Budskap fra den Hellige Far til verdens ungdom i anledning den femtende verdensungdomsdagen
"Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss" (Joh. 1,14)
Kjære unge!
1. For femten år siden, ved avslutningen av det andre ekstraordinære jubelåret til minne om Forløsningen, overlot jeg til dere et stort trekors og bad dere om å bære det rundt i verden som et tegn på Jesu kjærlighet til menneskene og for å bekjenne at det bare er gjennom den døde og oppstandne Kristus at vi kan motta frelse og forløsning. Siden da har dette korset, båret av gavmilde hender og hjerter, foretatt en lang, uavbrutt pilegrimsvandring gjennom kontinentene. Det er et tegn på at korset vandrer med de unge og at de unge vandrer med korset. Rundt "Det hellige års kors" ble Verdensungdomsdagene født og utviklet, som uttrykksfulle "stoppesteder" på den veien dere går som unge kristne, og som en kontinuerlig og inntrengende innbydelse til å bygge deres liv på Klippen, som er Kristus. Vi kan ikke unnlate å velsigne Herren for all den frukt som er båret frem, både hos enkeltpersoner og i Kirken som helhet, takket være Verdensungdomsdagene, som på slutten av dette århundre har fulgt unge troende over hele verden på deres vei mot det nye årtusen.
Etter å ha vandret gjennom kontinentene, kommer korset nå tilbake til Roma. Det bærer med seg bønnen og engasjementet til millioner av unge som i dette korset har gjenkjent det enkle og hellige tegnet på Guds kjærlighet til menneskeheten. Som dere vet, er det nettopp Roma som skal være vert for Verdensungdomsdagen i år 2000, midt i jubileumsfeiringen. Kjære unge, jeg innbyr dere til å begi dere med glede ut på pilegrimsreisen mot dette store kirkelige møtet, som med rette kommer til å bli "ungdommens jubileum". Forbered dere på å gå gjennom den Hellige Dør, i vissheten om at de som går gjennom den, bekrefter sin tro på Kristus, for å leve det nye livet som Han har gitt oss (Jfr. Incarnationis Mysterium, 8).
2. Som tema for deres femtende Verdensungdomsdag har jeg valgt de klare ordene apostelen Johannes bruker for å uttrykke det store mysterium at Gud ble menneske: "Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss" (Joh. 1,14). Det som kjennetegner den kristne tro i forhold til alle andre religioner, er vissheten om at mennesket Jesus fra Nasaret er Guds Sønn, Ordet som er blitt kjød, den andre Person i Treenigheten, som er kommet til verden. "Dette er Kirkens glade overbevisning helt fra begynnelsen av, når den lovsynger det 'store Gudsfryktens mysterium': 'Han trådte frem i kjøtt og blod'"(Den katolske kirkes katekisme, 463).
Gud, den usynlige, er levende og nærværende i Jesus, Sønn av Maria, Theotokos, Guds Mor. Jesus fra Nasaret er Gud-med-oss, Emmanuel: Den som kjenner Ham, kjenner Gud, den som ser Ham, ser Gud, den som forener seg med Ham, er forenet med Gud (Jfr. Joh. 12, 44-50). Gjennom Jesus som ble født i Betlehem, forener Gud seg med menneskets kår og gjør seg nær menneskene ved å opprette en pakt med dem.
Ved inngangen til det nye årtusen gjentar jeg av hele mitt hjerte min innstendige innbydelse til dere om å åpne dørene for Kristus: "Alle som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn" (Joh. 1,12). Å ta imot Jesus Kristus betyr å motta innbydelsen fra Faderen til å leve i kjærlighet til Ham og våre søsken, og med Ham vise seg solidarisk med alle mennesker, uten noen forskjell. Det betyr å tro at i menneskehetens historie - som er så sterkt preget av ondskap og lidelse - vil livet og kjærligheten få det siste ordet, fordi Gud har kommet for å bo midt iblant oss, slik at vi kan bo i Ham.
Gjennom inkarnasjonen har Kristus gjort seg fattig for å berike oss med sin fattigdom. Han har gitt oss forløsningen som fremfor alt er frukten av blodet som Han har utgytt på korset (Jfr. Den katolske kirkes katekisme, 517). På Golgata tok Han på seg våre smerter og ble knust for våre misgjerninger (Jfr. Jes. 53,4-5).
Det ytterste offer, da Han gav sitt liv frivillig for vår frelse, vitner om Guds uendelige kjærlighet til oss. I den forbindelse skriver apostelen Johannes: "Så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha det evige liv" (Joh. 3,16). Gud sendte Ham for å dele våre menneskelige kår i alt, unntatt i synd. Han "gav" Ham fullstendig til menneskene, til tross for deres avslag og drap (Jfr. Matt. 21,33-39), for at Hans død skulle bli til forsoning for dem. "Skapelsens Gud har gitt seg til kjenne som frelsens Gud, en Gud som er 'tro mot seg selv' og tro mot sin kjærlighet til menneskene, den han åpenbarte på skapelsens dag.[?] Hvor dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne, når det 'vant så stor en frelse' [?]" (Menneskenes Frelser, 9.10).
