"Dere er jordens salt... Dere er verdens lys" (Mt 5, 13-14)
Pave Johannes Paul IIs Budskap til verdens ungdom i anledning den syttende verdensungdomsdagen (25. juli 2001), oversatt fra engelsk.
Kjære unge!
1. Jeg har levende minner fra de vidunderlige øyeblikk vi delte sammen i Roma under år 2000-Jubileet, da dere kom på pilegrimsferd til apostlene Peters og Pauls graver. I lange, tause rekker gikk dere gjennom den hellige dør og forberedte dere på å ta imot forsoningens sakrament. Deretter var våkenatten og morgenmessen ved Tor Vergata øyeblikk av intens spiritualitet og en dypfølt erfaring av Kirken, med fornyet tro reiste dere hjem for å ta fatt på oppgaven jeg hadde betrodd dere: å bli, ved årtusenets morgendemring, fryktløse vitner for evangeliet.
Nå er verdensungdomsdagen blitt en viktig del av deres liv og av Kirkens liv. Derfor innbyr jeg dere til å gjøre dere klare til den syttende feiring av denne store, internasjonale begivenhet, som skal avholdes i Toronto, Canada, neste sommer. Det vil bli en ny sjanse til å møte Kristus, til å vitne om hans nærvær i dagens samfunn, og til å bli bygningsmenn i "kjærlighetens og sannhetens sivilisasjon".
2. "Dere er jordens salt... Dere er verdens lys" (Mt 5,13-14): Dette er temaet jeg har valgt for den neste verdensungdomsdagen. Bildene salt og lys som Jesus bruker er rike på mening og utfyller hverandre. I gamle dager ble salt og lys sett på som vesentlige elementer for livet.
"Dere er jordens salt..." En av saltets hovedfunksjoner er å krydre maten, gi den smak og aroma. Dette bildet minner oss på at gjennom dåpen er hele vårt vesen blitt dyptgående forandret, fordi det er blitt "krydret" med det nye liv som kommer fra Kristus (jfr. Rom 6,4). Saltet, som bevarer vår identitet intakt, selv i en svært sekularisert verden, er dåpens nåde. Gjennom dåpen blir vi født på ny. Vi begynner å leve i Kristus og blir i stand til å svare på hans kall om å "bringe (våre) legemer frem for Gud som levende offergaver, Gud viet og ham til behag" (Rom, 12,1). Idet den hellige Paulus skriver til Romas kristne, formaner han dem om å vise klart at deres liv og tenkemåte er forskjellig fra deres samtidige: "La dere ikke prege av denne verden, men la dere forvandle gjennom et nytt sinnelag, så dere lærer å skjelne hva Guds vilje er, hva som er godt, og hva han ser på med glede, - hva som er fullkomment." (Rom 12, 2)
Lenge ble saltet brukt til å konservere mat. Som jordens salt er dere kalt til å bevare troen dere har mottatt og gi den videre, intakt, til andre. Deres generasjon blir utfordret på en særlig måte til å bevare troens skatt (jfr. 2 Tess 2, 15; 1 Tim 6, 20; 2 Tim 1, 14).
Oppdag deres kristne røtter, lær om Kirkens historie, fordyp deres kunnskap om den åndelige arv som er overlevert dere, følg i fotsporene til de vitner og lærere som er gått før dere! Bare ved å forbli trofast mot Guds bud, mot pakten som Kristus har forseglet med sitt blod som ble utgytt på korset, vil dere bli det nye årtusens apostler og vitner.
Det ligger i den menneskelige natur, og da særlig i ungdommens, å søke det absolutte, meningen og fylden i livet. Kjære unge, ikke si dere tilfredse med noe mindre enn de høyeste idealer! Ikke la dere bli gjort motløse av de som er blitt desillusjonert i livet og er blitt døve overfor hjertets dypeste og virkeligste lengsler. Dere gjør rett i å bli skuffet over hul underholdning og forbigående trender, og ved å styre mot for lave mål i livet. Dersom dere har en brennende lengsel etter Herren, vil dere styre klar av middelmådigheten og konformiteten som er så utbredt i vårt samfunn.
3. "Dere er verdens lys..." For dem som først hørte Jesus, som for oss, påkaller lysets symbol den lengsel etter sannhet og den tørst etter fullkommen kunnskap som er dypt innskrevet i hvert eneste menneske.
Når lyset dør ut eller forsvinner helt, ser vi ikke lenger tingene slik de virkelig er. I hjertet av natten kan vi komme til å føle oss skremt og usikre, og utålmodig stunder vi mot morgengryets lys. Kjære unge, det er opp til dere å være morgenens vaktmenn (jfr. Jes 21, 11-12), som utroper solens, den oppstandne Kristi komme!
Lyset som Jesus snakker om i evangeliet er troens lys, Guds kostnadsfrie gave, som opplyser hjertet og klarer sinnet. "For den Gud som bød lyset skinne frem fra mørket, han er det som har latt sitt lys stråle frem i våre hjerter, for at erkjennelsen av Guds herlighet, gjenspeilet i Kristi åsyn, må stå som en lysglans fra oss." (2. Kor 4,6) Det er derfor Jesu ord, idet han forklarer sin identitet og sin oppgave, er så viktige: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal aldri vandre i mørke; han har det lys som fører ham til livet." (Joh 8,12)
Vårt personlige møte med Kristus bader livet i et nytt lys, setter oss på den riktige sti, og sender oss ut til å være hans vitner. Denne nye måten å se verden og mennesker på, som kommer til oss fra ham, leder oss dypere inn i troens mysterium, som ikke er kun en samling teoretiske påstander som skal tas imot og godtas av sinnet, men den er en erfaring, en sannhet som må leves ut, saltet og lyset i all virkelighet (jfr. Veritatis Splendor, 88).
