Pave Johannes Paul II:Budskap til den 5. verdensdagen for de syke

1. Den neste Verdensdagen for de syke vil bli feiret 11. februar 1997 i Helligdommen til Vår Frue av Fatima i Portugal. Stedet er av spesiell betydning for meg. Jeg ønsket faktisk å reise dit på årsdagen for attentatet mot meg på Petersplassen, for å takke Gud. For på en uutgrunnelig måte falt det seg slik at denne dramatiske hendelsen falt sammen årsdagen for når Jesu Mor viste seg for første gang i Irias grotte, 13.5.1917.

   Jeg er derfor lykkelig for at den offisielle feiringen av en dag for de syke, som er spesielt nær mitt hjerte, kan holdes i Fatima. Det vil gi hver av oss muligheten til nok engang å lytte til Marias budskap, et budskap med det sentrale tema: "et rop om omvendelse og bot, likesom i evangeliet. Dette rop ble uttrykt i begynnelsen av det 20.århundrede, og har slik vært adressert til dette århundret i særdeleshet. Marias budskap ser ut til å forklare tegn i tiden, tegn i vår tid, med spesiell innsikt." ( Tale i Fatima, 13.5.82,: i Insegnamenti V/2 (1982), s.1580).

   Når en lytter til Maria vil det være mulig å gjenoppdage på en levende og inderlig måte hennes spesielle oppgave i Kristusmysteriet og i Kirkens mysterium - en oppgave som allerede går frem av evangeliet, når Maria spør Jesus om å gjøre sine under, som når hun sier til tjenerne i bryllupet i Kana i Galilea: "Gjør bare alt hva han sier til dere" (Joh 2:5 ) I Fatima gjentok hun et spesielt ord som Guds sønn uttalte ved begynnelsen av sitt virke: "Tiden er inne... vend om og tro på evangeliet" (Mk 1:15). Marias innstendige oppfordring til bot, er ikke noe annet enn en bekreftelse på hennes moderlige omsorg for familienes behov for omvendelse og tilgivelse.

2. Maria ble talskvinne i Fatima for flere uttalelser fra Kristus. Kristi oppfordring, som på en spesiell måte gjenlød i Irias grotte, var: " Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, hos meg skal dere få hvile" (Mt 11:28). Er trengselen av pilegrimer som kommer til dette velsignede land fra hele verden kanskje ikke et talende bevis på behovet for å bli kvitt for sine byrder og for trøst, som mennesker uten tall opplever i sitt liv.

   Fremfor alt er det lidelsen som tiltrekkes av perspektivet på lindring, som Gud tilbyr den som vender seg til ham i tillit. Og i Fatima blir denne lindring funnet, noen ganger er det en fysisk lindring, når Gud i sitt forsyn gir helbredelse fra sykdom, oftere er det en åndelig lindring, når sjelen gjennomtrenges av et indre lys av nåde og finner styrke til å bære den smertefulle byrden som skyldes skrøpelighet, ja gjennom fellesskap med Kristus, den lidende tjener, omformes byrden til et redskap for frelse for seg selv og sine brødre og søstre.

   Maria peker ut retningen vi skal gå. Maria' stemme, som i Kirkens liv og historie alltid har gjentatt, gjentar på en spesiell måte i vår tid "Gjør bare alt som Han sier til dere".

3. Verdensdagen for de syke er en enestående anledning til å høre om igjen og ta imot Jesu Mors formaning, som ble betrodd menneskeheten under korset ( jfr. Joh 19:25-27). Verdensdagen i år finner sted i det første av de tre forberedende år til det store jubelåret 2000: Forberedelsesåret er i sin helhet viet til ettertanke over Kristus. Akkurat denne tanke at Kristus står sentralt "kan ikke løses fra en anerkjennelse av den rolle hans Hellige Mor har... I sannhet, Maria peker stadig mot sin guddommelige Sønn og viser seg selv som modell for en levende tro" (Apostolisk brev 'Tertio Millennio Adveniente', nr. 43).

   Maria står som eksempel og oppfordrer oss til å se på den korsfestede for å lære av Ham. Han som av fri vilje tok på seg et menneskes skikkelse, ønsket å bære våre lidelser, og tilby seg selv til Faderen som et uskyldig offer for oss mennesker og for vår frelse, "under gråt og høy klage" (Heb 5:7). På denne måte forløste han lidelse ved å omforme den til en gave av frelsende kjærlighet.

4. Kjære brødre og søstre som lider i kropp og sinn. Gi ikke etter for fristelsen til å se på smerter som en utelukkende negativ erfaring, gi ikke etter for fristelsen til å tvile på Guds godhet. I Kristi lidelse finner alle syke en mening med sin lidelse. Sykdom og lidelse hører med til menneskets livsbetingelser. Mennesket er en skrøpelig, begrenset skapning, merket med arvesynden fra fødselen av. I Kristus som døde og oppsto igjen, oppdager menneskeheten imidlertid en ny dimensjon i sin lidelse. Istedenfor å være meningsløs, åpenbarer lidelsen seg å være en anledning til å bære vitnesbyrd om tro og kjærlighet.

