Et foredrag holdt for Unge Voksne 1997 av p. Olav Müller SS.CC.
Litt repetisjon
La oss repetere litt av det vi allerede vet om New Age: Vi skal være på vei inn i en ny tidsalder. Bak denne tankegangen ligger hinduistiske forestillinger: Kosmos, evolusjonen, menneskehetens historie beveger seg ikke mot et gudgitt siste mål. Universet befinner seg i et evig kretsløp, som er delt inn i avsnitt. De store tidsaldrene strekker seg over milliarder av år. De korteste varer ca. 2000 år. Vi befinner oss nå i vendepunktet mellom to slike "korte" tidsaldre. Bak oss ligger Fiskens tidsalder. Den tok til ca. på Kristi tid, og befinner seg nå i sine siste krampetrekninger. Vi er på vei inn i Vannmannens tidsalder, som igjen vil vare ca. 2000 år.
Fiskens tidsalder var preget av dualisme, sterke motsetninger på alle områder: Bror menneske drepte bror menneske, folk førte kriger mot andre folk. Klasser kjempet mot hverandre. Mann og kvinne befant seg i en maktkamp. Det rådet filosofiske motsetninger mellom sjel og legeme, ånd og materie, Gud og verden. I Fiskens tidsalder var bevisstheten splittet og aggressiv.
I Vannmannens tidsalder vil vår bevissthet være mild og integral. Den vil se helheten, (det holistiske) i alle ting. Alle illusoriske motsetninger vil bli overvunnet. Vi vil se at alt er ett: Sjel og kropp er ett; mennesket og den ytre natur er ett; menneskeheten danner en enhet; jeg og du er ett; Gud og verden er ett; alt som eksisterer danner en stor åndsbeslektet enhet og helhet.
Bevegelsen New Age har ingen førere, ingen administrative, autoriserte ledere. Den utgjør et nettverk av bevisstgjorte personer, som på en stille, fredsommelig måte sprer sine tanker videre til andre søkende mennesker. Det tales om Den stille sammensvergelse. Den nye integrale bevissthet som vokser frem, vil gi oss "frelse". Den nye bevissthet i Vannmannens tidsalder vil forhindre naturkatastrofer. Den vil skape fred, fordragelighet, kjærlighet på vår jord.
Jeg vil ikke i dette foredraget komme inn på teorienes uholdbarhet. Jeg vil bare i korthet vise hvor overfladisk, ja, til sine tider direkte forførende newagere kan være når de henviser til tidligere bevegelse, religioner, ideologier, og i dem tror seg å finne åndsfrender og likesinnede. Saken er jo den at newagere ikke legger skjul på at bevegelsen har røtter i eldre og yngre filosofiske og religiøse strømninger. Dette lyder i første instans noe paradoksalt. For hvor blir det så av det nye som New Age propaganderer for. Vi får vel litt velment forstå New Age dit hen at enkeltmennesker og lokale grupperinger i tidligere tider har foregrepet lokalt den bevissthet som nå vokser frem globalt. Men det er i beskrivelsen av disse filosofiske og religiøse bevegelser fra tidligere tider newagere sjusker i fremstillingene og snur opp ned på deres egentlige intensjoner.
Bibelen og Jesus Kristus
Newagere mener å finne holdepunkter for sine tanker i Bibelen, men da tolket og forstått på gnostisk vis. Vi vanlige kristne - som er preget av Fiskens dualistiske bevissthet - har i 2000 år tolket Bibelen direkte, bastant - slik tekstene umiddelbart faller oss i øynene. Newagere med den nye holistiske bevissthet mener seg - som gnostikerne i ur- og oldkirken - å ha grepet Bibelens skjulte, okkulte og esoteriske mening. De henviser da også til en rekke gnostiske skrifter, som verserte mellom en del kristne og ikke-kristne grupperinger i ur- og oldkirken. Disse gnostisk inspirerte skrifter ble forkastet av Den katolske kirke da den på 300-tallet skulle fastsette den bibelske kanon (hvilke skrifter som er inspirert av den hellige Ånd). De ble vraket som ikke-inspirerte, fordi de gjennomgående stod i motsetning til den levende tro Kirken hadde forkynt i 300 år.
