommenneskelige samfunnsliv. Dertil foranlediger ytterligere promulgasjonen av den nye Kanoniske Lovbok som ser på hyrdeansvaret for militært personell som et virkelig anliggende, men som dog lot de til nå gjeldende bestemmelser forbli uendret;10 likevel vil det i dag være hensiktsmessig at de revideres for å høste rikere frukter av en god tilpassing til tingenes tilstand. Men bestemmelser som måtte komme på denne måte, kan imidlertid ikke være de samme for samtlige land når antallet troende katolikker som tilhører militærvesenet, ikke er det samme over alt - hverken absolutt eller relativt - og når omstendighetene adskiller seg sterkt fra hverandre med henblikk på de enkelte steder. I samsvar med dette vil det derfor her bli fastsatt visse alminnelige bestemmelser som skal anvendes på alle Militærordinariater - hittil kalt Feltvikariater - og som vil bli supplert med statutter utarbeidet av den Apostoliske Stol for det enkelte Ordinariat, dog innenfor rammene av denne alminnelige lov.

Følgelig fastsettes følgende bestemmelser:

Art. I Militærordinariater

§ 1 Definisjon

Militærordinariater, som også kan kalles Feltordinariater, er særskilte avgrensede kirkelige enheter som juridisk sammenstilles med bispedømmene, og som styres etter egne statutter utferdiget av den Apostoliske Stol, der forskriftene i denne Konstitusjon blir nærmere bestemt - under overholdelse av Avtaler inngått mellom den Hellige Stol og Landene hvor slike finnes.11

§ 2 Nyopprettelse

Nye Militærordinariater vil bli opprettet av den Apostoliske Stol hvor det ut fra omstendighetene finnes tjenlig - etter at Bispekonferansene i hvis interesse det er, er hørt.

Art. II Ordinarius

§ 1 Stilling i Militærordinariat

En Ordinarius som normalt vil være beseglet med den biskoppelige verdighet, som innehar alle rettigheter for Stiftsbiskoper og som deres forpliktelser påligger - medmindre noe annet er på det rene ut fra sakens natur eller partikularstatuttene - forestår et Militærordinariat som egen Ordinarius.

§ 2 Pavelig overdragelsesansvar

Paven utnevner på fritt grunnlag Militærordinarius, eller han beskikker eller stadfester den som er rettmessig utpekt.12

§ 3 Fritak fra visse andre oppgaver

For at Militærordinarius skal kunne sette inn all sin kraft i sitt særskilte pastorale virke, bør han normalt være fri fra andre oppgaver som fører med seg sjelesørgerisk ansvar - medmindre særskilte forhold i et Land taler for å se på noe annet som tjenlig.

§ 4 Samhold med de andre Partikularkirker

Mellom Militærordinariatet og de andre Partikularkirker må det nødvendigvis gjelde et sterkt fellesskapets bånd og en forbundethet av kreftene til pastoral innsats.

Art. III Ordinarius' plass i bispekonferanse

Militærordinarius tilhører ut fra selve den gjeldende rett bispekonferansen for det land der Ordinariatet har sete.

Art. IV Grunnleggende om Ordinarius' jurisdiksjon

Militærordinarius jurisdiksjon er:

personell - slik at den utøves i forhold til personer tilhørende Ordinariatet, også dersom de befinner seg utenfor landegrensene -
ordinær, så vel i det indre som i det ytre rom;
egen, men kumulativ med Stiftsbiskopens jurisdiksjon - for personer tilhørende Ordinariatet fortsetter også å være troende i den Partikularkirke hvis stykke folk de utgjør ut fra bopel eller ritus.

Art. V Særlig stedlig jurisdiksjon

Områder og steder forbeholdt militært personell er primært og prinsipielt underlagt Militærordinarius' jurisdiksjon; men sekundært er de underlagt Stiftsbiskopens jurisdiksjon, nemlig i den utstrekning Militærordinarius eller hans feltprester er fraværende; i så fall handler så vel Stiftsbiskop som sogneprest ut fra egen rett.

Art. VI Feltprestene (presbyteriet)

§ 1 Klerikere fra bispedømmer og ordener

Utenom dem som er omtalt i de etterfølgende §§ 3 og 4, utgjøres Feltordinariatets presbyterium av de prester - det være seg sekular- eller ordensprester - som er utrustet med passende kvalifikasjoner for ordentlig å utføre dette særskilte pastorale arbeid og som med samtykke fra sin Ordinarius ivaretar en oppgave i Militærordinariatet.

§ 2 Ansvar for tildeling av klerikere

Stiftsbiskopene foruten kompetente Ordenssuperiorer må innvilge Feltordinariatene et tilstrekkelig antall prester og diakoner skikket for dette oppdrag.

