Vi tror på én Gud
Vi tror på én Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, skaperen av de synlige ting, slik som denne verden, i hvilken vårt flyktige liv foregår, og skaperen av de usynlige ting, slik som de rene ånder, de som også kalles engler 2, og skaperen av hvert menneskes åndelige og udødelige sjel.
Vi tror at denne eneste Gud er absolutt én, såvel i sitt uendelige hellige vesen, som i alle sine egenskaper: sin allmakt, sin ubegrensede viten, sitt forsyn, sin vilje og sin kjærlighet.
Han er «Den som er», slik Han har åpenbart det for Moses 3. Han er «Kjærlighet», slik apostelen Johannes lærer oss 4. Disse to ordene, «å være» og «kjærlighet», uttrykker derfor, på en uutsigelig måte, den samme guddommelige virkelighet hos Ham som har villet gi seg til kjenne for oss, og som, da Han «bor i et lys som ingen kan komme nær» 5, i seg selv er hinsides all benevnelse, står over alle ting, og overgår all skapt oppfatningsevne.
Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd
Gud alene kan meddele oss en riktig og full erkjennelse av sin virkelighet, idet Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig And. Gjennom nåden er vi kalt til å bli delaktige i Treenighetens evige liv: her på jorden i troens mørke, og i det evige lys etter døden. De gjensidige bånd, som fra evigheten av gir disse Tre - som hver enkelt er den ene og sanne Gud - deres personlighet, utgjør i den tre ganger hellige Gud dette saliggjørende liv, uendelig langt fra alt vi kan fatte etter menneskelige mål 6. Vi takker allikevel Guds godhet for den kjensgjerning at svært mange troende mennesker sammen med Oss kan vitne for verden om den ene Gud, selv om de ikke forstår Treenighetens hemmelighet.
Vi tror således på Faderen som fra evighet av har født Sønnen.
Vi tror på Sønnen, Guds Ord, som er født fra evighet av.
Vi tror på Den Hellige Ånd, den uskapte Person, som går ut fra Faderen og Sønnen som deres evige Kjærlighet.
I de tre guddommelige Personer, like evige og av samme vesen 7, er i overmål og fullendelse livet og saligheten tilstede, i den fullkommenhet og herlighet som er egen for det uskapte Vesen, den fullkomment ene Gud.
Alltid «må derfor enheten i trefoldigheten og trefoldigheten i enheten tilbes» 8.
Vi tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn
Vi tror på Vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn.
Han er det evige Ord, født av Faderen fra evighet, av samme vesen som Faderen 9. Ved Ham er alt blitt skapt.
Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånds virke i Jomfru Marias skjød og er blitt menneske.
Han er i sin guddommelighet lik Faderen, men i sin menneskelighet ringere enn Faderen 10.
Han er i seg selv én, ikke ved en umulig blanding av naturene, men ved sin Persons enhet 11.
Han har bodd blant oss, full av nåde og sannhet.
Han har forkynt og grunnlagt Guds rike, og lot oss kjenne Faderen gjennom seg.
Han har gitt oss sitt nye bud: å elske hverandre slik som Han har elsket oss.
Han lærte oss veien til evangeliets saligprisninger: fattigdom i ånden, saktmodighet, tålmod i lidelsen, tørst etter rettferd, barmhjertighet, hjertets renhet, fredsommelighet og utholdenhet i forfølgelsene for rettferdighetens skyld.
Han ble pint under Pontius Pilatus. Som Guds Lam tok Han verdens synder på seg.
Han døde for oss på korset og frelste oss ved sitt forløsende blod.
Han ble gravlagt, men gjenoppstod den tredje dag av egen kraft.
Han opphøyde oss ved sin oppstandelse til den deltagelse i det guddommelige liv som er livet i nåden.
Han fór opp til himmelen og skal komme igjen, men da i herlighet for å dømme de levende og døde, enhver etter fortjeneste, - de som har tatt imot Guds kjærlighet og miskunn skal gå inn til det evige liv, men de som inntil sitt livs ende avviste dem, skal overgis til den ild som ikke slukkes.
Og det skal ikke være ende på Hans rike.
Vi tror på den Hellige Ånd
Vi tror på den Hellige Ånd, Herren og Levendegjøreren, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges.
Han har talt til oss ved profetene.
