Uttalelse fra Justitia et Pax-kommisjonen i Norge vedrørende Irak-krisen

1. I kjølvannet av det 2. Vatikankonsil opprettet den katolske kirke et verdensomspennende nett av rettferdighet- og fredkommisjoner. Kommisjonenes oppgave er blant annet å anvende kirkens sosiallære på dagsaktuelle problemstillinger. Komitéen er et organ i Oslo katolske bispedømme.

2. Det heter i Moseloven at "Du skal ikke slå i hjel". Og i Bergprekenen sier Kristus selv: "Men jeg sier dere at dere ikke skal gjengjelde angrep. Tvert imot om noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til."

   Med dette som utgangspunkt kan kommisjonen ikke annet enn å se med dypeste uro på konsentrasjonen av enorm krigsmakt rundt Irak. Selv om denne krigsmakt har spilt en rolle i å tvinge regimet i Irak til å samarbeide med FN, er spørsmålet nå om den skal brukes aktivt. Det er hevet over tvil at aktiv bruk av militær makt vil påføre Irak og dens befolkning store lidelser - lidelser som i mange tilfeller vil ramme uskyldige.

   Samtidig er kommisjonen seg bevisst at den krigstrussel som foreligger, har sitt utspring i at Irak styres av en hensynløs diktator. Saddam Husseins rulleblad som hersker gjør at det er vanskelig å ha noen grad av tillit til hans regime. Dette har medført en utrygghet, særlig med hensyn til mulig bruk av masseødeleggelsesvåpen, som har skapt dagens krise.

3. Stilt overfor dette dilemma er det kommisjonens syn at det må handles i konsekvent respekt for de folkerettslige regler som over tid gradvis har vokst frem og i dag langt på vei er universelt akseptert når det gjelder utøvelse av vold ved krigshandlinger. Disse prinsipper er langt på vei sammenfallende med den katolske kirkes tradisjonelle syn på når krig kan være legitim.

   Som en konsekvens av dette er det nødvendig å fastslå at kirken aldri har hatt og ikke har et absolutt pasifistisk syn. Samtidig må det fastslås at terskelen for anvendelse av vold er særdeles høy.

4. Kommisjonen ser i sammenheng med dette med stor bekymring på at verdens mektigste stat - USA - forfekter en utenrikspolitikk basert på at voldsanvendelse ved krig er legitim uten at de tradisjonelt nedfelte vilkår i folkeretten er oppfylt. USAs prinsipp om "forkjøpskrig" er i strid med folkeretten og vil i vesentlig grad kunne senke terskelen for når en stat kan ha rett til å gå til krig skulle prinsippet bli allment anerkjent. Dette vil kunne føre til svært ustabile forhold i verden med mulighet for vedvarende krigslignende situasjoner idet risikoen for terrorisme, derunder forsøk på bruk av masseødeleggelsesvåpen, ikke vil kunne elimineres helt ut.

5. Man bør ha forståelse for at USAs holdning bunner i det trauma nasjonen ble påført da landet for første gang i moderne historie ble gjenstand for massive ødeleggelser i 11. september-angrepene. Dette kan likevel ikke forsvare USAs uttalte vilje til å bryte folkeretten. Målet - selv om det er aldri så fornuftig - kan ikke hellige det illegitime middel.

   Etter kommisjonens syn er USAs politikk på dette punkt i seg selv en alvorlig trussel mot fred og stabilitet, derav alle kirkesamfunns og en rekke nasjoners massive motstand mot den linje landet har slått inn på. Konflikten omkring Irak gjelder derfor ikke bare hvordan man skal håndtere Saddam Hussein, men i vel så stor grad hvordan USAs makt skal kontrolleres. Det pågår en maktkamp om den post-sovjetiske verdensorden hvor Irak bare er en av mange brikker.

6. Den katolske kirke og folkeretten anerkjenner to former for legitim mellomstatlig voldsutøvelse:

   • Ved selvforsvar
   • Ved kollektiv opprettholdelse eller gjenopprettelse av freden gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd (Det annet Vatikankonsils konstitusjon Gaudium et Spes, artikkel 79/Den katolske kirkes katekisme, artikkel 2308)

   Kommisjonen kan ikke se at noen av vilkårene for krigshandlinger pr. dato er oppfylt.

