Der tjenestegjorde han til 1853, da han returnerte til sitt hjemlige Stradbally i Irland på grunn av dårlig helse. Men etter et år hadde helsen forbedret seg, så han tilbød sine tjenester til erkebispedømmet Dublin og utnevnt til kapellan i sognet Ss Michael and John i byen. En av hans medkapellaner var den velkjente historikeren p. Meehan. I 1880 ble han utnevnt til sogneprest og fikk ansvaret for sognene Sandymount og Ringsend, og han tjenestegjorde i St. Mary’s Star of the Sea i Sandymount til sin død. I denne kirken er det en minneplakett for O’Hanlon
noen få år senere ble ham medlem av metropolittkapittelet. Han var alltid interessert i irsk historie, spesielt irsk kirkehistorie, og mens han var i USA, skrev han An Abridgment of the History of Ireland og An Irish Emigrant’s Guide to the United States, ved siden av at han i The Boston Pilot publiserte en serie med lærde avhandlinger om den hellige erkebiskop Malakias av Armagh (ca 1094-1148) (Malachy).
I sine femti år i erkebispedømmet Dublin utga han en rekke verker av historisk og religiøs karakter, som biografier om de hellige Laurentius O’Toole av Dublin (ca 1128-80), Dympna av Gheel (d. 650?) og Oengus av Clonenagh («the Culdee») (d. ca 824), en «Katekisme av irsk historie», «Andakter for skriftemål og hellig kommunion» og «USAs irsk-amerikanske historie», redigerte Monk Masons «Historien om det irske parlamentet» og samlet materiale for en historie om Queen’s County. I sitt hjemlige grevskap huskes hans for sin History of the Queen's County i to bind, som dekker historien om Laois fra de tidligste tider til slutten på 1800-tallet. Han huskes også for sine dikt (under pseudonymet Lageniensis), spesielt sitt Land of Leix, sin samling av «Legender og dikt» av John Keegan fra Shanahoe, og de mange artiklene han skrev om «Gamle kirker i Leix» i The Irish Builder fra 1881 til 1888.
Han arbeidet i mange år på sitt sitt største verk, Magnum Opus, nemlig Lives of the Irish Saints (full tittel Lives of the Irish Saints: with special festivals, and the commemorations of holy persons), som måned for måned behandler de irske helgenene sortert etter deres minnedag, slik de var nedtegnet i de gamle martyrologiene. Verket ble påbegynt i 1846 og fullført kort før hans død i Sandymount i Dublin i 1905 (ni bind, Dublin, 1875-1905). Beklageligvis lar dette helgenene i årets tre måneder forbli udekket.
Hans verk er selvsagt et produkt av sin tid. Kannik O’Hanlon var en del av den nasjonalistiske og katolske fornyelsen i Irland på 1800-tallet, og uunngåelig er mye av den forskningen han henviser til, nå utdatert. Han skriver i en ordrik viktoriansk stil, som riktignok bidrar til verkets sjarm, men gjør lesningen en tålmodighetsprøve. Han trekker også ut noen av avsnittene med noe som bare må kalles fromt nonsens. Noen av de mange detaljene han tilbyr kan bidra mer til å skyggelegge enn å opplyse. På plussiden kommer at han er omhyggelig med å angi kilder, og siden han var svært dyktig i latin, kunne han lese alle kirkelige arkiver. Hans fyldige fotnoter kan være mer nyttige enn teksten, og han bruker dem til å smette inn noen av de mindre respektable historiene om helgenene. I alt er verket en svært nyttig ressurs for alle som er interessert i biografier om de irske helgenene.
Det er mulig å få tilgang til de ni bindene på Internett gjennom The Internet Archive, som også har O’Hanlons biografi om den hellige Brigida av Irland, hans bok om irsk folklore og en samling av hans dikt.
Dr. William Walsh, erkebiskop av Dublin (1885-1921), beskrev kannik O’Hanlon som en mann som arbeidet så hardt med sine pastorale plikter, at man undret seg over hvordan han kunne ha funnet tid til å skrive noe i det hele tatt, og som skrev så mye at man undret seg over hvordan han kunne ha gjort noe misjonsarbeid. Han sparte seg aldri og ble aldri avskrekket av noen vanskeligheter. Da manuskriptet til hans Irish American History ble ødelagt i 1898, skrev han om bindet med godt humør, et eksempel på mot for en mann som nærmet seg åtti. Rev. E. O’Leary, som skrev O’Hanlon’s nekrolog i The Kildare Archaeological Journal i 1905, beskriver ham som en «enkel, genial, hellig prest, med et varmt hjerte som aldri glemte en vennlighet».
Kilder: CE, askaboutireland.ie, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. desember 2011