Han er blitt sendt av Kristus etter Hans oppstandelse og himmelfart.
Den Hellige Ånd opplyser, levendegjør, beskytter og leder Kirken.
Han lutrer dens lemmer når de ikke unndrar seg nåden. Hans virke, som trenger inn i det innerste av sjelen, setter mennesket i stand til å svare på Kristi appell: «Vær fullkomne, slik som deres himmelske Fader er fullkommen» (Matt. 5, 48).
Vi tror at Maria er Kristi jomfruelige mor, full av nåde
Vi tror at Maria, som alltid forble jomfru, er mor til Ordet da det ble menneske, Han som er vår Gud og Frelser Jesus Kristus 12.
Vi tror at hun på grunn av denne enestående utvelgelse, og av hensyn til sin Sønns fortjenester, er blitt frelst på en særlig måte 13, idet hun ble holdt fri for arvesyndens plett 14, og mer enn alle andre skapninger ble fylt av nåde 15.
Vi tror at den allersaligste Jomfru, den uplettede unnfangede, som på en helt inderlig og uløselig måte var forenet med sin Sønn i Hans menneskevorden og frelsesverk 16, ved slutten av sitt jordiske liv ble opptatt til himmelens herlighet med legeme og sjel 17. Idet hun fikk foregripe alle rettferdiges fremtidige lodd, ble hun forklaret på lignende måte som sin oppstandne Sønn.
Vi tror at den hellige Guds mor, den nye Eva, og Kirkens mor 18, fortsetter sin moderlige oppgave i himmelen for Kristi lemmer, idet hun medvirker ved tilblivelsen og utfoldelsen av det guddommelige liv i de frelste sjeler 19.
Vi tror på arvesynden
og fastholder at den blir overført med den menneskelige natur ved forplantning.
Vi tror at alle har syndet i Adam, dvs. at den ursynd som Adam begikk, lot den menneskelige natur, som er felles for alle mennesker, falle i en tilstand hvor den må bære følgene av denne skyld. Denne tilstand er ikke den samme som den våre stamfedres menneskelige natur befant seg i da de ble skapt i hellighet og rettferdighet, og mennesket kjente hverken det onde eller døden. Den menneskelige natur er altså en fallen natur, berøvet den nåde den var ikledd, såret i sine egne naturlige krefter, og underkastet dødens makt, som er gått over på alle mennesker. Det er dette vi mener når vi sier at hvert menneske blir født i synd.
Vi fastholder således, med det tridentinske konsil, at arvesynden blir overført med den menneskelige natur, «ikke ved etterligning, men ved forplantning», og derfor «er enhvers lodd» 20.
Vi tror at Vår Herre Jesus Kristus, ved sitt offer på korset, har frelst oss fra arvesynden, og fra alle personlige synder som vi har begått, således at - etter apostlenes ord - «der hvor synden ble stor, der ble nåden allikevel langt rikere» 21.
Vi tror på én dåp
Vi tror på én dåp som ble innstiftet av Vår Herre Jesus Kristus til syndenes forlatelse. Dåpen skal også gis til spedbarn som ennå ikke har kunnet gjøre seg skyldige i noen personlig synd. De fødes jo berøvet den overnaturlige nåden, og skal gjenfødes «av vannet og Den Hellige Ånd» til guddommelig liv i Kristus Jesus 22.
Vi tror på en, hellig, katolsk og apostolisk kirke
Vi tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke, som ble bygget av Jesus Kristus på den klippe som er Peter. Den er Jesu Kristi mystiske legeme, her på jorden både synlig samfunn med hierarkisk oppbygning og åndelig fellesskap.
Kirken er både Guds folk på sin pilegrimsferd og Kirken rik på himmelske skatter. Kirken er spiren og begynnelsen til Guds rike. Gjennom den fortsettes i historiens løp forløsningens lidelser og frukter, og den higer etter sin fullendelse hinsides all timelighet i den evige herlighet 23.
Kristus oppbygger sin Kirke her på jorden ved sakramentene, som utstrømmer av Hans guddommelige fylde 24. Gjennom sakramentene forenes de troende med Kristus den korsfestede og oppstandne, i nåden fra Den Hellige Ånd som gir Kirken liv og virke 25. Kirken er derfor hellig, selv om den i sitt skjød rommer syndere, fordi Kirken ikke har noe annet liv enn nådens liv. Kirkens lemmer helliger seg ved å leve dens liv, og de forfaller til synd og uorden, som fordunkler glansen av dens herlighet, når de unndrar seg dette liv. Derfor lider Kirken og gjør bot for disse feiltrinn, som den har makt til å befri sine troende fra, ved Kristi blod og den Hellige Ånds nådegave.