Jesus gikk døden i møte uten å vike unna noen av konsekvensene ved å "være med oss" - Emmanuel. Han satte seg selv i vårt sted da Han på korset kjøpte oss fri fra ondskapen og synden (Jfr. Evangelium Vitae, 50). Da den romerske centurionen så hvordan Jesus døde på korset, forstod han at Han var Guds Sønn (Jfr. Mk. 15,39). Slik kan vi også, når vi ser og betrakter den Korsfestede, forstå hvem Gud faktisk er, Han som i Kristus viser hvor stor kjærlighet Han har til menneskene (Jfr. Menneskenes Frelser, 9). "Lidelse" og "lidenskap" har samme røtter: Den lidenskapelig kjærlighet gir seg selv uten betingelser: Kristi lidelse er høydepunktet av hele Hans eksistens som Han "gav" til sine brødre for å åpenbare Faderens hjerte. Korset ser ut som det reiser seg fra jorden, mens det i virkeligheten henger ned fra himmelen og omfavner universet i en guddommelig bevegelse. Korset "åpenbares som historiens og det enkelte menneskelivs sentrum, mening og mål" (Evangelium Vitae, 50).
"En er død for alle" (2.Kor.5,14): Kristus "gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud" (Ef. 5,2). Bak Jesu død ligger det en kjærlighetsplan, som Kirkens tro kaller "Forløsningens mysterium": Hele menneskeheten er frelst, det vil si at den er frigjort fra syndens slaveri og brakt inn i Guds Rike. Kristus er Herre over himmel og jord. Den som lytter til Hans ord og som tror på Faderen som har sendt Ham til verden, han har det evige liv. (Jfr. Joh. 5,24).
Han er "Guds Lam som tar bort verdens synder" (Joh. 1, 29.36), ypperstepresten som i likhet med oss er prøvet i alt og kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet (Jfr. Hebr. 4, 14ff). Han har "nådd fullendelsen" gjennom korsets smertefulle opplevelse og er "opphav til evig frelse for alle dem som adlyder Ham" (Hebr. 5,9).
3. Kjære unge, lær dere å oppnå en kontemplerende holdning foran disse store mysterier. Stans opp for å beundre den nyfødte som Maria har satt til verden, et barn innsvøpt og lagt i en krybbe: Det er Gud selv som har kommet blant oss. Se på Jesus fra Nasaret, ønsket velkommen av noen, hånet, foraktet og forkastet av andre: Han er alles Frelser. Tilbe Jesus, vår Forløser som gjenkjøper oss og frigjør oss fra synden og døden. Han er den levende Gud, Livets kilde.
Betrakt Ham, og tenk! Gud har skapt oss for å få del i Guds eget liv. Han kaller oss til å være Hans barn, levende lemmer på Kristi mystiske Legeme, lysende templer for kjærlighetens Ånd. Han har kalt oss til å være "Hans": Han vil at vi alle skal være hellige. Kjære unge, ta mål av dere til å bli hellige, slik Han er hellig!
Dere spør meg om det er mulig å bli hellig i dag? Hvis vi bare skulle regne med menneskelige krefter, ville denne oppgaven med rette virke umulig. Dere kjenner deres egne seire og nederlag, og dere vet hvilke byrder som hviler på mennesket, hvilke farer som truer det og konsekvensene av dets synder. Derfor er dere av og til nær ved å fortvile, og dere ender opp med å tenke at dere ikke kan forandre noe, hverken i verden eller i dere selv.
Selv om veien er vanskelig, klarer vi imidlertid alt i Ham som er vår Forløser. Derfor skal dere ikke vende dere mot andre enn Jesus Kristus. Ikke let andre steder etter det som bare Han kan gi dere, for "Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved" (Ap.gj. 4,12). Med Jesus blir helligheten - Guds plan for alle døpte - mulig. Stol på Ham; tro på Evangeliets uovervinnelige styrke og bygg deres håp på troen. Jesus går sammen med dere, Han fornyer deres hjerte og styrker dere med sin Ånds kraft.
Unge fra alle kontinenter, ikke vær redde for å bli det nye årtusens helgener! Vær kontemplative og kjærlighetsfylte i bønnen, lev i overensstemmelse med deres tro og vær gavmilde i tjenesten for deres brødre, aktive medlemmer av Kirken, og fredsbyggere. Vær lydhøre for Hans Ord og hent styrke fra sakramentene, særlig eukaristiens og botens sakrament, når dere skal virkeliggjøre denne krevende livsoppgaven. Herren vil at dere skal være fryktløse apostler for Hans Evangelium og byggere av en ny menneskehet.
Hvordan skal dere kunne si at dere tror på Gud som er blitt menneske uten at dere tar klar stilling mot alt som fornedrer mennesket og familien? Hvis dere tror at Sønnen har åpenbart Faderens kjærlighet til alle mennesker, kan dere ikke la være å sette alle krefter inn på å bygge en ny verden, grunnlagt på kjærlighetens og tilgivelsens styrke, på kampen mot all urett og mot all fysisk, moralsk og åndelig elendighet, og på kampen for å sette politikken, økonomien, kulturen og teknologien i tjeneste for mennesket og dets helhetlige utvikling.
