Vatikanet - KI (CWN/KAP) - Det grunnleggende budskapet ved pave Johannes Paul IIs besøk i Egypt mellom 24. og 26. februar vil være betydningen av De ti bud som grunnlaget for forståelsen av menneskerettigheter og som den egentlige standard for menneskelig moral.
Tjenestemenn i Vatikanet har understreket at når paven foretar sin 90. reise utenfor Italia siden begynnelsen av hans pontifikat, skal fokus være på hans besøk til Sinaifjellet, selv om han vil tilbringe de første dagene i Kairo. Planleggerne forklarer at hele grunnen til besøket er å oppfylle pavens mål om å foreta en åndelig valfart i løpet av Jubelåret 2000 og besøke de stedene som er knyttet til Frelseshistorien. Dermed vil høydepunktet under besøket i Egypt være dagen ved Sinaifjellet, hvor Moses mottok kallet fra Gud.
I sine offentlige opptredener i Kairo vil paven legge vekt på at De ti bud danner grunnlaget for naturretten. Han vil understreke at disse budene utbredte lyset fra Den guddommelige åpenbaring i menneskenes bevissthet og tillot menneskeheten å begynne å etablere et forhold til Gud. Paven vil påpeke at budene som basis for alle menneskelig morallover også utgjør en passende plattform for dialog med troende av ulike religioner. Pavens reise vil ha en sterk økumenisk komponent, og hans reise til Sinaifjellet vil ende med en Ordets gudstjeneste i det gresk-ortodokse Katarinaklosteret i fjellsiden.
Pavens besøk til Egypt vil starte om ettermiddagen torsdag den 24. februar, når han ønskes velkommen til Kairo av Egypts president Hosni Mubarak i en utendørs seremoni. Deretter vil han ha et privat møte med presidenten. Dette vil bli deres sjette møte - alle de tidligere har funnet sted under Mubaraks besøk i Roma. Det er ikke planlagt noen formelle offentlige taler ved den korte velkomstseremonien, fordi Vatikanet ønsker å redusere de politiske aspektene ved reisen «til et minimum» for å aksentuere reisens karakter av åndelig valfart. Men under samtalene med president Mubarak er hovedtemaet fredsprosessen i Midtøsten, og de kommer nok også til å samtale om Jerusalem-spørsmålet og generelt religionenes bidrag tilharmoni og utvikling i samfunnet og mot ekstremisme og terrorisme.
Fra flyplassen vil paven reise til Kairo og residensen til pave Shenouda III, lederen for den koptisk-ortodokse kirke med offisiell tittel «pave av Alexandria og patriark av St. Markus' sete i Kairo». Residensen til denne ortodokse lederen finnes i et kompleks som inkluderer patriarkatkatedralen St. Markus, som æres som grunnleggeren av kristendommen i Egypt. Relikviene av den hellige Markus, som hadde vært oppbevart i Venezia i en årrekke, ble levert tilbake til den koptisk-ortodokse kirken av pave Paul VI (1963-78).
Pave Johannes Paul IIs besøk i Egypt vil være hans første til et sete for en «pre-kalkedonsk» kirke - det vil si en ortodoks kirke som skilte seg fra Roma etter Det 4. økumeniske konsil i Kalkedon i 451. Den koptisk-ortodokse kirken hevder nå å omfatte de fleste av Egypts 4 millioner kristne. I sine samtaler med pave Shenouda ventes pave Johannes Paul II å ikke bare legge vekt på sitt ønske om kristen enhet, men særlig behovet for enhet mellom de kristne i Midtøsten. Egypts koptiske kristne sammen med katolikker og ortodokse har vært under press fra landets muslimske majoritet og har ved enkelte anledninger vært utsatt for vold fra det lille mindretallet av muslimske ekstremister. Paven vil også hylle den egyptisk kristendommens rike tradisjoner, som inkluderer arven fra de hellige Markus, Athanasius, Kyrillos og Katarina av Alexandria, og ørkenfedrene som grunnla den monastiske tradisjonen. Av møtet med pave-patriark Shenouda venter Vatikanet nye impulser for den nåværende noe besværlige økumeniske dialogen mellom de to kirkene.