New Age benekter at Jesus har hatt en preeksistens hos sin himmelske Far før han ikledde seg den menneskelige natur og tok bolig iblant oss. Jesus ble født som et vanlig menneske som du og jeg. Så skal han i ung alder ha tilegnet seg esoterisk visdom hos essenerne, et lite jødisk samfunn ved Dødehavet. Deretter la han ut på en lang vandring til India hvor han suget til seg visdom fra hinduismens store mestre - Det hvite broderskap. Kristus har sterkere, mer intenst enn noe annet menneske ved erkjennelse (gnosis) blitt seg sin guddommelige natur bevisst.
Alle mennesker blir født med en guddommelig natur, Alle er vi guddommelige. Det som skjer er at vi under hverdagens mange gjøremål og distraksjoner mister kontakten med vårt sanne vesen og ikke lenger er oss bevissthet vår guddommelige dimensjon. Kristus «søkte Guds rike» inne i seg selv og ble seg bevisst at han var guddommelig. Alle kan vi oppleve denne «Kristusbevissthet» gjennom stillhet og meditasjon. Også vi kan som Kristus bli oss bevisst at vi er guddommelige.
I tråd med disse teorier trekker de den slutning at Kristus ikke har frelst oss ved sin kjærlighet - ved å bli menneske, ved sitt liv i lydighet mot Faderen, ved sin død og oppstandelse. Nei, han har frelst oss ved sin gnosis, sin erkjennelse, ved å gi oss et forbillede på hvordan man oppdager det guddommelige i seg selv. Når vi på samme måte som Jesus blir klar over at vi er Gud, da er vi forløste, frelste personer allerede her og nå, og behøver ikke å sette vårt håp til en fremtidig lykke i himmelen.. Da har vi - som ved erkjennelse har oppnådd frelse - himmelen allerede her på jorden.
De som ikke makter å realisere bevisstheten om sin egen guddommelige natur i dette livet, skal ikke fortvile, for de vil få en ny sjanse i det neste liv, når deres urene sjel etter døden kryper inn i en ny menneskekropp. Som en naturlig følge av New Ages lukkede verden hyller bevegelsen reinkarnasjonen, at sjelen etter døden reinkarnerer seg i en ny mennskekropp hvor den så får en ny sjanse til å «brenne opp sitt karma» Sjelevandringen vil ta ende den dag mennesket innser at det er guddommelig. Da blir det frelst inn i det moderne nirwana - den holistiske bevissthet i Vannmannens tidsalder.
Kristus har heldigvis stiftet en kirke med et læreembete, som i ur- og oldkirken avslørte det gnostiske falskneri av den bibelske sannhet, og avslører det samme falskneri i ny skikkelse i New Age: Kirken har i snart 2000 år forkynt en helt annen Kristus. Han er det guddommelige Ordet som har vært hos Faderen fra evighet av Han kom til oss «ovenfra». Han har frelst oss ved sin uendelige kjærlighet, ikke ved gnosis. Selv må vi vandre i troen på ham. Ingen kommer til tro ved navnebeskuelse. Troen er en overnaturlig gave gitt oss av Gud. For å bli frelst er betingelsen den at vi lever denne troen i kjærlighet til Gud og nesten. Ingen blir frelst ved egne anstrengelser. Gud frelser oss inn i en himmel, inn i en tilstand som er totalt forskjellig fra vår jordiske.
Indianerne
Innen New Age finner vi et intenst svermeri for indianernes kultur og tankeverden. I indianernes sterke naturfølelse øyner de den samme enhetsbevissthet som nå er i anmarsj ved inngangen til Vannmannens tidsalder. Også her er uvitenhet og overfladiske studier ute og går. New Age surfer her på en bølge av dårlig samvittighet som hele den vestlige verden føler på grunn av komkvisadorenes brutale erobring av indianernes territorier, den behandling den hvite mann ga dem og de grusomme kriger innvandrerne førte mot Amerikas urbefolkning. Den dårlige samvittighet er fullt berettiget. Men den fører lett til at pendelen svinger over i den motsatte ytterlighet. Den hvite mann fremstilles som den store djevel. Indianeren er det uskyldsrene naturbarn, preget av lutter godhet.
