| Se også: |
|---|
Tildeling av ny biskop
Den største begivenheten i år 2007 i Tromsø stift blir antagelig pavens bispeutnevnelse til Tromsø, samt forutgående kandidatutvelgelse og etterfølgende bispeordinasjon.
Slik bør det også være. For etter katolsk oppfatning er bispedømmet den grunnleggende enhet i Kirken. Og dette konstitueres av biskopen. At man blir ordinert til dette oppdrag (til forskjell fra f. eks. det spesielle oppdrag som sogneprest), viser at det dreier seg om en tjeneste gitt fra Gud. Må Gud også være den som leder oss i prosessen frem til bispeordinasjonen!
Mange personer vil være delaktige i prosessen, ja, faktisk har hele Guds folk her hos oss et ansvar. Det viktigste allmenne ansvar er å be om Guds opplysning og veiledning. Derfor bør vi be regelmessig. Forbønnen når sitt høydepunkt under bispeordinasjonen der menigheten påkaller de hellige (be for oss) mens den blivende biskop ligger rett ut på kirkegulvet.
Mange skal også være med på å trekke frem og vurdere ulike bispekandidater. Et viktig mål må være at den biskop vi får, er best egnet til å lede Kirken her hos oss. Men heller ikke må vi glemme at han skal inngå i bispekollegiet som sammen med paven leder verdenskriken. Derimot er personlig ambisjoner selvfølgelig irrelevante.
Prosessen skjer i følgende skritt:
Første skritt er tatt for lengst. Det består i å sette opp en generell liste over aktuelle bispekandidater for Tromsø stift. En slik hemmelig liste eksisterer nemlig til enhver tid. Den blir laget og mer eller mindre årlig fornyet og justert av Den nordiske bispekonferanse. Biskop Goebel har helt sikkert hatt en vesentlig innflytelse på utarbeidelsen av den generelle kandidatliste for Tromsø stift.
Annet skritt blir for øyeblikket tatt. For dette og det neste skritt er det den apostoliske nuntius (pavens ambassadør eller sendemann til Norge) som har hovedansvaret. Det er for tiden erkebiskop Giovanni Tonucci, en italiener født i 1941 som tidligere har tjenestegjort i det pavelige diplomati i Vatikanet, Kamerun, Storbritannia, Jugoslavia, USA, Bolivia og Kenya. I de to sistnevnte land har han som nuntius forestått flere bispeutvelgelser. Bispeutvelgelsen til Tromsø er den første som han i sin helhet forestår i Norden. Han ble utnevnt til nuntius hos oss 16. oktober 2004, og 2. februar 2005 ble han mottatt av kong Harald V i høytidelig audiens i forbindelse med avleveringen av pavens akkreditiv. Nuntius holder til i Stockholm. Erkebiskop Tonucci besøkte Nord-Norge to ganger i 2006.
Dette skritt består i å "sondere terrenget", dvs. kartlegge stiftet vårt samt forsøke å tegne et bilde av den biskop som her vil være mest passende. I denne anledning kommer erkebiskop Tonucci til Tromsø 17. januar og ønsker å treffe relevante prester og ordensfolk.
Videre består skrittet i å se seg om og høre seg for etter relevante bispekandidater. Her vil naturligvis kandidatlisten nevnt under "første skritt" være relevant. Men nuntius er slett ikke bundet av den. Det er ikke anledning til å "søke" på bispeembetet eller "melde seg" som interessert.
Tredje skritt består i å skaffe til veie grundig informasjon om f. eks. tre aktuelle kandidater slik at de kan "siktes" fra alle kanter. Mange spørsmålsstillinger skal besvares så omfattende som mulig. Her vil nuntius innhente uttalelser fra en rekke personer som kjenner de aktuelle kandidater. Disse skal svare ut fra egen innsikt og ikke diskutere spørsmålene med andre. De aktuelle kandidater blir ikke orientert om at de er aktuelle.
Fjerde skritt består i at nuntius oppsummerer det som han har funnet ut, og sender frem til Vatikanet en såkalt "ternus", dvs. begrunnet innstilling vedrørende tre aktuelle kandidater.
Femte skritt og de neste skritt tas i Bispekongregasjonen i Vatikanet, dvs. i det "departement" som har med bispedømmeledelsene rundt om i verden å gjøre. Kongregasjonen ledes av en prefekt, nemlig kardinal Giovanni Battista Re, en italiener født i 1934, og har ca. 30 kardinal- og bispemedlemmer. Noen bor i Roma, andre rundt om i verden. De som for til enhver tid måtte oppholde seg i Roma, kommer sammen til møte ukentlig. I tillegg har kongregasjonen et embetsverk som arbeider permanent.