Etter besøket hos den koptisk-ortodokse paven vil den romerske paven besøke Storsjeik Mohammed Sayed Tantawi, lederen for det berømte Al-Azhar-universitetet og den ledende åndelige autoriteten for sunnigrenen av islam. Al-Azhar-universitetet ble grunnlagt i 970 og er kanskje det viktigste læresenteret i den islamske verden. Imamene, de åndelige lederne, i den sunnimuslimske verden gjennomgår sin opplæring der. Derfor er møtet mellom pave Johannes Paul II og sjeik Tantawi sett på som et spesielt viktig øyeblikk i den katolsk-muslimske dialogen. Vatikanets kontakt med de lærde ved Al-Azhar startet offisielt for bare to år siden. Tantawi regnes som en ortodoks muslim, men han avviser bestemt all form for aggressiv fundamentalisme. I Vatikanet tilskriver man en forsiktig vitenskapelig dialog stor betydning stilt overfor de kristnes mange problemer i muslimske land.
Etter møtet med sjeiken vil paven reise til residensen for den pavelige nuntius i Kairo, hvor han vil tilbringe natten.
Fredag den 25. februar vil paven feire messe for Kairos katolikker på en idrettsstadion. Kairos koptisk-katolske katedral rommer bare 2.000 mennesker, og man bedømte at det ville være for lite. Messen feires i henhold til den latinske ritus, men katolikker av alle andre riter som er representert i Egypt - koptiske, bysantinske, maronittiske, syriske, armenske og kaldeiske - er invitert til å delta og å bære sine egne spesielle klær for å understreke enheten mellom de katolske kirkene på tvers av ulike riter. Det store flertallet av Egypts 220.000 katolikker er medlemmer av den koptisk-katolske kirke, som har vendt tilbake til full kommunion med Roma, men har beholdt den koptiske liturgiske tradisjonen. Den koptisk-katolske kirke ledes av patriark Stefanos II Ghattos, som vil koncelebrere messen.
Etter messen vil paven spise lunsj med de katolske biskopene av Egypt. Senere på dagen vil han dra til den koptisk-katolske katedralen Notre Dame (Vår Frue av Egypt) for en økumenisk gudstjeneste med katolske, koptisk-ortodokse, gresk-ortodokse, anglikanske og protestantiske ledere. Senere på ettermiddagen vil paven holde en tale på et økumenisk møte i kapellet til det inter-rituelle høyere presteseminaret St. Leo den Store i Kairo og møte representanter for andre kirker, katolske og ortodokse (inter-rituell vil si for studenter av ulik ritus).
Lørdag den 26. februar blir reisens høydepunkt, og da vil paven endelig foreta sin valfart til Sinaifjellet. Etter en privat messe i det apostoliske nuntiaturet vil han fly fra Kairo med helikopter og blir ønsket velkommen av den ortodokse biskop Damianos, lederen for Katarinaklosteret, som ligger nesten 1.500 meter over havet ved foten av det 2.285 m høye Moses-fjellet (Jebel Musa) og stammer fra år 527. Der vil paven be ved stedet som tradisjonelt menes å være stedet hvor Moses så den brennende busken og ble kalt til å lede Guds utvalgte folk. I tidligere år ville nok den sportslige paven med begeistring ha gått opp de 3.750 granitt-trinnene til toppen av fjellet, hvor Moses etter tradisjonen mottok fra Gud de to steintavlene med De tid bud. Men pavens alder og hans vanskeligheter med å gå gjør dette umulig, og på toppen av fjellet med et kapell ved siden av en liten moske kan ikke noe helikopter lande.
Katarinaklosteret har sin egen rike historie. Opprinnelig var det tilknyttet patriarkatet i Jerusalem, så klosteret var hovedsakelig uavhengig fra innflytelsen fra den bysantinske verden i århundrer, og det forble i union med Roma til etter Konsilet i Firenze i 1439, som kalles Det 17. allmenne konsil (Basel - Ferrara - Firenze). Til denne dag blir abbeden for klosteret ordinert av patriarken av Jerusalem. Klosteret huser også en av verdens mest fremragende samlinger av gamle manuskripter og bysantinske ikoner. Ikonene der overlevde billedstormen på 600-tallet som nesten de eneste. Munkene steller også den stadig voksende «brennende» tornebusken
Etter besøket i klosteret vil paven feire en ordets gudstjeneste i en olivenlund utenfor klostermurene ved foten av fjellet Horeb - et annet bibelsk navn på Sinaifjellet. Vatikanet beklager at det ikke blir noe av et ønsket møte med muslimer og jøder med et tilbakeblikk på de tre religionenes felles historie. Etter den økumeniske bønnegudstjenesten vil paven fly tilbake til Kairo med helikopteret. Derfra flyr han videre hjem til Roma. En måned senere - fra 20. til 26. mars, vil paven fortsette sin jubileumsvalfart: Først til Jordan og Nebo-fjellet, hvor Moses døde før han kom frem til det lovede land, og senere i Israel og de palestinske selvstyreområdene, hvor Jesus virket.
Catholic World News 21. februar og Kathpress 22. februar 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)