   Kjære syke, prøv å finne i kjærligheten "smertens frelsende mening og rette svar på alle spørsmål" (Apostolisk brev 'Salvifici Dolores', nr. 31). Dere har en oppgave som er av stor verdi for Kirken og samfunnet. "Dere som bærer byrden av lidelse vil inneha førsteplassen av dem Gud elsker. Jesus møtte mange syke på Palestinas veier. Også i dag vil Han rette et blikk fylt av kjærlighet mot dere. Dere vil aldri mangle hans kjærlighet.» (Hilsen til de syke og lidende, 21.9.1996 i Tours, i: L'Osservatore Romano, 23.-24.9.96, s. 4). Bli et vitne om denne privilegerte kjærlighet gjennom din lidelses gave, som kan bidra så mye til menneskehetens frelse.

   I et samfunn som vårt, som søker å bygge fremtiden på velvære og forbruk, som måler alt i effektivitet og profitt, blir det uunngåelig slik at sykdom og lidelse enten fornektes, fjernes eller tappes for mening. Dette skjer i illusjonen om at sykdom bare kan overvinnes gjennom midler som tilbys gjennom vitenskapens og teknologiens fremgang.

   Sykdom og lidelse representerer uten tvil en grense og en prøvelse for det menneskelige sinn. I lyset av Kristi kors, imidlertid, blir de et priviligert øyeblikk for vekst i troen og et dyrebart redskap som bidrar til, i enhet med Jesus Frelseren, å oppfylle Guds frelsesverk.

5. I den delen av evangeliet som refererer til den ytterste dag, når "Menneskesønnen kommer i guddomsglans omgitt av alle sine engler" (Mt 25:31) er det pekt på kriteriene som er lagt til grunn for dommen. Som vi vet, er de oppsummert i en høytidelig erklæring: "I sannhet, jeg sier dere, alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg" (Mt 25:40). Blant disse "ringeste av mine brødre" finnes de syke (jfr. Mt 25:36) som ofte er alene og marginalisert av samfunnet. Det er et av hovedmålene med å feire en Verdensdag for de syke å gjøre folkeopinionen oppmerksom på dem. Vi må være nær dem som lider slik at de på sin side blir satt i stand til å se på sin lidelse som meningsfull. Her yter de som er ved deres side for å gi omsorg og pleie, stor hjelp. Dette er forpliktelsen Verdensdagen spør etter.

   I det vi følger Jesu eksempel om den 'barmhjertige samaritan', må vi fokusere på det lidende mennesket. Vi må lære å «tjene Menneskesønnen i mennesket», som den salige Luigi Orione sa (jfr. Scritti, 57, 104). Vi må bli i stand til å se våre brødres og søstres lidelser med solidaritetens øyne, ikke 'gå forbi', men for å 'bli en nabo' som stanser ved deres side med en gest av tjeneste og kjærlighet som tar vare på hele menneskets helse. Et samfunn karakteriseres ved den hengivenhet det viser de lidende.

   I dagens verden blir alt for mange mennesker holdt borte fra kjærlighet i familien og i det sosiale fellesskap. Da Maria viste seg for tre fattige gjetere i Fatima gjorde hun dem til budbringere for evangeliet. Og hun fornyet sitt frigjørende Magnificat: Hun snakket på vegne av dem som «ikke passivt finner seg i de uheldige sider ved sitt personlige og sosiale liv og dem som ikke er ofre for 'fremmedgjøring' - som det kalles i dag -, men heller proklamerer sammen med Maria at Gud opphøyer de ringe, og når det passer, støter stormenn fra tronen» (Preken ved Helligdommen i Zapopan den 30.1.1979, i: Insegnamenti II/I (1979), s. 295).

6. I den anledning retter jeg igjen en inntrengende bønn til alle som har ansvar i samfunnet, til internasjonale og nasjonale organisasjoner innen helsevesenet, til helsearbeidere, frivillige organisasjoner og alle mennesker av god vilje at de slutter opp om Kirkens oppdrag, som etter Kristi befaling er å forkynne Evangeliet gjennom tjenestens vitnesbyrd til de som lider.

   Må da Jomfru Maria, som har tørket så mange tårer i Fatima, hjelpe alle til å omskape denne Verdensdagen for de syke til en spesiell mulighet for en 'ny evangelisering'.

Med disse ønsker, og idet jeg påkaller Guds mor Maria's vern, hun som også ervår mor, for initiativet som er tatt for å opprette en slik dag, gir av hele mitt hjerte min velsignelse til dere, kjære syke, til deres slektninger, helsearbeidere, frivillige og til alle som i solidaritetens ånd er dere nær i deres lidelse.

Fra Vatikanet den 18. oktober 1996.

JOHANNES PAULUS II

(Oversettelse fra engelsk. Den engelske tekst av dette budskapet ble forberedt av det Pavelige Råd for pastoral støtte til helsearbeidere.)