Billedet er svært unyansert. Studerer man f. eks. historie og kultur til Inkafolket og Aztekerne, får vi høre om krigersk ekspansjon, erobring og undertrykkelse av et lagdelt samfunn med rettsløse slaver nederst på rangstigen og en søkkrik adel på toppen. Hvor blir det av den enhet og kjærlighet som New Age taler om? Deres templer var fantastiske byggverk i marmor, prydet med sølv og gull. Men i disse templer ble det også ofret mennesker. Krigerens største ære var å melde seg frivillig som blodig offergave. Krigsfanger i tusentall ble lagt på alteret hvor offerprestene skar hjertet ut av brystet på dem.
Nå gjaldt dette selvfølgelig ikke for alle de tallrike indianerstammer antropologene har studert. Men generelt er det å si at gjenlevende indianerstammer av det 20. århundre, som lever i reservater og langt på vei er blitt amerikanisert, har like liten føling med sine forfedres kultur som vi nordmenn av i dag har med vikingene. Derfor er deres beskrivelser av den gamle indianerkulturen lite å stole på. Den berømte talen som indianerhøvdingen Seattle skal ha holdt for den store, hvite høvding i Washington, hvor han kritiserer den hvite manns miljøfientlige utbytting av Moder jord og fremstiller sine stammefrender som inderlig naturbundne «miljøaktivister» - denne talen viser seg å være et falskneri. Den er aldri blitt holdt. Men fortsatt lever den sitt frodige liv innen New Age og norske skolebøker.
New Age beundrer indianernes holistiske - altså helhetlige - syn på tilværelsen, altså dette at mennesker og dyr, himmel og jord, liv og død, flyter sammen til et helhetlig flettverk. Det bevegelsen imidlertid underslår er indianernes tro på den ene Gud - den store Ånd. Visst tror de på de mange småguder, som representerer naturkreftene, men også på den store Ånd, han som har hele skapningen i sin hule hånd og styrer alt. Den store Ånd er en personlig Gud, som indianerne bad til, sa du til og elsket. Denne monoteistiske troen på en transcendent og personlig Gud passer dårlig inn i newagernes panteistiske filosofi, hvor Gud og universet er identisk. I New Age flyter Gud og verden sammen til ensartet åndelig suppe, hvor Guds «du» - altså Guds person - drukner i et upersonlig hav. Gud er alt og alt er Gud.
Sjamanismen
New Age svermer i samme forbindelse med sjamanismen. Vi finner sjamaner hos indianerne i Syd- og Nordamerika. De ble holdt høyt i ære hos våre hjemlige samer. Sjamanismen var svært utbredt blant nomadefolk i Sibir. Ja, sjamaner finner vi faktisk hos alle primitive folkeslag hvis vi også kaller medisinmannen en sjaman.
I dag kan man gå på sjamankurs i Oslo hvis man ønsker det. Den urbaniserte samen Ailo Gaup kan under et weekend kurs i sjamanisme ta oss med på en reise til åndeverdenen - over og under oss - akkompagnert av sjamantrommen hans.
Eller det er reisende «sjamaner» fra Amerika som besøker Norge og for god betaling holder korte kurs for normenn, som i løpet av utrolig kort tid finner frem til sine «kraftdyr» og vandrer i underverdenens åndelabyrint og finner løsning på alle mysterier. Igjen er det naivitet og manglende kunnskaper som er ute og går. Rike forretningsfolk, representanter for nyetablerte industribedrifter sender sine dyktigste, karrierebevisste ansatte til sjamankurs, for at de ved indre fordypelse skal bli enda mer effektive i sitt arbeid. Det er altså egennytten - den helt selviske egennytten - som motiverer nåtidsmennesket til å delta på disse kursene.