Kirken er arving til de guddommelige løfter, og Abrahams datter i Ånden, ved det Israel hvis hellige skrifter den oppbevarer i kjærlighet og hvis patriarker og profeter den holder i ære.
Kirken er grunnlagt på apostlene, og ved Peters etterfølger og de biskoper som lever i fellesskap med ham, gir den apostlenes alltid levende ord og deres hyrdemandat videre fra århundre til århundre.
Under Den Hellige Ånds vedvarende bistand har Kirken til oppgave å bevare, lære, tolke og forkynne for verden den sannhet som Gud har åpenbart på tilslørt måte ved profetene, og i dens hele fylde ved Vår Herre Jesus Kristus.
Vi tror alt det som inneholdes i det skrevne eller overleverte Guds ord, og som Kirken pålegger oss å tro som en av Gud åpenbart sannhet, enten ved en høytidelig trosavgjørelse eller ved det vanlige og alminnelige læreembete 26.
Vi tror på den ufeilbarhet som tilkommer Peters etterfølger når han taler «ex cathedra» som hyrde og lærer for alle troende 27, og som også finnes hos biskopenes kollegium når de sammen med paven utøver det høyeste læreembete 28.
Vi tror at den av Kristus grunnlagte Kirke, som Han har bedt for, er ufeilbarlig én i tro, kultus og det hierarkiske fellesskap. Den rike mangfoldighet i liturgien, den rettmessige forskjellighet i den teologiske og religiøse arv og i de egne disiplinære regler innenfor Kirken skader ikke dens enhet, men manifesterer den tvert om 29.
Vi anerkjenner at mange elementer av sannhet og hellighet finnes utenfor Kristi Kirkes organisasjon, elementer som er Kirkens særegne gaver, og trekker i retning av den katolske enhet 30.
Vi tror på Den Hellige Ånds virke som vekker kjærlighet til denne enhet i Kristi disiplers hjerter 31. Vi håper at også de kristne som ennå ikke fullt og helt tilhører den ene Kirkes fullkomne fellesskap, en dag skal møtes i den ene hjord, under den ene hyrde.
Vi tror at Kirken er nødvendig for frelsen, fordi Kristus, som alene er formidleren og veien, er nærværende i sitt legeme som er Kirken 32. Men den guddommelige frelsesplan omfatter alle mennesker. De som uforskyldt er uten kunnskap om Kristi budskap og Hans Kirke, men ikke desto mindre søker Gud av et oppriktig hjerte, og under nådens tilskyndelse oppfyller Hans vilje slik de erkjenner den ved sin samvittighets krav, kan også nå til den evige frelse. Deres tall er bare kjent for Gud 33
Vi tror på Kristi virkelige nærvær i alterets sakrament, offer og måltid
Vi tror at den hellige messe er offeret som én gang for alle ble fullbyrdet på Golgata, og som blir gjort sakramentalt tilstedeværende på våre altere. Dette skjer når messen feires av presten som fremstiller Kristi person i kraft av den makt som ble gitt ham ved prestevigselen, og når den frembæres i Jesu Kristi og Hans Kirkes navn.
Vi tror at slik som brødet og vinen ble velsignet av Herren ved den hellige nadverd og forvandlet til Hans legeme og blod, som Han dagen etter ofret for oss på korset, blir brødet og vinen, når presten har velsignet dem likeledes forvandlet til legemet og blodet til den Kristus som herlighetsfullt er faret opp til himmelen.
Vi tror at Herrens hemmelighetsfulle nærvær i de skikkelser som for våre sanser synes fortsatt å være der på samme måte som før, er en sann, virkelig og vesentlig tilstedeværelse 34.
Kristus kan i dette sakrament ikke være til stede på annen måte enn gjennom forvandlingen av hele brødets virkelighet til Hans legeme og hele vinens virkelighet til Hans blod, mens brødets og vinens ytre skikkelser blir ved å være der slik våre sanser oppfatter dem. Denne hemmelighetsfulle forvandling kaller Kirken i ordets sanne betydning «transsubstansiasjon».