§ 3 Klerikere fra eget seminar

Militærordinarius kan etter godkjennelse fra den Hellige Stol opprette et seminar; til de geistlige ordinasjonsgrader i Ordinariatet kan han befordre seminaristene når de er gitt en spesiell åndelig og pastoral fostring.

§ 4 Inkardinasjon av andre klerikere

Også andre klerikere kan inkardineres i feltordinariatet som bestemt i gjeldende rett.

§ 5 Presterådet

Presterådet må ha egne statutter - approbert av Ordinarius - under hensyntagen til bestemmelser utstedt av bispekonferansen.13

Art. VII Utnevnte feltpresters retter og plikter

Innenfor de rammer som er utpekt for dem og overfor de personer som er dem betrodd, innehar prester som er utnevnt til feltprester i Ordinariatet sogneprestenes retter og det påligger dem deres plikter - medmindre noe annet er på det rene ut fra sakens natur eller partikularstatuttene - det gjelder kumulativt med stedets sogneprest, som bestemt i Art. IV.

Art. VIII Ordensfolk i tjeneste for Ordinariatet

Med iver må Ordinarius støtte Ordensfolk og medlemmer av Selskaper for apostolisk liv som gir sin arbeidskraft til tjeneste for Ordinariatet; slik bør han bidra til at de kan vokse i troskap mot sitt kall, sin identitet, og sitt Institutt, og for at de kan bli nærmere forbundet med sine superiorer.

Art. IX De troende som surdeig blant det militære personell

Når alle troende skal være medarbeidere på oppbyggingen av Kristi Legeme,14 har Ordinarius og hans presbyterium ansvar for at Ordinariatets troende legfolk - det være seg enkeltvis eller organisert - gjør sin del av oppgaven som apostolisk surdeig, ja også som misjonerende, blant det øvrige militære personell der de lever.

Art. X Utvidet personell jurisdiksjon

Utenom dem som tilhører Militærordinariatet ut fra det som er bestemt i statuttene - som bestemt i Art I - faller følgende inn under dets jurisdiksjon:

Troende som er militært personell foruten andre som er beordret til de væpnede styrker, dog bare når de bindes til dem ved de for dem utstedte borgerlige lover;
troende som danner deres familier - som jo er ektefeller og barn, også de som er blitt egenstendig når de har tilhold i samme hus; foruten foreldre og tjenestefolk som har tilhold i samme hus -
troende som befinner seg ved militære opplæringsinstitusjoner eller har tilhold på militære sykehus, aldershjem og andre liknende steder, samt de som er beordret til tjeneste på disse;
alle troende - av begge kjønn, enten de er innskrevet i et Ordensinstitutt eller ikke - som ivaretar et fast oppdrag meddelt vedkommende fra Militærordinarius eller med hans samtykke.

Art. XI Forhold til den Romerske Kurie

Militærordinarius hører inn under Bispekongregasjonen eller Kongregasjonen for Folkeslagenes Evangelisering; for visse forskjellige sakers vedkommende samarbeider han med de kompetente Dikasterier i den Romerske Kurie.

Art. XII Ad limina-besøk

Militærordinarius må hvert femte år avgi rapport til den Apostoliske Stol om status i Ordinariatet, i h.h.t. foreskrevet oppsett. Likeså påligger det Ordinarius forpliktelse til å avlegge ad Limina-besøk som bestemt i gjeldende rett.15

Art. XIII Partikularstatuttene

I partikularstatuttene bestemmes - alltid under overholdes av Avtaler inngått mellom den Hl. Stol og Landene, hvor slike finnes - bl.a.:

på hvilket sted Feltordinarius' kirke og hans sentraladministrasjon bør være;
om det skal være en eller flere Generalvikarer, foruten til hvilke andre sentraladministrasjonsembeter det skal foretas utnevnelser;
hvordan den kirkelig stilling vil være for Feltordinarius og de øvrige prester og diakoner som er tilført Militærordinariatet - under og etter bortfall av tjenesten - foruten hvilke bestemmelser som blir å overholde vedrørende deres militære stilling;
hvordan man forholder seg i tilfelle ordinariusstolen er vakant eller sperret;
hva angår pastoralråd for hele Ordinariatet eller lokalt - under hensyntagen til bestemmelsene i den Kanoniske Lovbok -
hvilke bøker vedrørende sakramentforvaltning og personstatus som må forefinnes - i h.h.t. de universelle lover og bispekonferansens forskrifter.