Hos de opprinnelige, ekte sjamaner må selviskheten vike fullstendig for tjenende uselviskhet. Den unge mann som blir utvalgt av stammens eldste til å bli sjaman, må utmerke seg med spesielle evner, ikke minst ved en klanderfri moralsk livsførsel. Den vordende sjaman må slite seg gjennom årelange forberedelser som inkuderer faste og avhold fra alle adspredelser. Han må bestå prøver som setter hans liv i fare. Den amerikanske sjaman må lære seg å bruke det narkotiske stoffet «meskalin» for å komme i ekstase. Han skal tjene stammen ved å reise ned i underverdenen, hvor han skal «hente opp» sjeler som er syke. Ved sine skyttelreiser mellom den nedre og øvre åndeverden skal han tjene stammen ved å skape balanse i naturen, så hans stammefrender ikke omkommer av tørke, flom, hunger, naturkatastrofer, mangel på byttedyr. Han skal tjene stammen ved å helbrede de syke, spå riktig om fremtiden, vise retning til byttedyrene o.s.v.. Til syvende og sist er han en tjener for den store Ånd, som vil menneskene vel. - Hvor totalt forskjellig blir så ikke newagernes forståelse og praktisering av sjamanismen. Hos dem blir jo den ekte sjamanismens «bevegelse» fra seg selv til medmennesket og fra medmennesket til Gud pervertert til en bevegelse kun innover i seg selv - kun til egen fordel.
Mystikk
Innen New Age bevegelsen er det mye tale om mystikk. Det er så utrolig mye de forbinder med dette begrepet. Parapsykologiske fenomener får betegnelsen mystikk. Når en person føler en sterk dragning mot naturens skjønnhet, er hun en naturmystikker. Når noen er så heldig å få en såkalt peekexsperience - opplever seg selv som ett med naturen - da dreier det seg selvfølgelig om mystikk.
Svært mye av det New Age holder for mystikk vil jeg betegne som mystifikasjon - særlig når det dreier seg om okkulte fenomener. Newagere kan fortelle at den kristne kirke har forfulgt mystikere gjennom alle århundre. Det er en grunnfalsk beskyldning. Den katolske kirke har fra sin første grunnleggelse av Jesus Kristus og frem til i dag hatt hundrevis av mystikere, som har satt dype spor etter seg i samtidens både religiøse og profane liv. Tenk bare på Augustinus, Frans av Assisi, Bernhard av Clervaux, Katarina av Siena, Teresa av Avila, Teresa Av Lisieux og mange, mange flere. Den katolske kirke har også ivaretatt en rik og mangholdig litteratur om mystikk, skrevet av teologer og hellige kvinner og menn som var vel bevandret i den kristne mystikk. Når mystikere skal skildre sine opplevelser, får de store vanskeligheter med å sette ord på erfaringer som vanskelig kan uttrykkes med ord. De kan da lett og mot egen hensikt komme til å bruke ord og vendinger som minner om panteisme (gud er alt og alt er gud). Slike talemåter blir da kritisert av Kirkens teologer eller den riktige forståelse forklart for den uinnvidde leser.
På denne måte har Kirken bevart og rendyrket - ikke bare naturmystikken (enhetsmystikken) - men også gudsmystikken, ja, fremfor alt den. Den kristne mystiker opplever ikke at hans personlige jeg forsvinner som en dråpe i altets hav, altså slutter å eksistere. Mystikeren står i sine visjoner alltid som et elskende jeg overfor et elsk-verdig du, som er Gud selv. Guds plan med mystikerne er å gjøre dem så lik Kristus at de sammen med ham blir trukket inn i bønnen til og tilbedelsen av Faderen. Av det jeg hittil har vært inne på er det nærliggende å hevde at New Age forveksler mystikk med mystifikasjon og lukker øynene for den 2000 årige kristne mystiske tradisjon.
