Grønt lys for nye hellige og salige

Vatikanet - Fredag den 1. juni 2007 mottok pave Benedikt XVI Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal José Saraiva Martins CMF, i en privat audiens. Under audiensen ga paven kongregasjonen autorisasjon til å promulgere sytten nye dekreter:

Det er godkjent mirakler på forbønn av to salige, noe som åpner veien for snarlige helligkåringer. Det gjelder:

• den salige Alfonsa Muttathupandathu (1910-1946), indisk ordenssøster fra «Klarissesøstrene av den hellige Frans' regelbundne tredjeorden» (Ordo Sancti Francisci - OSF), saligkåret den 8. februar 1986 i Kottayam i Kerala.
• den salige Narcissa Martillo Morán (1832-1869), legkvinne med tilnavnet «av Jesus» (de Jesús), mystiker, født i Ecuador og død i Peru, saligkåret den 25. oktober 1992.

Det er også godkjent mirakler på forbønn av fire ærverdige, noe som åpner veien for snarlige saligkåringer. Det gjelder:

• den ærverdige Antonius Rosmini (1797-1855), italiensk prest og grunnlegger av kongregasjonene rosminianerne eller «Kjærlighetens institutt» (Institutum Caritatis - IC) og «Søstre av Forsynet»
• den ærverdige Maria Merkert (1817-72), tysk ordenssøster (født i Preussen, det nåværende Polen), medgrunnlegger og første generalsuperior for Elisabethsøstrene (Congregatio Sororum a Sancta Elisabeth - CSSE).
• den ærverdige Josefa Hendrina Stenmanns (1852-1903), tysk ordenssøster, medgrunnlegger av «Misjonsselskapet av Den Hellige Ånds tjenerinner» (Congregatio Missionalis Servarum Spiritus Sancti - SSpS), også kalt Steyler Missionsschwestern (med den hellige Arnold Janssen SVD og den salige Helena Stollenwerk SSpS).
• den ærverdige Celestina Donati (1848-1925), italiensk ordenssøster, grunnlegger av kongregasjonen «Fattige døtre av St. Josef av Calasanz» (Congregazione delle Figlie Povere di San Giuseppe Calasanzio).

Martyriet til 316 personer som er drept «av hat til troen» (in odium fidei) er også anerkjent, noe som kan lede til snarlig saligkåring:

• Guds Tjenere Peter Kibe Kasui, prest SJ, og hans 187 ledsagere, prester, ordensfolk og legfolk, drept i Japan mellom 1603 og 1639
• Guds Tjenere Avellino Rodríguez Alonso, prest OSA, og hans 97 ledsagere fra augustinerordenen samt seks ledsagere fra sekularpresteskapet i bispedømmene Albacete, Cuenca og Malaga, drept under Den spanske borgerkrig i 1936
• Guds Tjenere Emmanuela Arriole Uranga, ordenssøster, og hennes 22 ledsagere, drept under Den spanske borgerkrig i 1936
• Guds Tjener Frans Jägerstätter (1907-43), østerriksk legmann, henrettet i Berlin fordi han nektet å gjøre militærtjeneste for nazistene

I tillegg har syv personer blitt erklært Venerabilis («Ærverdige»), noe som betyr at bare et mirakel på deres forbønn gjenstår før de kan saligkåres:

• Guds Tjener Johannes Baptist Arista CO (1863-1920), italiensk biskop og oratorianer
• Guds Tjener Johannes Josef Lataste OP (1832-69), fransk prest og dominikaner, grunnlegger av en dominikansk søsterkongregasjon
• Guds Tjener Frans Maria Pérez PSDP (1861-1937), italiensk ordensbror i kongregasjonen Fattige tjenere av det guddommelige forsyn (Don Calabria)
• Guds Tjenerinne Maria Karina Lavizzari (1867-1931), italiensk ordenssøster i kongregasjonen Suore Benedettine dell'Adorazione del Ss.mo Sacramento e della Perpetua Riparazione
• Guds Tjenerinne Maria Fidelis Weiss (1882-1923), tysk fransiskansk ordenssøster
• Guds Tjenerinne Armida Barelli (1882-1952), italiensk medgrunnlegger av Istituto delle Missionarie della Regalità di Nostro Signore Gesù Cristo
• Guds Tjenerinne Cleonilde Guerra (1922-49), italiensk legkvinne

Den ærverdige Maria Merkert (1817-72) ble født i Neisse i Schlesien, som da tilhørte Preussen, men som nå er Nysa i Polen. Hun var medgrunnlegger og første generalsuperior for Elisabethsøstrene, som også virker i Norge og har en lang og ærerik historie her (se egen nyhetsmelding).

Den ærverdige Frans Jägerstätter var en østerriksk legmann som ble overbevist om at han ikke kunne støtte nazistenes krigsinnsats og fortsatt være katolikk. Han ble stilt for retten for Det tyske rikets militærtribunal, hvor han ble kjent skyldig i å ha skadet krigsinnsatsen og ble dømt til døden. Den 9. august 1943 ble han halshogd i fengselet i Brandenburg an der Havel i Berlin.

Han ble i Østerrike ikke anerkjent som offer for politisk motstand etter Opferfürsorgegesetz (OFG). Myndighetenes begrunnelse var at desertering er straffbart i alle verdens hærer. I 1946 ville hans sogneprest skrive en artikkel i Linzer Kirkenzeitung om «Tilfellet Jägerstätter», men biskop Joseph Fließer forbød offentliggjøringen. Han sa at han så på dem som i heroisk pliktoppfyllelse ble på sin post i overbevisning om at det var Guds vilje, som større helter. Men flere og flere østerrikere begynte å se på den «religiøse fanatikeren» som en nasjonalhelt. I 1997 opphevet Berliner Landgericht dødsdommen etter søknad fra fru Franziska Jägerstätter og døtrene.

Frans Jägerstätter var ikke pasifist og ville nok ha avtjent verneplikten i den østerrikske hæren, men han ville ikke gå i krigen for nazistene og Hitler. Noen ser ham i den kristne tradisjon av bellum iustum, den rettferdige krig, mens andre betrakter ham i den religiøse tradisjon til pasifismen hos en Frans av Assisi.

En som ikke ble erklært «ærverdig» i denne omgang, er pave Pius XII (1939-58). Det betyr at pave Benedikt XVI ennå ikke har undertegnet dekretet om den avdøde pavens «heroiske dyder» som Kongregasjonen for helligkåringer vedtok den 8. mai i år.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (1. juni 2007)