V. "Jesus Kristus er den samme [...] til evig tid" (Kfr. Hebr 13, 8)
56. Kirken har eksistert i 2000 år. Som sennepskornet i Evangeliet vokser den og blir til et stort tre som kan bre sine grener ut over hele menneskeheten (kfr. Matt 13, 31-32). Det annet Vatikankonsil tar i sin kirkekonstitusjon opp spørsmålet om tilhørighet til Kirken og det oppdrag Guds folk har: "Alle mennesker er kalt til denne katolske enhet i Guds folk [...]. Alle tilhører den eller er rettet mot den på forskjellig vis, både katolikkene, de andre som tror på Kristus, og til slutt alle mennesker uten unntagelse; for alle er kalt av Guds nåde til frelsen".35 Pave Paul VI på sin side beskriver i encyklikaen Eclesiam Suam hvordan alle mennesker er involvert i Guds plan og understreker de ulike runder i frelsesdialogen.36
I lys av dette kan man også bedre forstå lignelsen om surdeigen (kfr. Matt 13, 33): Som en guddommelig surdeig trenger Kristus stadig dypere inn i menneskelivets nåtid og sprer det frelsesverk han fullbyrdet i påskemysteriet. Med sin forløsende makt omslutter han dessuten hele menneskeslektens fortid, like fra den første Adam.37 Fremtiden tilhører ham: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid" (Hebr 13, 8 ). For sin del har Kirken "bare ett mål: under ledelse av den Hellige Ånd å fortsette Kristi verk, han som kom til verden for å vidne om sannheten, for å frelse, ikke for å dømme, for å tjene, ikke for å la seg tjene".38
57. Derfor har Kirkens oppdrag pågått uavbrutt siden apostlenes tid i hele den menneskelige familie. Den første evangeliseringen angikk fremfor alt Middelhavsområdet. I løpet av det første årtusen bragte misjonærer fra Roma og Konstantinopel kristendommen til hele det europeiske kontinentet. Samtidig vendte de seg også mot det indre av Asia, helt til India og Kina. Slutten av 1400-tallet førte med seg oppdagelsen av Amerika og begynnelsen av evangeliseringen på dette store kontinentet, både i sør og nord. Samtidig, mens kystene av Afrika sør for Sahara tok mot Kristi lys, nådde misjonærenes skytshelgen St. Franciskus Xaverius frem til Japan. I overgangen mellom 1700- og 1800-tallet bragte en legmann, Andrew Kim, kristendommen til Korea. I den samme perioden nådde forkynnelsen av Evangeliet Indokina, Australia og øyene i Stillehavet.
På 1800-tallet var misjonsvirksomheten omfattende blant folkene i Afrika. All denne innsatsen bar frukt som varer helt frem til i dag. Det annet Vatikankonsil gjør rede for dette i dekretet om misjonsvirksomheten Ad Gentes. Etter konsilet har spørsmålet om misjonsarbeidet blitt behandlet i encyklikaen Redemptoris Missio, som tar opp de problemer som misjonen står overfor nå mot slutten av vårt århundre. Kirken vil være misjonerende også i fremtiden, det hører til dens natur. Med sammenbruddet av de store anti-kristne systemer i Europa, nazismen først og siden kommunismen, følger et presserende behov for på ny å tilby Evangeliets befriende budskap til Europas menn og kvinner.39 Og som encyklikaen Redemptoris Missio slår fast, gjentas i vår verden situasjonen på "Aeropagos" i Aten, der Paulus talte.40 I dag finnes det mange og svært uensartede "aeropager"; det er den omfattende feltene i vår tids sivilisasjon og kultur, politikk og økonomi. Jo mer den vestlige verden løsriver seg fra sine kristne røtter, jo mer blir den et misjonsfelt i form av ulike "aeropager".
58. Verdens og Kirkens fremtid tilhører de unge generasjoner som er født i dette århundre og blir voksne i det neste, det første i det nye årtusen. Kristus venter på de unge, som han ventet på den unge mannen som spurte ham: "Mester, hva godt må jeg gjøre for å oppnå det evige liv?" (Matt 19,16). Jeg viste nylig til det vidunderlige svar Jesus ga ham i encyklikaen Veritatis Splendor, som tidligere i Brev til alle verdens unge (1985). De unge, i alle deler av verden og i alle situasjoner, holder ikke opp med å stille spørsmål til Kristus. De møter ham, og de søker ham for å spørre ham ytterligere ut. Hvis de følger den vei han viser, kommer de til å få gleden av selv å bidra til hans nærvær i det neste århundre, i de følgende århundrer og like til tidenes ende. "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."
59. Som avslutning passer ordene fra pastoralkonstitusjonen Gaudium et Spes. "Kirken tror at Kristus, død og oppstanden for alle, skjenker mennesket lys og kraft ved sin Ånd, og setter det i stand til å svare på sitt opphøyede kall. Og det er ikke gitt menneskene noe annet navn under himmelen som de skal bli frelst ved. Kirken tror også at hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål er å finne i dens Herre og Mester. Den fastslår at meget består uforanderlig under alle forandringer, det som har sitt siste fundament i Kristus, han som er i går og i dag den samme, ja til evig tid. I lyset av Kristus, bildet av den usynlige Gud, den førstefødte blant alle skapninger, akter konsilet å henvende seg til alle for å utdype mysteriet om mennesket og bidra til å besvare vår tids viktigste spørsmål."41
Idet jeg ber de troende om å sende innstendige bønner til Herren for å oppnå det lys og den hjelp som kreves for å forberede og feire det forestående jubelåret, oppfordrer jeg mine høyaktede brøder i episkopatet og de kirkelige fellesskap som er betrodd dem, til å åpne sine hjerter for Åndens innskytelser. Han vil ikke unnlate å hjelpe menneskene til å feire det store jubelåret med fornyet tro og generøs deltagelse.
Jeg betror denne oppgave for hele Kirken til Marias, Forløserens mors, moderlige forbønn. Hun, kjærlighetens mor, vil for de kristne på vandring mot det store jubelåret være den ledestjernen som leder deres skritt trygt mot møtet med Herren. Måtte den ydmyke piken fra Nasaret, som for to tusen år siden ga verden det menneskevordne Ordet, lede det nye årtusens menneskehet mot ham som er "Det sanne lys, det som opplyser hvert menneske" (Joh 1, 9).
Med disse ønsker gir jeg alle min velsignelse.
I Vatikanet den 10. november 1994, det syttende året i mitt pontifikat.
Johannes Paul II