4. Jeg håper av hele mitt hjerte at Jubileet som nå står for døren, blir en gunstig anledning til en modig åndelig nyinnsats og til en ekstraordinær feiring av Guds Kjærlighet til menneskeheten. Måtte det fra hele Kirken stige opp "lovprisning og takksigelse til Faderen, som i sin uforlignelige kjærlighet i Kristus har gitt oss å være 'medborgere med de hellige og [høre] Guds eget husfolk til' (Ef 2, 19)." (Incarnationis Mysterium, 6) Vissheten som apostelen Paulus uttrykker styrker oss: Hvis Gud ikke har spart sin egen Sønn, men har ofret Ham for enhver av oss, hvorfor skulle Han ikke da med Ham gi oss alt? Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? I alle begivenheter i livet, også i døden, kan vi være mer enn seierherrer, i kraft av Ham som har elsket oss like til døden på korset (Jfr. Rom. 8,31-37).
Mysteriet med Guds Sønns menneskevorden og med forløsningen som ble virkeliggjort for alle mennesker gjennom Ham, utgjør kjernen i vår tro. Denne troen har Kirken bekjent uavbrutt i løpet av århundrene, "gjennom verdens manglende forståelse og forfølgelser, og gjennom Guds oppmuntring (den hellige Augustin, De Civitate Dei, 18,51,2; PL 41,614), og Kirken betror denne dyrebare skatt til sine barn for at de skal bevare den og dele den med andre. Dere også, kjære unge, er mottagere og bevarere av denne felles skatt: "Dette er vår tro. Dette er Kirkens tro, som vi i dag med glede bekjenner i Kristus Jesus, vår Herre" (fra Fermingsritualet). Vi skal bekjenne denne troen sammen, i anledning den neste Verdensungdomsdagen, hvor jeg håper dere kommer i stort antall. Roma er "den hellige Stad", hvor de levende minner fra apostlene Peter og Paulus og fra martyrene minner pilegrimene om kallet til enhver som er døpt. I august skal vi foran hele verden gjenta apostelen Peter trosbekjennelse: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord" (Joh. 6,68), fordi "Du er Kristus, Sønn av den levende Gud" (Matt. 16,16).
Det er også til dere, unge menn og kvinner, som blir det nye årtusens voksne, at "Livets Bok" blir betrodd, den boken som Paven, når han julenatt som den første går over terskelen til den hellige Dør, viser frem for Kirken og for verden som kilde til liv og håp for det tredje årtusen (Jfr. Incarnationis Mysterium, 8). Måtte Evangeliet bli deres mest verdifulle skatt: I de oppmerksomme studier og den gavmilde mottagelsen av Herrens Ord vil dere finne næring og styrke til det daglige liv, og dere vil her kunne øse inspirasjon til utrettelig å fortsette å bygge kjærlighetens sivilisasjon.
5. La oss nå rette våre blikk mot Jomfru Maria, Guds Mor. Roma eier et av de eldste og mest ærede monumenter som det kristne folks fromhet har tilegnet henne: Basilikaen Santa Maria Maggiore. Ordets menneskevorden og menneskets frelse er nøye bundet sammen med Bebudelsen, da Gud åpenbarte sin plan for Maria, og hos henne, som var like ung som dere er, fant et hjerte som stod fullstendig til rådighet for Hans kjærlighetshandling. Gjennom århundrene har den kristne fromhet minnet Guds inntreden i menneskenes liv ved daglig å be Angelusbønnen. La denne bønnen bli deres bønn, og meditér over den hver dag.
Maria er som morgenrøden som går forut for rettferdighetens Sol, Kristus vår Forløser. Med bebudelsens "Ja", da hun åpnet seg fullstendig for Faderens plan, tok hun imot og muliggjorde Sønnens menneskevorden; som den fremste blant disiplene fulgte hun, ved sitt skjulte nærvær, Jesus helt til Golgata, og næret apostlenes håp i påvente av oppstandelsen og pinsen. I Kirkens liv fortsetter hun på mystisk vis å være den som går forut for Herrens komme. Til Maria, som uten opphold gjør sin tjeneste som Kirkens Mor og alle kristnes Mor, overlater jeg med tillit forberedelsen av deres femtende Verdensungdomsdag, kjære unge. Måtte Kristi Hellige Mor lære dere å forstå den himmelske Fars vilje med deres liv. Måtte hun gi dere styrke og klokskap til å kunne snakke med Gud og snakke om Gud. Måtte hun, med sitt eksempel, oppmuntre dere til å være det tredje årtusens forkynnere av håp, kjærlighet og fred.
I påvente av å kunne ønske dere velkommen til Roma i stort antall til neste år, "overgir jeg dere til Gud og Hans nådeord, som kan oppbygge dere og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget" (Ap.gj. 20,32), og med hjertet fylt av ømhet for dere alle velsigner jeg dere, deres familier og dem som står dere nær.
Vatikanet, den 29. juni 1999, høytiden for de hellige apostler Peter og Paulus.
Johannes Paulus P.P. II