Art. XIV Judikativ myndighet

Domstolen i det bispedømme der Militærordinariatets sentraladministrasjonen har sitt sete, er kompetent i første instans i rettssaker for troende i Militærordinariatet; i statuttene utpekes det fast ankedomstol. Men dersom Ordinariatet har sin egen domstol, innbringes anke til den domstol som Feltordinarius etter den Apostoliske Stols godkjennelse fast har utpekt.16

Avslutning

Iverksettelsesbestemmelser

Det som Vi har foreskrevet i denne Vår Konstitusjon, begynner å gjelde fra 21. juli inneværende år. Men partikularrettslige bestemmelser fortsetter å gjelde for så vidt som de samsvarer med denne Apostoliske Konstitusjon. Men statutter for det enkelte Feltordinariat - avfattet i samsvar med det som er bestemt i Art. I - må innen et års tid, regnet fra samme dag, underkastes den Hellige Stols overprøving.

Derogasjonsbestemmelser m.v.

Vi vil at disse Våre statutter og forskrifter nå og i fremtiden skal stå fast og være virksomme; i veien for det står ikke - for såvidt som det måtte være påkrevd å si - Apostoliske Konstitusjoner og Forordninger gitt av Våre Forgjengere og øvrige forskrifter, også om de er verd en særskilt henvisning og delvis opphevning.

Gitt i Roma, hos den Hellige Peter, den 21. april 1986, i det åttende år av Vårt Pontifikat.

JOHANNES PAUL PP. II

Anmerkninger

Konstitusjonen er særlov med gyldighet for hele Den katolske kirke. Den Kanoniske Lovbok nøyde seg med å foreskrive i en kort kanon at kategorialprester for militært personell (cappellani militum) er underlagt spesiallover (jfr. kan. 569).

Ved dekret 22. februar 1985 var det blitt opprettet et sentralkontor for koordinering av feltpresttjenesten. Dette forberedte foreliggende Konstitusjon.

Det viktigste nye ved denne Konstitusjon er at feltpresttjenesten i et land i kirkerettslig henseende kan gis status på linje med et bispedømme (men uten derved å gjøres til et ikke-territorielt bispedømme). Det skjer ved at den Apostoliske Stol organiserer tjenesten som et Militærordinariat (Ordinariatus militaris).

Tidligere fantes det egentlig bare en Militærbiskop i hele verden, nemlig Paven selv. De øvrige "militærbiskoper" (som lederne av de nasjonale feltprestorganisasjoner ofte ble kalt), var egentlig "Feltvikarer" (Vicarii castrenses), d.v.s. Pavens stedfortredere for landets militære personell i felt og (senere også) i garnison.

Betegnelsene "Ordinarius" og "Ordinariat" kom inn som en slags nødløsning på slutten av arbeidet med å forberede Konstitusjonen. Opprinnelig hadde man planlagt med begrepene "Prelat" og "Prelatur". Av frykt for sammenblanding med territorialprelatur og personalprelatur ble disse uttrykk dog oppgitt. Når begrepet "Prelat" fremdeles finnes i Konstitusjonen, kan det skyldes en forglemmelse i forbindelse med omarbeidelsen av det opprinnelige tekstforslag.

Ønsket om å erstatte "felt-" (castrensis) med "militær-" (militaris) er likeledes bare halvhjertet gjennomført.

"Områder og steder forbeholdt militært personell" (Art. V) sikter antagelig til alle slags (mindre) militære områder. Med "område" (statio) tenkes det muligens på "kvarter" for bestemt militær enhet eller virksomhet, f.eks. leir (castra), bivuakk (castra erratica), ekserserplass (castra stativa), flystasjon (aëroportus), festning (arx), kaserne (contubernium militare), militært sykehus (jfr. Art. X, nr 3), felthospital (castrorum hospitale), lasarett (stativum castrorum valetudinarium), sykestue (valetudinarium castrense), feltsykehus (erraticum valetudinarium), militære opplæringsinstitusjon (jfr. Art. X, nr 3), telthus, vaktpost, radiostasjon, radaranlegg, ammunisjonslager, verksted, marinearsenal (armamentarium navale), kommandoplass o.s.v. (De latinske begreper i parentes forekommer i andre tidligere dokumenter.) I enkelte dokumenter er slikt område ganske enkelt benevnt som "Forsvarets område" (statio copiarum) eller "militært område" (statio militum - eg. "område for militært personell"). Med "steder" (loca - formen er påfallende; den vanlige form ville vært loci) tenkes det antagelig på litt større militære områder som lokaliserer forskjellige militære enheter og forskjelligartet militær virksomhet, f.eks. garnison (praesidium), base eller plass, jfr. uttrykkene plasskommandant og plassmajor.

Den særlige stedlige jurisdiksjon forutsetter at områdene eller stedene er "forbeholdt militært personell" (militibus reservata). Derved tenker man vel helst på at sivile personer ikke må ha adgang uten etter spesiell tillatelse. Hvorvidt også militært personell trenger spesiell tillatelse eller autorisasjon, er uvesentlig dersom området primært er beregnet på besøk, virksomhet eller opphold for slikt personell. I et dokument fra 1951 hadde man på folkelig vis talt om virksomhet (innenfor og) "utenfor gjerdet" (extra militum septa - eg. "soldatgjerdet).