Embetsverket begynner med å gjennomgå ternusen fra nuntius og innhente ytterligere informasjon om de aktuelle kandidater. Man vil f. eks. spørre seg for ellers i Vatikanet om det finnes innvendinger mot kandidatene.
Nye kandidater kan nok også dukke opp i Vatikanet.
Sjette skritt tas når et av Bispekongregasjonens kardinal- eller bispemedlemmer går gjennom materialet og avgir sin innstilling i et foredrag under et møte i kongregasjonen. Det vil føre frem til det endelige forslag til ny katolsk biskop i Nord-Norge.
Sjuende skritt tas når Bispekongregasjonens prefekt møter i audiens hos paven (hver lørdag) og har med seg forslaget til ny biskop med en meget kortfattet begrunnelse. Vanligvis utnevner paven straks den foreslåtte. Men det kan forekomme at han ønsker å tenke litt nærmere over saken, og i noen tilfeller kommer han i stedet selv med et helt annet forslag. Saken vil i så fall bli behandlet på nytt.
Åttende skritt tas etter utnevnelsen. Den utnevnte vil da få beskjed om at pave Benedikt XVI har utnevnt ham til biskop-prelat av Tromsø, og han blir spurt om han tar imot utnevnelsen. Svarer han "ja", blir det gjort nærmere avtale om offentliggjørelse av utnevnelsen.
Niende skritt består i selve bispeordinasjonen. Den må finne sted innen tre måneder etter utsendelse av utnevnelsesskrivet.
Alt det første økumeniske konsil, kirkemøtet i Nikea (325), holdt frem at nabobiskopene skulle møte frem og legge sine hender på den nye biskop. Dette utvirker og uttrykker at han opptas i bispekollegiet som går tilbake til apostelkollegiet, og som av Kristus er gitt den autoritet og de gaver ved hvilke Kirken ledes lokalt og sentralt. Håndspåleggelsen forbindes alltid med bønn og finner sted under en stor høymesse der hele vårt bispedømme stiller oss bedebde om vår nye biskop.
Bispeordinasjonen vil helt sikkert bli den viktigste katolske messe i Nord-Norge siden paven besøkte oss i 1989. Vi må regne med en rekke gjester utenfra (offentlige myndigheter, andre kirkesamfunn, utlandet, venner og bekjente).
I og med bispeordinasjonen tar den nye biskop vanligvis bispedømmet "i besittelse" og har derved myndighet og ansvar som biskop her. Fra da av skal hans navn alltid nevnes i eukaristibønnen under messer i bispedømmet. Og samtidig opphører bispedømmeadministratorens oppdrag.
Sammenligner vi utvelgelsesprosessen for en biskop i Den katolske kirke med tilsvarende prosess i Den norske kirke, er det tre ting som slår en:
Mens den katolske prosess er "konserverende", er den norske lutherske prosess "opinionsinfluert". Dette er en naturlig konsekvens av forskjellig kirkesyn. En katolsk biskops første oppgave er å "ta vare på" den tro som er overgitt Kirken (jf. 1. Tim. 6, 20). Troens utvikling skjer ved livet i Kirken, ikke ved at biskoper med alternative læreoppfatninger utnevnes. Når Den norske kirke primært forstår seg som en åpen folkekirke der alle døpte er likestilte medlemmer, er det naturlig at den alminnelige opinion i form av mediefolk, kjendiser, politikere, lobbyer mv. øver innflytelse på bispeutvelgelsen.
Mens den katolske prosess er målrettet, er den norske lutherske prosess mer vilkårlig. Førstnevnte prosess styres ovenfra helt med henblikk på pavens ønskede og endelige avgjørelse. Sistnevnte prosess inneholder en rekke avstemminger som legger til rette for sprikende tolkninger, noe som ofte brukes og utnyttes på ulike måter av dem som senere kommer inn i prosessen.
Den katolske prosess er mye mer lukket enn den norske lutherske. Det er nok dels en følge av de ovenfornevnte forhold og dels en konsekvens av ulike forvaltningskulturer. Dokumentene fra årets utnevnelse til Tromsø vil først om kanskje 70 eller 80 år bli offentliggjort av Vatikanet.
Tromsø, 3. januar 2007
Bispedømmeadministrator i Tromsø stift