Enhver teologisk forklaring, som søker en dypere forståelse av denne hemmelighet, må for å være i overensstemmelse med den katolske tro holde fast ved at brødets og vinens virkelighet, uavhengig av vår tenkning, har opphørt å eksistere etter forvandlingen, slik at fra da av er det Vår Herres tilbedelsesverdige legeme og blod som virkelig er til stede hos oss i de sakramentale skikkelser av brød og vin 35. Slik har Herren villet det, for å gi seg selv til måltid for oss og innlemme oss i sitt mystiske legemes enhet 36.
Den forklarede Herres eneste og udelelige tilværelse i himmelen blir ikke derved på noen måte mangfoldiggjort. Den er ved sakramentet gjort nærværende på alle de jordens steder hvor messeofferet blir feiret. Og Herren blir ved å være tilstedeværende etter offeret i det Hellige Sakrament som oppbevares i tabernaklet, og er i enhver av våre kirker dens levende hjerte. Det er oss en hellig plikt å tilbe og ære det legemliggjorte Ord som våre øyne ikke kan se, og som uten å forlate himmelen gjør seg tilstedeværende for oss i den Hellige Hostie som våre øyne kan se.
Kirken i verden
Vi bekjenner at Guds rike, som her på jorden har sin begynnelse i Kristi Kirke, ikke er av denne verden, hvis skikkelse forgår, og at rikets vekst ikke må forveksles med sivilisasjonens, vitenskapens eller teknikkens fremskritt. Rikets fremgang består i en stadig dypere forståelse av Kristi uransakelige rikdom, et stadig sterkere håp på de evige goder, et stadig mer brennende svar på Guds kjærlighet og en stadig mer gavmild meddelelse blant menneskene av nådens og hellighetens goder.
Det er den samme kjærlighet som beveger Kirken til alltid å sørge for menneskenes sanne vel på jorden. Selv om den uavlatelig minner sine barn om at de her på jorden ikke har noe varig bosted, oppmuntrer Kirken dem allikevel at de etter sitt kall og sine muligheter bidrar til det jordiske samfunns vel. De skal fremme rettferd, fred og broderlighet blant menneskene, og hjelpe sine brødre, særlig de trengende og de vanskelig stilte. Kirkens, Kristi Bruds, intense interesse for menneskenes nød, for deres gleder og håp, for deres sorg og strev er derfor intet annet enn et uttrykk for dens store lengsel etter å være dem nær for å opplyse dem med Kristi lys, og samle dem alle i Ham, den eneste Frelser. Denne interesse kan aldri bety at Kirken lar seg prege av denne verden, heller ikke minske den brennende lengsel med hvilken Kirken venter på sin Herre og Hans evige rike.
Vi tror på de dødes oppstandelse og det evige liv
Vi tror på det evige liv.
Vi tror at sjelene til alle dem som er gått bort i Kristi nåde, - det være seg at de ennå må lutres i renselses sted, eller at Jesus tar dem opp i paradis i det øyeblikk de forlater sitt legeme, slik Han gjorde med den rettferdige røver på korset, - tilhører Guds folk hinsides døden. Den skal endelig bli beseiret på oppstandelsens dag, da sjelene blir forenet med sine legemer.
Vi tror at den store skare av dem som er forenet med Jesus og Maria i paradis, utgjør den triumferende Kirke. Der ser de i evig lykksalighet Gud som Han er 37; der deltar de også, på forskjellig trinn, sammen med englene i den forherligede Kristi herredømme, ved å gå i forbønn for oss og ved å hjelpe oss i vår svakhet ved sin broderlige omsorg 38.
Vi tror på fellesskapet mellom alle Kristustroende, de som vandrer her på jorden som pilegrimer, de døde som fullfører sin lutring, og de salige i himmelen. Til sammen utgjør de den ene Kirke.
Vi tror at den miskunnsrike Gud og Hans helgener i sin kjærlighet alltid hører våre bønner, slik som Jesus har sagt det: «Be og dere skal få» 39. Derfor venter vi i tro og håp på de dødes oppstandelse og på den fremtidige verdens liv.
Lovet være den tre ganger hellige Gud. Amen.
Fra Peterskirken, 30. juni 1968
Pave Paulus VI.