Feminisme
New Age-bevegelsen går sterkt inn for feminisme. I Fiskens tidsalder - sier de - var det de maskuline egenskaper som rådet grunnen som aggressivitet, trang til å undertrykke, utbytting, den krigerske fremferd, en ensidig satsing på forstanden, det rasjonnelle på bekostning av det mer feminine intuitive, mottagende. De støtter seg her på de taoistiske begreper Yin og Yang, som vekselvist styrer universet. Yang står for det ekspansive, aggressive og utfordrende. Yang er altså beslektet med det maskuline. Yin står for det mer sammenfattende, mottagende. Yin skulle altså være mer beslektet med det feminine.
I Fiskens tidsalder var Yang det dominerende prinsipp. I Vannmannens nye tidsalder vil Yang trekke seg tilbake til fordel for det mer feminine Yin. Så i Vannmannens tid vil de kvinnelige sider ved livet få råde. Vi vil satse mer på kjærlighet, omsorg, varme, intuisjon, følelser. Ja, dette er drømmen til New Age.
I tråd med denne oppfatning har feminismen fått et veldig oppsving innen New Age. Og det er vel og bra. Vi har i tidligere tider vært altfor mannsorientert og mannsdominert både i samfunn og kirke og er det til dels fortsatt. Slik skal vi bare glede oss over at vår nåværende pave tar opp kvinnespørsmålet både i rundskriv og i brev hvor han henvender seg direkte til kvinnene.
Men spørsmålet er om ikke feminismen innen New Age er på avveier og fører til det motsatte av personlig emansipasjon for kvinnen. Et nytt, intenst studium av kvinnelige guddommer har sett dagens lys i de siste tiår. Kvinnelige teologer og newagere har fordypet seg i det religiøse liv, slik det utfoldet seg i Nære-Østen og Europa frem til for ca. 6500 år siden. Da menneskene ennå levde på jeger- og sanker stadiet, men også lenge etter at de ble fastboende, dyrket de kvinnelige guddommer. Men - som Bjørg Vindsethmo uttrykkelig påpeker i sin bok Sjelen som turist - deres gudsdyrkelse gjaldt gudinnen. Deres gudsdyrkelse var altså et møte med det hellige - den transcendente gud(inne), utenfor dem selv. Det som imidlertid har skjedd innen radikal feminisme av i dag er en pervertering av denne opprinnelige, hedenske tilbedelsen av Den store gudinnen. For nå er det ikke lenger Den hellige moder utenfor dem selv feministene tilber. Nei, de har vendt gudsdyrkelsen innover mot sitt høyst ufullkomne ego. De dyrker det «guddommelig» kvinnelige i seg selv. Så - den opprinnelige tilbedelsen av den kvinnelige guddom er blitt pervertert til kvinnelig selvdyrking. Vi møter i dag intellektuelle, høyt utdannede kvinner, som dyrker seg selv som gudinner, som danser i ring når fullmånen lyser på den nattsvarte himmel, som gjenopplever den paradisiske tilstand som hersket på jord før den onde, krigerske mannen overtok styre og stell i samfunn og familie.
I denne forbindelse skal vi heller ikke glemme de moderne hekser som søker å konstruere en ny religion for dagens kvinner. Sol- og månefester feires med ritualer hentet fra de nordamerikanske indianerstammer. Overgangsfaser i kvinnens liv markeres på lignende måte.
Om all denne irrasjonelle selvdyrking av det kvinnelige tjener kvinnens emansipasjon kan man trekke i tvil. Jeg vil heller tro at kvinners og menns felles kamp for kvinnelig likestilling og likeverd bør ha både feminine og maskuline elementer i seg. Både nøktern ratio og irrasjonell intuisjon er på sin plass når kvinners stilling i samfunn og kirke skal evalueres. Tross alt er - for å holde oss til New Ages egen terminologi - de taoistiske krefter Yin og Yang komplementære. De utfyller og «respekterer» gjensidig hverandre.
Siden denne irrasjonelle feminismen blir hyldet av New Age vil jeg atter en gang peke på sjusk i bruk av kilder - en pervertering av det opprinnelig religiøse til navlebeskuende selvdyrking.