Begrepet "surdeig" (fermentum) (Art. IX) er bibelsk (jfr. Matt 13, 33) og brukes i den Kanoniske Lovbok om medlemmene av et sekularinstitutt (jfr. kan. 713, § 1).

Uttrykket "barn ... som er blitt egenstendig" (liberi ... qui quamvis sui iuris), (Art. X, nr 2) stammer fra romerretten og gjaldt der barn som ikke mer stod under sin far, jfr. Dig. 50, 16, 195, 2. Her sikter det vel til myndige barn. I denne betydning er uttrykket påfallende uvanlig innen den kanoniske rett.

15. november 1997 approberte pave Johannes Paul II et forslag om at Militærordinariusene ikke lenger (som til da vanlig) skulle motta bispevielse som Titularbiskoper. I stedet skulle de få som bispetittel "Militær(erke)biskop for ... [landets navn]", d.v.s. de skulle vies med Militærordinariatet som ordinasjonstittel.

I Norges brukes betegnelsen "feltprestkorps" på den militære organisasjon som i nært samvirke med ikke-militære kirkelige og borgerlige myndigheter ivaretar den geistlige tjeneste innen Forsvaret. Selv om "korps" i dag er meget uvanlig som betegnelse på feltprestorganisasjon, er betegnelsen også kjent fra katolsk sammenheng. I Spania fantes det to feltprestkorps (for h.h.v. hær og marine) som raskt ble oppløst av den republikanske og antiklerikale regjering som kom til makten i 1931. Fra 1940 hadde landet igjen et feltprestkorps (som bortfalt ved nyorganiseringen av feltpresttjenesten etter innføringen av demokratisk regjeringsform på slutten av 1970-tallet). Også i Portugal fantes det på 1940-tallet et feltprestkorps. I Konkordatet av 1954 mellom den Hellige Stol og Den Dominikanske Republikk ble det i Art. XVII garantert "organisasjon av et korps av feltprester med offisersgrader, under Metroplitan-Erkebiskopens jurisdiksjon i det som refererer seg til deres prestelige liv og tjeneste, og som subjekter for de væpnede styrkers disiplin i det som refererer seg til deres militære tjeneste" (organización de un cuerpo de capellanes militares, con graduación oficiales, bajo la jurisdicción del Arzobispo Metroplitano en lo que se refiere a su vida y ministerio sacerdotal, y sujetos a la disciplina de las fuerzas armadas en lo que se refiere a su servicio militar).

Den norske betegnelse "Feltprost" på feltprestkorpsets geistlige leder stammer fra tysk (statlig) kirkerett på 1800-tallet. De borgerlige myndigheter utnevnte da den øverste leder av h.h.v. den evangeliske og den katolske feltpresttjeneste til "Feldpropst". Den katolske feltprost var kirkelig (av Paven) utnevnt til "Großkaplan" (cappellanus maior - overordnet feltprest), samt utnevnt og viet til titularbiskop. Også i evangelisk sammenheng hadde feltprosten nærmest status og stilling som biskop.

Noter

1: Selv om AAS i sin innholdsfortegnelse (jfr. AAS 78 [1986] 1333) kun bruker de to første ord for å betegne Konstitusjonen (Spirituali militum), er den normale betegnelse blitt "Spirituali Militum Curae" (SMC).
4: 2.Vatikankonsil, Christus Dominus, nr 43.
5: Jfr. 2.Vatikankonsils Dogm. Konst. Lumen gentium, nr 24.
6: Disse Prelater ble i enkelte tilfeller oppnevnt "på samme måte som dersom de overfor sekularklerikerne hadde vært deres virkelige overhyrder og hyrder" (Innocens X, i Brevet Cum sicut maiestatis, 26. sept. 1645 [AAS har årstallet 1865, noe som åpenbart beror på en trykkfeil]: Bullarium Romanum, Turin 1868, Bd. XV, s. 410).
7: AAS 43 (1951), ss. 562-565.
8: Jfr. Dekr. Presbyterorum Ordinis, nr 10.
9: 2.Vatikankonsils Past. konst. Gaudium et spes, nr 79.
10: Jfr. CIC, kan. 569.
11: Jfr. CIC, kan. 3.
12: Jfr. CIC, kann. 163 og 377, § 1.
13: Jfr. CIC, kan. 496.
14: Jfr. CIC, kan. 208.
15: Jfr. CIC, kann. 399 og 400, §§ 1 og 2. Se Konsistorialkongregasjonens Dekret om Sacra limina-besøk som skal gjennomføres av Feltvikarene, den 28. febr. 1959: AAS 51 (1959), ss. 272-274.
16: Jfr. CIC, kan. 1438, nr 2E.