I denne sekulariserte tidsalder, da mange av våre samtidige tenker og handler som om Gud ikke eksisterte, eller føler seg tiltrukket av irrasjonelle former for religion, er det dere, kjære unge, som må vise at troen er en personlig avgjørelse, som angår hele deres liv. La evangeliet bli målet på og rettesnoren for livets avgjørelser og planer! Da vil dere være misjonærer i alt dere gjør og sier, og hvor dere enn arbeider eller lever vil dere være tegn på Guds kjærlighet, troverdige vitner på Jesu Kristi kjærlige nærvær. Glem aldri: "En tenner heller ikke et lys for å sette det under et kjørel" (Mt 5,15)!
Likesom saltet gir smak til maten og lyset opplyser mørket, slik gir også hellighet fullkommen mening til livet og får det til å reflektere Guds ære. Hvor mange helgener, særlig unge helgener kan vi ikke telle i Kirkens historie! I sin kjærlighet til Gud skinte deres heroiske dyder for verden, og slik ble de rollemodeller for det liv Kirken har holdt opp for å følges av alle. La oss bare minnes noen få: Agnes av Roma, André av Phú Yên, Pedro Calungsod, Josephine Bakhita, Thérèse av Lisieux, Pier Giorgio Frassati, Marcel Callo, Francisco Castelló Aleu eller også Kateri Tekakwitha, den unge irokeserpiken som ble kalt "Mohawkenes Lilje". Måtte Gud ved denne store skare vitners forbønn, gjøre dere også, kjære unge, til det tredje årtusens helgener!
4. Kjære venner, det er på tide å gjøre seg klar for den syttende verdensungdomsdag. Jeg innbyr dere til å lese og granske nøye det apostoliske brev "Novo Millennio Inneunte", som jeg skrev ved årets begynnelse til å følge alle kristne i dette nye stadiet av Kirkens og menneskehetens liv: "Et nytt århundre, et nytt årtusen åpner seg i Kristi lys. Men ikke alle kan se dette lys. Vår er den vidunderlige og krevende oppgave å bli dets "refleks" (Nr. 54)
Ja, nå er tiden inne for deres oppgave! I deres bispedømmer og menigheter, i deres bevegelser, foreninger og kommuniteter kaller Kristus dere. Kirken ønsker dere velkommen og vil gjerne være deres hjem og deres skole i fellesskap og bønn. Les Guds ord grundig, og la det opplyse deres sinn og hjerter. Hent styrke i forsoningens og eukaristiens sakramentale nåde. Besøk Herren i den "hjerte til hjerte"- kontakt som tilbedelsen av alterets allerhelligste sakrament er. Dag for dag vil dere motta ny energi som vil hjelpe dere til å bringe trøst til de lidende og fred til verden. Mange unge er blitt såret av livet. De er avskåret fra økonomisk fremgang, og er uten hjem, familie, arbeid. Der finnes mennesker som er fortapt i en verden av falske illusjoner, eller som har oppgitt alt håp. Ved å betrakte det strålende lys fra den oppstandne Kristi ansikt, vil dere lære å leve som "barn av lyset, barn av dagen" (1. Tess 5,5), og på denne måten vil dere vise at "lysets frukt finnes i alt som er godt, rettferdig og sant" (jfr. Ef 5,9).
5. Kjære unge venner, Toronto venter på alle de av dere som kan klare å komme dit! I hjertet av en multikulturell og multitroende by, skal vi tale om Kristus som den eneste frelser og forkynne den universelle frelse som Kirken er et sakrament av. Som svar på Herrens presserende innbydelse, han som brennende ønsker "at de alle må være ett" (Joh 17, 11), skal vi be om fullkomment fellesskap blant kristne i sannhet og nestekjærlighet.
Kom, og la Torontos store avenyer gjenlyde av de gledelige budskap at Kristus elsker hvert menneske og bringer til fullbyrdelse hvert spor av godhet, skjønnhet og sannhet som finnes i menneskets by. Kom, og fortell verden om gleden dere har funnet i møtet med Jesus Kristus, om deres lengsel etter å bli bedre kjent med ham, om hvordan dere føler dere forpliktet til å forkynne frelsens evangelium helt til jordens yttergrenser!
Canadas ungdom, sammen med deres biskoper og sivile myndigheter forbereder seg allerede på å ønske dere velkommen med stor varme og gjestfrihet. Jeg takker dem av mitt hjerte for dette. Måtte denne første verdensungdomsdag i det nye årtusen bringe hver og en budskapet om tro, håp og kjærlighet!
Min velsignelse følger dere. Og jeg overgir til Maria, Kirkens mor, hver og en av dere, deres kall og deres oppgave.
Fra Castel Gandolfo, 25. juli 2001
Johannes Paul II