   Når det gjelder retten til selvforsvar, må det konstateres at Irak de siste ti årene har vært mer eller mindre under konstant overvåking. Landet utgjør i dag ikke noen umiddelbar trussel mot nabostater. Ingen av disse ser ut til å være tilhengere av en krig. Det er ikke påvist noen overbevisende sammenheng mellom Irak og terrorangrepet i New York 11. september 2001.

   Kommisjonen ser ikke bort fra at trusselen om bruk av masseødeleggelsesvåpen mot andre nasjoner, det være seg ved ordinær krig eller ved terrorisme, kan gjøre et avvergende angrep legitimt. Retten til utøvelse av vold eller krig i selvforsvar innebærer ikke at den truede må sitte med hendene i fanget inntil han rent faktisk er angrepet.

7. Den som påberoper seg retten til selvforsvar før en faktisk er angrepet, har imidlertid åpenbart en tung bevisbyrde for at krig er nødvendig. Noe annet ville føre til uholdbare tilstander.

   Kommisjonen kan ikke se at USA eller dets allierte har oppfylt sin bevisbyrde i så måte. Det er ikke påvist masseødeleggelsesvåpen i Irak. Enn mindre er det dokumentert at Irak har konkrete planer om å bruke slike våpen mot andre. En eventuell mulighet for at regimet i Irak kan tenkes å utføre angrep med masseødeleggelsesvåpen en gang i fremtiden, er ikke tilstrekkelig til å utøve krig i selvforsvar. Likeledes er et av de nødvendige vilkårene for "rettferdig" krig i kirkens lære da ikke oppfylt: Alle andre midler for å stanse aggresjon må være oppbrukt før militærmakt kan benyttes.

8. Etter FN-paktens artikkel 42 kan Sikkerhetsrådet beslutte maktutøvelse for å trygge sikkerhet og fred. Det bør anerkjennes at det internasjonale samfunn kollektivt kan utøve militærmakt mot et medlemsland i FN som Irak er, dersom landet utgjør en trussel mot sikkerheten og freden.

   Denne trussel bør imidlertid i så fall være tilnærmet lik den type trusler som legitimerer selvforsvarshandlinger når det er tale om å utløse massive krigshandlinger.

   Kommisjonen kan ikke se at vilkårene for Sikkerhetsrådets inngripen ved militærmakt, slik disse er nedfelt i FN-pakten, er oppfylt, jfr. det som ovenfor er sagt om retten til utøvelse av selvforsvar. Standpunktet må tas med det forbehold at allmennheten ikke nødvendigvis kjenner alle relevante faktiske forhold. I et demokrati kan imidlertid ikke en regjering forvente støtte for en politikk basert på en faktisk beskrivelse som ikke legges åpent og overbevisende frem for befolkningen. De forsøk som har vært gjort i så måte fra enkelte regjeringers side i og utenfor FN, er ikke på noen måte tilfredsstillend

   Den katolske kirke, andre Kirkesamfunn i Norge og norske myndigheter bør derfor motarbeide vedtak i FNs Sikkerhetsråd som tar sikte på direkte anvendelse av militærmakt mot Irak. I dagens situasjon er FNs initiativ med våpeninspeksjon og annen overvåking av Irak basert på FN-paktens artikkel 41 tilstrekkelig til i nødvendig grad å sikre det internasjonale samfunn mot mulig angrep fra regimet i Bagdad. Kommisjonen støtter derfor de ytterligere initiativ som tas av land i Sikkerhetsrådet langs slike linjer.

   Kirkens klare tale i saken representert først og fremst ved Pave Johannes Paul II, i er basert på et nøye gjennomreflektert resonnement og har gitt og gir et vesentlig bidrag til fred og rettferdighet i dagens kritiske situasjon.

   Kommisjonen bemerker at den ikke deler det syn at en eventuell manglende respekt for Sikkerhetsrådets vedtak fra enkelte stormakters side i så fall vil marginalisere FN. Det ville være å knesette det prinsipp at man må følge makten for å unngå å bli marginalisert av denne. På sikt vil FNs troverdighet i lang større grad svekkes ved at man lar seg "tvinge" til vedtak ut fra stormakters trussel om alenegang hvis verdenssamfunnet ikke føyer seg.

   Det følger av dette at ethvert forsøk fra noe land på ensidig å anvende militærmakt overfor Irak uten forankring i vedtak i Sikkerhetsrådet må fordømmes på det mest bestemte.

Oslo, den 12. februar 2003